TRONDHEIM: Arbeidstilsynet bekrefter: Borerigger skal ha vernebur. Gammelt som nytt. Ferdig snakka. Det samme gjelder boretårn for bruk på gravemaskin.
Maskiner skal ha vern mot bevegelige deler. Det kravet er absolutt, og ikke det minste frivillig. Borerigger inkludert. Det gjelder nye borerigger som selges nå, og alle eksisterende borerigger som er i bruk. Er de ikke utstyrt med vernebur, så må dette ettermonteres.
Misforståelse?
Det sa Arbeidstilsynet i en tidligere artikkel i Anleggsmaskinen. Mange lesere har reagert på dette, og trodd det har berodd på en feil eller misforståelse.
F.v. Sjefingeniør Bjørn Lerstad, tilsynsleder Tore Jeppe Sørhaug og regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet region Midt-Norge.
Vi har møtt sjefingeniør Bjørn Lerstad, tilsynsleder Tore Jeppe Sørhaug og regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet region Midt-Norge, som har et særskilt nasjonalt ansvar for området anleggsmaskiner.
De bekrefter at kravet om vernebur på borerigg er absolutt, og at det gjelder både nye rigger og for utstyr som allerede er i bruk.
Boretårn
Kravet gjelder også for boretårn til bruk på gravemaskin, der det finnes tekniske løsninger som gjør det mulig.
Kravet om vernebur på utstyr som selges nytt nå er forankret i Maskinforskriften. For eiere av eksisterende rigger er det arbeidsgiveransvaret i Forskrift om utførelse av arbeid som slår inn. Nærmere bestemt paragraf 10-13.
– Den er det arbeidsgiveren som skal forholde seg til, med formål å sikre at utførelse av arbeid og bruk av maskiner og utstyr gjøres på en forsvarlig måte. Å bruke borerigg uten vernebur er ikke en forsvarlig måte å utføre arbeid på, sier sjefingeniør Bjørn Lerstad i Arbeidstilsynet.
Årevis
Det er altså et krav som har ligget der i årevis. Revisjonen av standarden EN 16228 har bare bidratt til å få det på dagsorden. De gamle standardene på området var i følge Arbeidstilsynet litt uklare hvordan dette vernet skulle være.
Eiere av eldre rigger og boretårn kan IKKE se bort fra vernebur-kravet , med henvisning til at utstyret ble levert sånn den gangen. Det er dagens situasjon som gjelder.
– Vi forventer at bransjen følger den tekniske utviklingen. Derfor kan det være at noe oppfylte standarden for noen år siden som ikke anses å gjøre det i dag, fordi det har kommet tekniske løsninger som i bedre grad oppfyller hensikten med regelverket. Basis i Arbeidsmiljøloven er at arbeidsgiver skal følge den tekniske utviklingen. Vi som Arbeidstilsyn vil ikke kreve en løsning som er urimelig avansert eller dyr. Men når teknikken går framover og det kommer løsninger på markedet som er mulig å bruke innen en rimelig innsats, så forventer vi at det blir tatt i bruk. Ettermontering av vern vil være noe vi forventer blir tatt i bruk når det finnes løsninger for det, sier regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet.
Ansvar
– Hvem har ansvaret for at det blir gjort?
– Arbeidsgiver har ansvar for sine egne arbeidstakeres sikkerhet.
– Dette har store konsekvenser. Det er mange rigger der ute som brukes uten bur. Hva skal arbeidsgiverne/eierne som eier eller leaser disse gjøre?
– De må jo tenke på sikkerheten til sine arbeidstakere, og se på hvilke løsninger som finnes for å gjøre disse maskinene sikre i bruk, sier Løvås.
– I Forskrift om utførelse av arbeid, paragraf 10-13 står det ganske klart at hvis det er fare for å komme i kontakt med bevegelige deler og man kan bli skadet, så skal det være verneinnretning, utdyper Bjørn Lerstad.
Uten bur
– Hvis man har et antall rigger i drift, kjøpt inn de siste 5-10 årene. Ingen av dem har bur eller annen innretning? Hva gjør man da?
