– Mange gode, men også kostbare forslag, sa landbruksminister Sylvi Listhaug under overrekkelsen av den offisielle rapporten fra Skog22-utvalget.
Høsten 2013 nedsatte regjeringen det såkalte Skog22-utvalget, som har hatt som oppgave å utarbeide en strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling innen de skogbaserte verdikjedene. Hensikten var å bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i skogsektoren. Hovedrapporten fra Skog22-utvalget ble høytidelig overlevert landbruks- og matminister Sylvi Listhaug 26. januar på Tjuvholmen i Oslo.
180 milliarder kr
Skog22-rapporten slår fast at den norske skog- og trenæringen kan bidra vesentlig til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge, og samtidig bidra til å løse den globale klimautfordringen. Det anslås at den årlige omsetningen i skog- og trenæringen på sikt kan firedobles fra nivået i 2012 – til 180 milliarder kroner. Ifølge rapporten er det innen bygg den største andelen av næringens omsetningspotensial ligger.
Lokalet i Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen i Oslo var fult av forventningsfulle bransjefolk. Her er det Skog22-utvalgets leder Gunnar Olofsson som forteller om arbeidet utvalget har gjort.
Det skal være bærekraftig grunnlag for å øke uttaket av tømmer fra de norske skogene til minst 15 millioner kubikkmeter årlig. Dette tilsvarer en økning på 35 prosent sammenlignet med den gjennomsnittlige avvirkningen for perioden 2008-2012.
Infrastruktur, utdannelse og ungskogpleie
Videre etterlyser rapporten en prioritering av transportinfrastrukturen, bl.a. ved at skogsveinettet bygges ut og investeringene økes på jernbane og kai. Beskatningen av skoginntekt bør endres fra personskatt til kapitalskatt, og det bør legges til rette for økt andel aktive skogeiere, ved at gevinstbeskatningen ved salg av skog fjernes. Fag- og yrkesutdannelsen tilknyttet skog- og trenæringen må også sikres en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering, med utgangspunkt i regionale kompetansesentra på tvers av fylkesgrenser. I tillegg bør de økonomiske rammebetingelsene for lærebedriftene styrkes. Rapporten påpeker også at aktiviteten knyttet til ungskogpleie og skjøtsel på norske skogeiendommer bør økes, noe som på sikt vil heve kvaliteten på tømmeret og redusere hogstkostnadene.
Uforløst potensial
– Jeg mener det viktigste med denne strategien er at den viser at skog- og trenæringen har et betydelig uforløst potensial, og at næringen, som er internasjonalt konkurranseutsatt, må sikres like konkurransevilkår for å innfri dette potensialet fullt ut, sier fagsjef næringspolitikk i Maskinentreprenørenes Forbund, Håvard Almås, som har deltatt i Skog22-utvalget.
– Eksempelvis er det avgjørende at vi får ned transportkostnadene ved å intensivere utbyggingen av skogsveinettet, hvor Norge ligger dårligst an blant våre viktigste konkurrentland, og øke samferdselsinvesteringene. Så vil aktørene i næringen på sin side jobbe videre med å effektivisere egen virksomhet.
Internasjonal konkurranse
Statsråd Sylvi Listhaug kom ikke med noen løfter under overrekkelsen av rapporten, men understreket at både hun og regjeringen ser et stort potensial i skognæringen i Norge.
– Vi må bruke litt tid på å gå gjennom rapporten. Det virker som det er mange gode forslag her, men også mange kostbare forslag, så det gjelder å se hva vi kan greie å innfri, sa hun til forsamlingen.
– Gjennom mange år har skognæringa blitt behandla litt som et haleheng til jordbruket. Vi er opptatt av at dette er en næring som står på egne bein, som er i en litt annen situasjon enn jordbruket, fordi den lever i en internasjonal konkurransesituasjon. Skognæringa har gjennom mange år vist seg å være flink til å se nye muligheter og utvikle seg i en global økonomi. Fortsett med det, så tror jeg vi skal få en styrka skog- og trenæring i Norge i åra framover, sa hun.
Statssekretær i nærings- og fiskeridepartementet, Lars Jacob Hiim, var også tydelig på at skognæringen har et stor uforløst potensial.
– Norsk økonomi er i en situasjon hvor det bremses i oljeproduksjonen, og vi er opptatt av omstillingskraft i norsk næringsliv og det å utvikle flere ben å stå på. Skognæringen har åpenbart et potensial til å være et sånt bein i fremtiden, sa han.
Bredt utvalg
Skog22-utvalget har bestått av representanter fra industri, skogeiersiden, forskning og utdanning, og arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Arbeidet har blitt ledet av Gunnar Olofsson, mens sekretariatet i Skog22 har bestått av personer fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Landbruks- og matdepartementet.
Hovedbildet: HØYTIDELIG OVERREKKELSE Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har akkurat mottatt Skog22-rapporten. Bak står en applauderende leder for utvalget, Gunnar Olofsson.