Permeable dekker – en steingod løsning

På et industriområde i Horten legger Lintho Steinmiljø 3700 kvadratmeter drenerende steindekker. Jobben tar et par-tre uker, og vips så er all overvannsproblematikk på tomta en saga blott.

Drenerende – eller permeable – dekker blir mer og mer vanlig her til lands. Gamle avløpsnett med for dårlig kapasitet, kombinert med fortetting i eksisterende byområder og stadig våtere og mer heftig vær, har gitt betydelig overvannsproblemer mange steder de senere årene.

Adrian Mróz banker litt på steinene med en gummislegge for å få det helt nøyaktig. (Foto: Runar F. Daler).

Adrian Mróz banker litt på steinene med en gummislegge for å få det helt nøyaktig. (Foto: Runar F. Daler).

En rekke kommuner har derfor begynt å stille krav om fordrøyning av vannet, og ofte blir utbyggere pålagt å ta hånd om alt overvann på egen tomt. Med denne bakgrunnen er den kanskje ikke så rart at permeable dekker brer om seg i Norge. Noen tiår etter land litt lengre sør i Europa.

Kvart million m2 i året

– Ja, det er ingen tvil om at permeable dekker blir mer vanlig. Vi er det firmaet som legger klart mest belegningsstein i Norge. I 2016 la vi drøyt 250.000 kvadratmeter steindekker og ca. 10 prosent var drenerende. Og pila er økende, sier daglig leder i Lintho Steinmiljø, Stina Lintho Lippestad.

– I Tyskland har de holdt på med dette i over 30 år, og England og USA nesten like lenge. Den dimensjoneringsveilederen vi bruker her i Norge, som nå er fem år gammel, bygger på den sjette revisjonen de har i England. Så vi ligger litt etter her til lands, men det henger kanskje sammen med at det tradisjonelt ikke har vært så tett bebyggelse her.

8 kvadrat på 4 minutter

Når Anleggsmaskinen er på besøk i Horten er to steinleggere i full gang med arbeidet. Og det er litt av et tempo det går i. Artur Paul, som sitter inne i en liten spesialmaskin (Optimas H88), løfter lekende lett opp ett lag stein fra en pall og kjører det bort til der det skal legges. Kollegaen Adrian Mróz hjelper til slik at steinene blir senket nøyaktig ned på plass. Deretter kjører Paul tilbake til pallen og plukker opp et nytt lag med stein, mens Mróz finjusterer de nylagte steinene ved å slå litt på dem med en gummislegge.

Adrian Mróz (med slegga) og Artur Paul er proffe og erfarne steinleggere – med glimt i øyet. (Foto: Runar F. Daler).

Adrian Mróz (med slegga) og Artur Paul er proffe og erfarne steinleggere – med glimt i øyet. (Foto: Runar F. Daler).

– Hvert lag med stein er ca. én kvadratmeter og veier ca. 200 kilo. Det er åtte lag steiner på hver pall og vi bruker rundt fire minutter å legge ut en pall med steiner, forteller Adrian Mróz.

– Steinene er ca. 10 cm høye og hver enkelt stein veier ca. 7,5 kilo. I løpet av en nitimers arbeidsdag legger vi ut ca. 70 slike paller med stein, supplerer Artur Paul og peker på en klistrelapp på pallen der det står at steinene er av typen Permac Lock drenstein og er levert av Asak Miljøstein på Ringerike.

Må planlegges

Selve belegningssteinen som benyttes skiller seg ikke så mye fra tradisjonell belegningsstein. Den mest synlige forskjellen er at steinene er formet slik at det dannes små, kvadratiske åpninger mellom dem, og det er her vannet skal renne ned. Derfor benyttes heller ikke tradisjonell settesand med nullstoff, altså de aller fineste kornene (0-2 mm store), men mer grovkornet fugemasse med knust singel (2-5 mm), slik at vannet lett skal renne gjennom. Den største forskjellen er nok likevel det som befinner seg under belegningssteinen.

Lintho Steinmiljø la drøyt 250.000 kvadratmeter steindekker i 2016. – Ca. 10 prosent var drenerende dekker, og pila er økende, sier daglig leder i Lintho Steinmiljø, Stina Lintho Lippestad. (Foto: Runar F. Daler).

Lintho Steinmiljø la drøyt 250.000 kvadratmeter steindekker i 2016. – Ca. 10 prosent var drenerende dekker, og pila er økende, sier daglig leder i Lintho Steinmiljø, Stina Lintho Lippestad. (Foto: Runar F. Daler).