– Da gjelder Forskrift om utførelse av arbeid. Først paragraf 10-5, om å beholde utstyret i henhold til krav som gjaldt da det det ble kjøpt. Deretter paragraf 10-13. Den gir deg som arbeidsgiver plikt til å ettermontere nødvendig vern. Der står det konkret vern mot bevegelige deler, sier tilsynsleder Tore Jeppe Sørhaug i Arbeidstilsynet.
-
- Maskinforskriften regulerer utstyrskrav, og er rettet mot produsent og leverandør.
- Forskrift om utførelse av arbeid er rettet mot arbeidsgiver.
- Begge forskriftene inneholder det samme kravet om vern mot bevegelige deler.
- Forskriftene er nasjonale, og gjelder som regelverk i Norge.
- De to forskriftene bygger på hver sine EU-direktiver, og er funksjonsforskrifter. Det vil si at de definerer krav som skal oppfylles (trygge maskiner), men ikke hvordan dette skal utføres i praksis.
- Harmoniserte standarder kommer inn med detaljer om utdyping og spesifisering av hvordan ting KAN gjøres i praksis for å oppfylle kravene i forskrift.
– Hvis en produsent velger å se bort fra standarden, så kan han godt det. Den er frivillig å bruke. Men da må han dokumentere at den løsningen han velger er tilsvarende eller bedre. Forskriftskravet kan han uansett ikke se bort fra, sier Bjørn Lerstad.
Representant
Han har gjennom en årrekke vært det norske Arbeidstilsynets representant i europeiske organer som blant annet sysler med Maskindirektiv og tilhørende regelverk.
– Veldig få av boreriggene som brukes i Norge har vernebur. Hvis dette blir satt på spissen med bruksforbud inntil bur er montert, så vil det meste av sprengningsarbeidet i Norge stoppe opp. Bransjeaktører føler seg tatt på senga og etterlyser en dialog. Hva er deres svar til det?
Følger med
– Vi må forvente at de som produserer maskiner følger med på hva som gjelder av regler og tekniske krav. Vi vil vel også forvente at arbeidsgivernes organisasjoner følger med, slik at de kan informere sine medlemmer om hva som gjelder. Vi må forvente at bransjeaktører følger med på regelverksutviklingen innen egen bransje, sier regiondirektør Stig Magnar Løvås.
Arbeidstilsynet har ikke noe eget system for å følge opp om boreutstyr er utstyrt med nødvendig verneutrustning.
– Det er først og fremst et arbeidsgiveransvar. Forskriften er faktisk ekstra klar når det gjelder bergarbeid: Det skal til enhver tid føres en journal som viser at utstyret er i forskriftsmessig orden. Så det er først og fremst et arbeidsgiveransvar å ha orden og rede og sikkert utstyr, sier Tore Jeppe Sørhaug.
Pålegg
De tre representantene for Arbeidstilsynet gir ikke noe konkret svar på hvordan mangel på vernebur vil bli fulgt opp fra etatens side. Men det er god grunn til å regne med pålegg for borevogner og –tårn uten vernebur dersom Arbeidstilsynet kommer over det på tilsyn.
– Skjer det en ulykke, så vil mangel på vern bli sentralt i saken. Erfaringsmessig er det en sak arbeidsgivere sjelden kommer godt ut av, hvis det mangler vern på maskin. Og særlig hvis det var et vern på den som er plukket av, sier Stig Magnar Løvås.
– Hva med tilsyn?
Tilsyn
– Vi har en pågående bygg- og anleggssatsing. Nå er ikke akkurat dette utstyr vi har prioritert så langt. Men hvis vi ser at det er et område med mangel på etterlevelse, så må vi vurdere om vi skal føre tilsyn med det. Men skjer det en ulykke, så vil det i alle fall bli fokusert, understreker han.
Men samtidig ser Arbeidstilsynet at det kan ta tid å få alt utstyr opp på et forskriftsmessig nivå. Her får bransjen ”rimelig tid” på seg.
– Om vi kommer på tilsyn, så vil vi sette en frist for utbedring som er rimelig i forhold til hva man kan få til. Vi setter ikke todagersfrister på det. Men vi håper arbeidsgivere tar sikkerheten for sine ansatte på alvor, og gjør de nødvendige grep for å få dette i orden, sier Løvås.
