Rydder vei for ny E6

Mens trafikken dundrer forbi på E6-en ved siden av, sitter skogsoperatørlærling Jonas Brobakken i en hogstmaskin og fjerner tre for tre lekende lett. Snart blir det plass til å bygge flere felter på den trafikkerte veien.

Den observante bilist kan se at noe er på gang ved E6 langs Mjøsa fra Hamar og nordover. Flere steder er det tydelig at skogen systematisk er fjernet i et slags parallelt løp ved siden av veien. Veiutbyggingsselskapet Nye Veier skal nemlig fortsette utvidelsen av E6, i første omgang den 43 km lange parsellen fra Kolomoen til Moelv, og da må skogen ryddes først. Mjøsen Skog har fått dette oppdraget av Nye Veier – en kontrakt til 7 millioner kroner – men det er Lierhagen Skogsdrift AS som utfører jobben.

Lokal aktør

– Det er en stor jobb for oss. Det er også en artig jobb, ikke minst siden vi holder til her på Rudshøgda. Det hadde jo vært kjedelig å se maskiner fra andre firmaer holde på her og ikke kunne være med selv, smiler Roar Lierhagen, gründer og daglig leder i Lierhagen Skogsdrift.

– Det er en stor jobb for oss. Det er også en artig jobb, ikke minst siden vi holder til her på Rudshøgda, sier Roar Lierhagen, gründer og daglig leder i Lierhagen Skogsdrift. (Foto: Runar F. Daler).

– Det er en stor jobb for oss. Det er også en artig jobb, ikke minst siden vi holder til her på Rudshøgda, sier Roar Lierhagen, gründer og daglig leder i Lierhagen Skogsdrift. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi deltok ikke på det første anbudet, men har vært med fra Hamar til Moelven. Vi begynte i februar i år og blir ferdige i løpet av høsten. Det er imidlertid ikke satt noen endelig ferdigstillelsesdato ennå, ettersom byggherren ikke har ferdigforhandlet med alle grunneierne. Vi har nå to arbeidslag her, med til sammen seks personer og fire maskiner – to hogstmaskiner og to lassbærere – men vi har vært ni personer og seks maskiner på det meste. Et arbeidslag fra Johansen Skogsdrift i Elverum er også med, forteller Lierhagen.

Mellom E6 og høyspentledninger

Lierhagen hogger skogen helt inn til E6-en og utover til siden. Nøyaktig hvor bredt det må ryddes varierer.

– Det kan være alt fra 10 til 100 meter, avhengig av hvordan den nye veien skal gå. Der det skal være rundkjøringer, kryss eller av- og påkjøringsramper må vi naturligvis hogge mye mer enn ellers, sier Lierhagen.

Skogsoperatørlærling Jonas Brobakken kjører både lassbærer og hogstmaskin, men liker best å «høgge». (Foto: Runar F. Daler).

Skogsoperatørlærling Jonas Brobakken kjører både lassbærer og hogstmaskin, men liker best å «høgge». (Foto: Runar F. Daler).

– Det er for øvrig omfattende sikkerhetshensyn å ta her. Noen steder skal vi hogge midt mellom høyspentledninger på den ene siden og E6-en på den andre. Da utfører vi jobben på natta, når det er minst mulig trafikk. Vi har da med en egen sikkerhetsansvarlig fra Eidsiva Energi som følger med. Han går med motorsag, mens vi holder trærne og sørger for at de faller i riktig retning. Når trærne helt inntil veien skal fjernes, stopper vi også trafikken i perioder, forteller han.

Naturreservat

Når Lierhagens menn har gjort jobben med skogsmaskinene er det ikke mye som står igjen av vegetasjon.

– Vi fjerner alle trær og busker, og kun stubbene blir igjen. Alt hogstavfall fjerner vi også. Mesteparten av skogen vi hogger er ikke god nok til å lage tømmer av, så det meste blir flisa opp og brukt til å fyre med. Mjøsen Skog har et opplegg for dette, men vi fliser også mye selv. Gran av god nok kvalitet blir imidlertid sendt på sagbruk, forteller Lierhagen.

På skjermen foran seg inne i hytta, får Brobakken imponerende mye informasjon; blant annet hva slags tre som felles, nøyaktig lengde og diameter på det som kappes, aptert lengde (den økonomisk optimale kappelengden), og hvorvidt treet egner seg som sagtømmer eller massevirke. (Foto: Runar F. Daler).

På skjermen foran seg inne i hytta, får Brobakken imponerende mye informasjon; blant annet hva slags tre som felles, nøyaktig lengde og diameter på det som kappes, aptert lengde (den økonomisk optimale kappelengden), og hvorvidt treet egner seg som sagtømmer eller massevirke. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi måtte også ta en del spesielle hensyn da vi hogget gjennom naturreservatet i Åkersvika i delparsellen E6 Kåterud-Arnkvern. Blant annet måtte vi tanke maskinene utenfor området, da det ikke er tillatt å fylle eller oppbevare drivstoff inne i reservatet. Arbeidene ble dessuten utført i vinterhalvåret for å skåne terrenget mest mulig. Vi måtte være ferdig til 15. mars, og det klarte vi, sier han.

