Hæhre-konsernet kjører sine 70 dumpere og tipptrucker uregistrert, og definerer dem som motorredskaper som brukes utenfor offentlig vei. Dette har de funnet støtte for i blant annet forskrift om bruk av kjøretøy.
Arbeidstilsynet har ingen formening om dumperne skal være registrert eller ikke. Der i gården er det sertifisert sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll som gjelder, uansett om maskinen heter lastebil eller motorredskap, og uansett om den har skilter eller ikke.
Opplæring
– Dersom dumper har større effekt enn 15 kW/20,4 hk stilles det krav om sertifisert sikkerhetsopplæring klasse M6 – Anleggsdumper (uansett om det er lukket eller offentlig område). I tillegg kreves det at arbeidsgiver sørger for dokumentert typeopplæring av den spesifikke maskinen vedkommende skal håndtere. Det stilles også krav til førerkortklasser ut i fra hva dumperen er registrert som. Her er det Statens vegvesens myndighet som gjelder, sier tilsynsleder Tore Jeppe Sørhaug i Arbeidstilsynet Midt-Norge.
– Skiller Arbeidstilsynet på hvilken dokumentert kompetanse som kreves etter om dumperen er registrert som lastebil over 30 km/t eller motorredskap under 30 km/t?
– Nei, Arbeidstilsynet skiller ikke på dette. Statens vegvesen stiller som nevnt krav til førerkortklasse ut fra maskinens registrering. Vi anbefaler å ta kontakt med dem for nærmere definisjoner her.
– Har Arbeidstilsynet noen mening om dumpere skal være registrert eller ikke, for å godtas brukt på anlegg?
– Nei. Krav til sertifisert sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll gjelder uansett, sier Sørhaug.
Tolkning
Jan Arild Aaserud i Hesselberg Maskin AS synes ikke regelverket er særlig uklart.
– Det er litt forskjellig tolkning. Men regelverket er klart. Det er ikke fritak for kravet om førerkort klasse C på anleggsområder. Fritaket gjelder kun på områder med varig drift, som gruver og permanente pukkverk. Dumperen er registreringspliktig. Det er det ingen tvil om, sier Aaserud.
Han er produktingeniør for doser, dumper og hjullaster i Hesselberg. Han opplyser at Norge er det eneste landet i Europa der dumpere er underlagt registreringsplikt. Masseforflytning er definert som gods i Norge. Det er det ikke i EU. Denne godsdefinisjonen gjør at dumpere defineres som motorredskap kun når de er plombert på 30 km/t. Raskere enn det klassifiseres de som motorvogn.
– En endring av forskriftene vil være en fordel med hensyn til sikkerheten ved bruk av dumper. Både risikobilde og bruksområde er veldig forskjellig fra lastebil, sier Aaserud.
Det særnorske kravet om registrering skaper praktiske utfordringer i forbindelse med salg av nye dumpere.
– Å få dumpere registrert hos trafikkstasjonene er ofte en utfordring. De er ikke typegodkjente, og krever dermed enkeltregistrering. Da må vi søke om registrering for hver enhet, og samtidig søke om unntak fra en lang rekke krav i Vegtrafikkloven på grunn av dumpernes egenskaper. Trafikkstasjonene har sjelden særlig erfaring med dumpere, og praksisen varierer fra stasjon til stasjon. Noen ganger går det greit, andre ganger er det mer krevende. Registreringen fører ofte til forsinkede leveringer. Det kan ta opp til 5-6 uker. Da blir maskinen stående uvirksom på tunet hos kunden i påvente av registrering. Det koster penger, sier Jan Arild Aaserud i Hesselberg.
Andre
Også andre entreprenører opplever utfordringer knyttet til klassifisering, registrering og førerkortkrav på dumper.
– Vi har 18 dumpere, spredt på 10 ulike anlegg. Vi har ingen dumpere på pukkverk eller andre varig lukkede anlegg. Noen av dem er registrert som lastebil, noen som motorredskaper. De fleste av dem er på sorte skilter, men vi har også et par på hvite. Ingen av dem er plombert på hastighet, sier Cato Aurstad i K. A. Aurstad AS i Ørsta / Volda.
– Hva krever dere av førerkort hos førerne?
– Klasse C eller klasse B og maskinførerbevis. Vi må kunne kjøre dumpere på B og maskinførerbevis for at lærlinger skal lære seg å kjøre dumper. Det er litt diffuse regler på dette, sier Cato Aurstad.
– Hva med regelverket for registreringsplikt på dumpere, er det klart nok?
– Jeg synes det kunne vært klarere. Man må spørre mye for å finne ut av det. Og når man spør får man mange rare svar, også hos Statens Vegvesen. Vi får ofte motstridende svar, sier Aurstad.
Entreprenørvirksomheten i Isachsen-gruppen har bare 5-6 dumpere i drift. Alle er registrerte. Men Isachsen vil helst ikke ha dem som lastebil.
– Det er en utfordring å skaffe folk med klasse C til å kjøre dumper, sier innkjøpssjef Tom Wigdal i Isachsen AS.
Sorte skilter
Skillet mellom hvite skilter og sorte anleggsskilter er også litt strevsomt. Det ga seg for eksempel utslag da Isachsen kjøpte en Volvo A25 nylig. Den fikk ikke hvite skilter, mens en Bell-dumper i samme vektklasse har hvite skilter.
– Volvoen fikk vi ikke hvite skilter på. Man får anleggsskilter så mye man vil. Da får vi ikke flyttet maskinen langs vei på egne hjul, og vi må bruke flyttebil. Vi skjønner jo at maskinene blir for tunge til å frakte lass på vei, men det hadde vært en kjempefordel å kunne flytte dem på egne hjul, sier Wigdal.
Han deler Aaserud i Hesselberg sin smule frustrasjon over trafikkstasjonenes behandling av dumpere.
– Biltilsynet har ulik praksis rundt om i landet. Noen steder får man hvite skilter, andre steder ikke, sier Wigdal.