Sakkyndig kontroll
Det er ikke aktuelt for Arbeidstilsynet å inkludere borerigger i ordningen med sakkyndig kontroll og sertifisering. Etaten holder nå på å gå gjennom hele sertifiseringsordningen.
– Inntil vi er ferdig med en mulig endring av den tar vi ikke inn nye typer utstyr. Det vil bare komplisere forholdene, sier Løvås.
Anleggsmaskinen har tidligere skrevet om et pågående prosjekt for å utrede problemet med helseskadelig støveksponering for operatører av borerigger. De gamle fastpanel-riggene er spesielt utsatt for støv. Disse mangler i stor utstrekning også vernebur.
Men noen tvungen utfasing av disse er ikke noe Arbeidstilsynet kan være delaktig i.
– Vi kan ikke si at en viss type utstyr skal fases bort. Den kan jo kanskje oppgraderes til å fylle dagens krav. Det må jo være bransjen selv som tar stilling til om gammelt utstyr er for kostbart å oppgradere til dagens teknologi. Vi må forholde oss til dagens krav, og fokusere på sikkerheten og helsevern for arbeidstakerne, sier Stig Magnar Løvås.
Boretårn
Kravet om vernebur rundt borestreng gjelder i samme grad for boreapplikasjoner (boretårn) på gravemaskiner som for dedikerte borevogner.
Ofte brukes de temmelig likt, med fjernstyring fra radiopanel eller hytte. Gravemaskin, boretårn og borevogn skal alle være CE-merket etter EUs Maskindirektiv, med det samme kravet til vern mot bevegelige deler.
Ingen forskjell
– Ja, jeg vil si at det gjør det. Det er ingen forskjell på om det er en beltegående borerigg eller en gravemaskin med et boretårn på stikka. Det kan fjernstyres med radiopanel, men av og til må du bort å gjøre noe mekanisk arbeid.
Gjennom kravet i Maskinforskriften vil maskinleverandør som leverer en ferdig pakke med graver påmontert boretårn også få ansvar for at boretårnet oppfyller kravet om vern mot bevegelige deler.
Han som kjøper pakken og setter en mann til å kjøre den får det samme ansvaret,. men gjennom en annen forskrift.
Seriøst
– Noen aktører opptrer seriøst og følger regler. Andre gjør det ikke. I hvilken grad kan maskineiere regne med en rettferdig oppfølging fra Arbeidstilsynets side, som ikke favoriserer de som ser mellom fingrene med regler?
– Hvis noen ser konkurrenter de mener ikke tilfredsstiller regelverket, så kan de tipse oss. Vil også oppfordre bransjeorganisasjoner til å snakke med de mest aktuelle byggherrer, for at disse skal stille relativt like krav. Kjøpsmakta er stor. Hvis byggherrene stiller krav om forskriftsmessig utstyr hos de som skal få oppdrag, så vil det være et ganske kraftig virkemiddel. Tilsyn er bare andrelinje. Forebygging må skje hos den som har ansvaret. Vi kan ikke oppfylle noe krav om å ha likt tilsyn med alle. Så mange er vi ikke. Men hvis det skjer en ulykke så vil vi stort sett alltid komme. Og da kommer politiet vanligvis sammen med oss eller før oss, sier Stig Magnar Løvås.
Ansvar
Å følge forskriftene er altså primært et byggherre- og arbeidsgiveransvar. Arbeidstilsynet understreker at krav om vern ikke er unikt for de som driver med borerigger.
– Vi ser for eksempel i verftsindustrien at man bruker maskiner som har vært der i 30 år. Så skjer det en ulykke, og først da begynner man å tenke vern, sier Bjørn Lerstad.
– Er det ikke litt spesielt i denne saken, der mange som eier/bruker borerigger tror at det er et krav som ikke gjelder?
– De har alltid hatt et krav om å ivareta sikkerheten for sine ansatte. Hvor er risikable operasjoner? Er det mulig å forebygge risikoen? Der skal arbeidsgivere følge det som er teknisk mulig i henhold til utviklingen, sier Løvås.