Effektivt

Når Anleggsmaskinen er på besøk, er et arbeidslag fra Lierhagen i ferd med å hogge seg gjennom skogen rett sør for Rudshøgda. Det er ingen kjære mor for de trærne som står for nærme den eksisterende E6-en; en hogstmaskin (Komatsu 911) og en lassbærer (John Deere 1210) fjerner det hele i et forrykende tempo. Kun stubbene står igjen. Selv de største trærne blir håndtert som om de skulle vært små, ubetydelige fyrstikker av de kraftige maskinene. De kuttes ned, strippes for kvister og deles opp i passende lengder – alt med noen enkle håndbevegelser fra lærling Jonas Brobakken inne i hytta på hogstmaskinen.

Tilsynelatende like enkelt løfter Jimmy Gråberget Stensby alt opp på lassbæreren og kjører det til en velteplass i nærheten. På skjermen foran seg inne i hytta, får Brobakken imponerende mye informasjon; blant annet hva slags tre som felles, nøyaktig lengde og diameter på det som kappes, aptert lengde (den økonomisk optimale kappelengden), og hvorvidt treet egner seg som sagtømmer eller massevirke.

– Ja, her har jeg full kontroll! Jeg kjører både lassbærer og hogstmaskin, men det er nå artigst å «høgge», sier Brobakken entusiastisk. 18-åringen fra Snertingdalen har rukket å prøve en del maskiner siden han begynte hos Lierhagen, først på utplassering og deretter som lærling fra juni i år.

– Fatter’n drev i skogen før og da kjørte han John Deere. Til å begynne med likte jeg også John Deere, men nå har jeg nok gått over til å synes at Komatsu er litt bedre, forteller han.

Hogstmaskinen (Komatsu 911) og lassbæreren (John Deere 1210) fjerner skogen i et forrykende tempo. (Foto: Runar F. Daler).

Hogstmaskinen (Komatsu 911) og lassbæreren (John Deere 1210) fjerner skogen i et forrykende tempo. (Foto: Runar F. Daler).

Kostbare, men viktige lærlinger

Lierhagen er ikke ukjent med lærlinger. Skogsentreprenøren har opplevd kraftig vekst og har fokus på rekruttering.

– Jeg begynte for meg selv med en motorsag i 1977. I 1985 startet jeg AS-et sammen med faren min. Han var med til 1992 og jeg var alene fram til 2005. Siden den gang har utviklingen gått raskt. I dag er vi en familieeid bedrift med 22 ansatte, ni skogsmaskiner og seks lastebiler. Både kona og våre tre barn er ansatte i bedriften, som foruten skogsdriften består av et transportfirma, et eiendomsselskap og til og med en klesbutikk i Brumunddal, som kona driver. Vi rekrutterer stort sett fra nærmiljøet, og mye av det har faktisk gått via barna, forteller Roar Lierhagen.

Alle trær og busker blir fjernet, og kun stubbene står igjen. Her er lassbærerkjører Jimmy Gråberget Stensby i ferd med å kjøre et lass til en velteplass i nærheten. (Foto: Runar F. Daler).

Alle trær og busker blir fjernet, og kun stubbene står igjen. Her er lassbærerkjører Jimmy Gråberget Stensby i ferd med å kjøre et lass til en velteplass i nærheten. (Foto: Runar F. Daler).

– Jonas er den femte lærlingen vi har. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på ham da han var her på utplassering, og han har vist seg å være en svært dyktig og fornuftig lærling. Vi må jo ta inn lærlinger hvis vi skal ha noe å bygge på framover. Så må man bare håpe at de ønsker å bli værende etter endt lærlingperiode – hvis de er flinke og seriøse, selvfølgelig. Med det dyre utstyret i denne bransjen koster det jo ganske mye å ha lærlinger, men jeg tror det tjener seg inn igjen i det lange løp. Det er jo også fint å kunne være med å forme medarbeiderne på den måten, sier han.

– Utrolig godt arbeidsmiljø

– Vi er opptatt av at våre ansatte skal være flinke til å ta imot lærlinger med åpne armer. Det er mye unge folk her i bedriften nå – de fleste er mellom 18 og 35 år – og det er jo de der ute som hjelper og veileder lærlingene, i langt større grad enn det jeg gjør selv, fortsetter Lierhagen.

– Jeg ble tatt veldig godt imot her. Alle er hjelpsomme og hyggelige, bekrefter Jonas Brobakken.

– Jeg trenger jo hjelp til en del ting og spør om mye forskjellig, men det er aldri noe problem; jeg får alltid svar. Det var en fordel at jeg var her på utplassering et halvt års tid før jeg ble lærling. På den måten visste jeg hvilke krav som stilles og hva som forventes. I tillegg var det selvsagt en fordel å kjenne alle da læretida begynte. Det er et utrolig godt arbeidsmiljø her, det er det ingen tvil om, og jeg har veldig lyst til å bli værende her når jeg har tatt fagbrevet og læretida er over, avslutter en fornøyd lærling.