Brønnborerne går mot samling

Brønnborerne møttes til fagtreff nylig. På programmet sto blant annet ROT-fradrag og besøk på high-tech fundamenteringsprosjekt. Kaffepraten handlet mest om å gjenforene brønnborerne i én bransjeorganisasjon. Det kan skje denne våren.

LARVIK: Den siste dagen i februar møttes folk fra de fleste større norske brønnborerforetak. Her var det både MEF-ere og NBF-ere i skjønn forening. Og forening kan det bli atskillig mer av senere i år.

Brønnborerbransjen har gjennom mange år har vært delt mellom MEFs avdeling for brønn- og spesialboring og Norsk Brønnborerforening. Nå kan det gå mot en forening av de to leirene,. Den gjenforeningen står på manges ønskeliste.

Fagutdanning

– Vi ønsker å samle bransjen til ”ett rike”. Ved å samle bransjen har vi større muligheter til å få til en skikkelig fagutdanning. Det er flinke folk som jobber i denne bransjen. De kan sitt fag, og fortjener den respekten som ligger i å få et papir på at de kan det, sier Hans Vetle Sjørholt. Han er nyvalgt leder i MEFs avdeling for brønn- og spesialborere.

Også i Norsk Brønnborerforening er det et ønske om å samle troppene i en organisasjon.

– Det har vært et ønske om samling fra begge sider. Det har vært sondert tidligere, og vi har hatt samtaler. Vi er nærmere nå enn noen gang. Saken skal tas opp på årsmøte i NBF i våres, sier styreleder Geir Veslegard i Norsk Brønnborerforening.

– Er det behov for å samle borebransjen i én organisasjon?

– Ja, det er sikkert bra det. Bransjen får større slagkraft samlet enn hver for seg, og det blir lettere å få fram budskapet. Men det går sikkert bra som det er også. Det er medlemmene som bestemmer, sier Veslegard.

Den åpne, faglige delen av programmet besto av tre hoveddeler. Først ut var Andreas Aamodt fra energirådgivningsselskapet Adapt Consulting. Han orienterte om ROT-fradragsordningen som kanskje kommer.

Skattefradrag

Det meste av norsk bygge- og anleggsbransje ønsker en ordning der Ola og Kari Nordmann kan få skattefradrag for arbeider med rehabilitering, ombygging og tilbygg (derav forkortelsen ROT), hvis man kan legge fram en faktura fra utførende bedrift.

– En tilsvarende ordning i Sverige har så godt som fjernet svart arbeid fra denne sektoren, sa Aamodt.

En slik fradragsordning forventes å motivere mange norske huseiere til å skifte ut oljefyring med varmepumpe. Ikke minst med væske-vann varmepumpe, som har det største ENØK-potensialet av alle varmepumpetypene. Dette vil naturligvis være til fordel for brønn- og spesialborebransjen, som leverer energibrønnene til slike varmepumper. Flere av brønnborerne på fagtreffet melder om en betydelig omsetningsøkning innenfor energibrønner.

– Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (FrP) jobber med å få fart på denne saken. Hun har bekreftet at finansdepartementet er ”i prosess” med utforming av ordningen, sa han.

Han og andre fagfolk som følger denne prosessen på nært hold har et håp om at det skal foreligge et forslag til en ROT-fradragsordning allerede kommende sommer i beste fall. Eller mer realistisk til Statsbudsjettet for 2015.

Etter ROT-fradrag var det tid for et nærmere og mer konkret tema: Store prosjekter og stort utstyr.

Nærmere bestemt deler av utbyggingen av E18 og Sørlandsbanen som foregår i Larvik-traktene for tiden. Her er Entreprenørservice AS og tyske Bilfinger involvert i avansert pæling og spunting av vei- og jernbanebroer.

Entreprenørservice AS er nå i gang med det som skal bli Paulertjønn bru. Det er innenfor kontrakten UFP-01, som Skanska har med Jernbaneverket. Her orienterte John Petter Holtmoen og Dag Haug fra Entreprenørservice om jobben med 2500 meter 813 mm pæler til fundamentering.

Utstyr

Den jobben var større enn de hadde utstyr til å greie, og de fikk tidligere i vinter overlevert sin hittil største fundamenteringsrigg: En Comacchio MC3000 på 45 tonn. På feltbefaringen i forbindelse med fagtreffet ble det orientert om kjemperiggen og den utfordrende fundamenteringsjobben.

Jørn Rinde, Statens Vegvesens prosjektleder på E18 Bommestad-Sky. Mens Skanska har kontrakten på veibyggingen er det tyske Bilfinger som har kontrakten på den utfordrende Farrisbrua.

– Her er det en vanskelig jobb med fundamentering. Helt på grensa av hva som er mulig å få til. Spesielt fundamentet for hovedtårnene på brua, der det skal støpes et 1 000 kvadratmeters betongfundament. Dette skal hvilke på 2000 millimeters pæler som skal 70 meter ned i tung morenemasse, sa Rinde.

Etter foredragene ble forsamlingen kjørt i buss for å ta både Farrisbrua og Paulertjønn bru i nærmere øyesyn.

Vi kommer tilbake med mer informasjon om de interessante tekniske sidene ved prosjektene senere her i Anleggsmaskinen.

John Petter Holtmon orienterte om Entreprenørservice AS sin avanserte fundamenteringsjobb på E18 og jernbanen ved Larvik. (Alle foto: Jørn Søderholm)