«Det grønne skiftet», og skogbrukets betydning i den forbindelse, var et sentralt tema på årets Skog og Tre-konferanse.
– Fremtiden er fornybar, den er grønn – og skogen er en vesentlig del av løsningen, sa administrerende direktør i Det Norske Skogselskap, Trygve Enger, til forsamlingen, før han ønsket alle velkommen til årets viktigste møteplass for skog- og trenæringen.
Den årlige Skog og Tre-konferansen er en viktig møteplass for næringen. (Foto: Runar F. Daler).
– Skal vi lykkes med «det grønne skiftet» er vi nødt til å utnytte de mulighetene som ligger i skogen. Og som FNs klimapanel har konkludert med så må vi hogge mer, plante mer og bruke skogen på nye måter, dersom vi skal nå togradersmålet, sa han. (Togradersmålet ble vedtatt ved FNs klimatoppmøte i 2009, og sier at den globale temperaturen i 2100 skal være maks to grader høyere enn ved førindustriell tid, ofte satt til 1850, red.anm.)
Mer enn olje
Lederen for Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), som erstattet både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre som hovedinnleder, fulgte opp om klimaet og skogbrukets betydning.
– Det er jo ikke noe gøy å være nummer tre på prioriteringslisten, men når de to andre er nåværende og kanskje kommende statsminister, så er det vel greit, innledet han, til lett humring fra salen.
– Det er ikke rett, som mange sier, at det er olje og gass som har gjort Norge til et rikt land. Olje og gass har gjort Norge til et styrtrikt land, men vi har jo bygd dette landet på forvaltningen og bruken av vannkraft, fisk, skog og andre naturressurser. Og selv om skogbruket har en lang og viktig historie i Norge, så mener vi det er en næring som har fremtiden foran seg, sa han.
– Det er ingen motsetning mellom en god næringspolitikk og en god miljøpolitikk, sa Geir Pollestad (Sp), leder for Stortingets næringskomité. (Foto: Runar F. Daler)
Må tas grep
Pollestad slo fast at det ikke er nødvendig å velge mellom økonomisk vekst og klimakutt. Med riktig politikk kan man få til begge deler.
– Det er ingen motsetning mellom en god næringspolitikk og en god miljøpolitikk. Det må vi ha klart for oss. Vi klarer ikke det grønne skiftet kun drevet av idealisme. Skogen og skogbruk er en del av både miljøpolitikken og næringspolitikken. Men for at skogbruket skal bli en framtidsnæring og en viktig del av det grønne skiftet må næringen selv ville noe, og vi må ha politikere som har mot til å ta de grepene som er nødvendige. For dette kommer ikke av seg selv, slo han fast og viste til eksempler på politiske grep som har fått positive miljøkonsekvenser tidligere.
– Se på alle Teslaene. Det er klart at politiske virkemidler kan gi kraftfulle resultater. Det offentlige er en stor innkjøper. Jeg mener det er kjempeviktig at man er innovative og stiller krav. Offentlige innkjøp handler imidlertid i litt for stor grad kun om pris, og tar for lite hensyn til livsløpskostnader og klima. Jeg synes det er strålende at f.eks. Avinor tar et ledende klimaansvar og satser på biodrivstoff for fly. Det var ikke gitt at de skulle gjøre det, men det har de valgt å gjøre og det har de fått lov til det av departement og Storting, sa Pollestad.
Alvhild Hedstein, administrerende direktør i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), lovte at NIBIO skal legge grunnlaget for det grønne skiftet. (Foto: Runar F. Daler).
Enormt potensial
Alvhild Hedstein, administrerende direktør i det nyetablerte Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er en sammenslåing av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, bygget videre opp under klimaoptimismen på vegne av skogbruket.
– Det kreves aktiv politikk for å klare overgangen fra fossil til bioøkonomi. Men alle fossilressurser skal jo erstattes, så det er et enormt potensial for fornybare ressurser. Og det er de boreale skogene (skogbelte i Nord-Amerika og det nordlige Eurasia, den norske barskogen tilhører dette, red.anm.) som har størst eksportverdi i dag, og ikke regnskogene. Men det vet dere vel, sa hun til forsamlingen.
– Og én ting er sikkert; den fossile energien tar slutt, og vi må ta fatt på bioøkonomi 2.0. Og i den sammenheng er skog er avgjørende. NIBIO som institutt skal legge grunnlaget for det grønne skiftet, slo hun fast.
– Infrastrukturen er selve basisen i ethvert samfunn, sa Bård Hoksrud (Frp), statssekretær i Samferdselsdepartementet. (Foto: Runar F. Daler).
Infrastruktur viktigst
Bård Hoksrud (Frp), statssekretær i Samferdselsdepartementet, fokuserte naturlig nok mest på veier og infrastruktur i sitt innlegg, men han la vekt på betydningen av dette for skogbruket.
– Infrastrukturen er alltid det aller viktigste, og selve basisen i ethvert samfunn. Infrastrukturen er et virkemiddel for å nå alle de andre målene som vi er opptatt av. Når vi vet at 30 prosent av kostnadene på tømmer er transport, så må vi i hvert fall prøve å legge til rette så godt vi kan slik at dere får best mulig rammebetingelser, sa han.
– Vi har nå faktisk klart å stoppe vedlikeholdsforfallet på veiene, og vi begynner nå å redusere det. For denne næringen er det definitivt viktig. Spesielt med tanke på at man ønsker å kjøre tømmeret med modulvogntog og øke til 60 tonns akseltrykk. Da er man jo helt avhengig av at veinettet faktisk tåler det, sa han.