Toyota Landcruiser har kommet i ny versjon. Feitere i fronten, men under skallet er det en god gammel kjenning.
Dette er siste versjon av Toyota Landcruiser. Den kanskje mest populære bilen på formanns- og ledernivå kom i ny versjon like etter årsskiftet. Det er en ”midtlivsoppgradering” mer enn en ny bil, med designendringer inn- og utvendig som mest synlige endringer.
Hjuloppheng er ”justert”, og det avanserte elektronisk styrte fjæringssystemet har blitt bedre. Motoren er en tre liter stor gammel kjenning som har blitt oppdatert for å oppfylle utslippskrav i Euro 5 pluss.
Landcruiserens største fordel er i god behold også på denne nyeste: Kombinasjonen av komfort og styrke, kombinert med den anerkjente Toyota-tryggheten.
Drøm
Landcruiserens allsidighet er en drøm for den som skal ha en bil som bare funker, og som ikke har behov for oppmerksomhet fra bilinteresserte i trafikken eller ved brakkeriggen. Man kan godt få til det også med en Landcruiser: Det er bare å levere bilen til Arctic Trucks, så blir den både høyere, bredere og fetere. Og mye dyrere.
Dette er uansett ikke en bil man kjøper fordi den er billig. En ting er at bilen – på grønne skilter – koster trekvart million i den best utstyrt versjonen vi prøvde. Den er også drøy i forbruk, motorstørrelsen tatt i betraktning. Med veldig bevisst sparekjøring på landeveien greide vi å tyne den ned i overkant av 0,8.I praktisk daglig kjøring bikker den fort literen på mila med mye småkjøring eller kjøring med henger. Vi bare nevner at V8-eren i Range Rover Sport bruker mindre diesel enn Landcruiseren.
På den annen side spiller en desiliter på mila til eller fra antakelig liten rolle for folk som kjøper bil i denne klassen, og det er vel heller ikke den desiliteren som tipper valget mellom Landcruiser og Range Rover.