– Permeable dekker er ikke noe man kaster inn i siste runde. Det må være med fra første stund i prosjekteringen, for oppbyggingen av massene skiller seg vesentlig fra ved vanlig steinlegging. I tradisjonell oppbygging skal man jo ikke ha vann i konstruksjonene, mens det her er her stikk motsatt – her vil vi ha alt vannet ned i konstruksjonen, sier Stina Lintho Lippestad.

Oppbygning

Ofte benyttes permeable dekker sammen med andre overvannstiltak, som f.eks. grønne tak, regnbed eller fordrøyningsmagasin, men på et typisk industrifelt som dette, med mye sprengstein, er det ikke nødvendig med andre tiltak.

– Det hadde nok holdt med ca. en halvmeter med åpne masser for å ta hånd om alt overvannet, men her er det oppimot et par meter tykt lag, så det er ekstremt gode forhold, fortsetter Lippestad.

– Her det bygget opp fra bunnen med sprengstein. Deretter kommer et forsterkningslag (20-120 mm), et bærelag (4-63 mm) og et avrettingslag (4-32 mm), mens selve belegningssteinen legges i et settelag (2-11 mm). Fordi vannet skal kunne gå uhindret gjennom hele konstruksjonen, benytter vi åpne masser hele veien, helt uten nullstoff, forklarer hun.

Permeabel belegningsstein skiller seg ikke mye fra tradisjonell belegningsstein. Den mest synlige forskjellen er at steinene er formet slik at det dannes små, kvadratiske åpninger mellom dem, og det er her vannet skal renne ned. (Foto: Runar F. Daler).

Permeabel belegningsstein skiller seg ikke mye fra tradisjonell belegningsstein. Den mest synlige forskjellen er at steinene er formet slik at det dannes små, kvadratiske åpninger mellom dem, og det er her vannet skal renne ned. (Foto: Runar F. Daler).

Enkelt vedlikehold

– Hvordan er så kvaliteten på steinene som benyttes i permeable dekker?

– Belegningssteinen vi benytter her er like kompakt og solid som tradisjonell belegningsstein. Det er kun hulrommene mellom og litt bredere fuger som gjør at vannet renner igjennom. Det finnes også porøse betong- eller asfaltdekker, som er drenerende i seg selv, men det har vist seg ikke å være like praktisk. Med vår løsning er nemlig vedlikehold også svært enkelt. Skulle fugene bli tette, fjerner vi bare den øverste delen av fugen med en feiebil med sug, og fyller på med ny fugemasse. Hvis man har porøse betong- eller asfaltdekker, er det vanskeligere å suge opp stoffer i porene, sier Lippestad.

– Steinen vi benytter her er typisk industristein, som skal tåle mye vridningskrefter osv. Det finnes imidlertid en rekke stein- og helletyper med andre estetisk preg som er permeable, også for håndlegging i egen hage.

Snøutfordringer

– Hvordan er det å legge steindekker på vinteren? Må man ta spesielle hensyn?

Her kan man tydelig se hvordan grunnen er bygget opp under steinen som legges, med sprengstein og gradvis mindre fraksjoner oppover – men ikke nullstoff. (Foto: Runar F. Daler).

Her kan man tydelig se hvordan grunnen er bygget opp under steinen som legges, med sprengstein og gradvis mindre fraksjoner oppover – men ikke nullstoff. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi opplever en jevn økning av steinlegging på vinteren, og for vår del er det nesten enklere å legge permeable dekker på vinterstid enn tradisjonell stein. Fugeprosessen er veldig grei når man har masser uten nullstoff. Nullstoffmasser kleber seg lett sammen ved fuktig vær, mens det er lett å jobbe med fugemassesingelen uansett vær og snø, forklarer Lippestad.

– Det eneste vi må passe på er å unngå å få snø som pakker seg ned i massene under belegningssteinen. Med så store arealer er det vanskelig å dekke til, og brøyting kan ødelegge de ulike lagene. Det vi gjorde i praksis her var å følge med på væremeldinga, og vi stanset arbeidene en dag eller to når det kom mye snø. Ellers brukte vi salt og tinte litt underveis. Jobben tok mellom to og tre uker, og det er en effektiv og rimelig løsning for byggherren, avslutter Lippestad fornøyd.