Her skal det fordrøyes 380 kubikkmeter overvann

På Nore Sunde monterer Nordbø Maskin en ny type fordrøyningsmagasin på 380 kubikkmeter. – Det største jeg har vært borti, sier Stian Thorsen. Han kjører en ekstra blank Volvo graver. Se hvorfor den er så blank.

STAVANGER: – Jo, det er det største jeg har vært borti. Jeg har montert flere fordrøyningsmagasiner, men ikke så stort.

Nore Sunde

Det sier Stian Thorsen. Han er maskinfører og formann for Nordbø Maskin på grunnarbeider på Nore Sunde, et boligfelt som akkurat er i oppstart på grensen mellom Stavanger og Randaberg kommune. I første omgang har Nordbø Maskin AS VA-delen og grunnarbeider på 160 boenheter, men håper å bli engasjert på mer av områdets totalt 760 boenheter.

– 40 000 kubikkmeter skal lastes ut. Vi har bare så vidt begynt på jobben, sier Thorsen.

Fanger opp sedimentering

Her er det plass til 380 kubikkmeter "monsterregn"

380 kubikkmeter fordrøyningsmagasin. Kummene i forkant fanger opp sedimenter før vannet går inn i magasinet. (Foto: Jørn Søderholm)

Magasinet er et av de største som er levert av en ny type standard fordrøyningsmagasin fra Skjæveland AS. Det er spesielt utviklet for å fange opp sedimentering før vannet går inn i magasinet.

Prinsippet for fordrøyningsmagasin er såre enkelt: Etabler en form for magasin med stor kapasitet og led vannet dit. I fordrøyningsmagasinet holdes vannet tilbake, og derfra slippes det ut i kontrollert tempo og mengder. Slik forebygges flomskader.

En betydelig utfordring ved fordrøyning er sedimentering. Når store mengder overvann har høgt tempo, drar det med seg store og små partikler. Alle typer fordrøyningsmagasin vil over tid ta i mot betydelige mengder løsmasse. Dersom dette ikke ivaretas, reduseres fordrøynings-kapasiteten. I verste fall videreføres sedimentene til kommunalt nett.

Skjæveland fordrøyningsmagasin

I betongrørbaserte fordrøyningsmagasin har overvannet til nå lagt igjen smuss i hele rørstrekkene. Det blir det slutt på. I dette standardiserte fordrøynings-magasinet Skjæveland Cementstøperi har utviklet, ledes overvannet først til en endekum med innebygget sandfang for sedimentering.

Treløps fordrøyning med sandfangkum

Prinsippskisse over systemet. (Ill: Skjæveland)

Ved normale nedbørssituasjoner ledes vannet inn i kammer 1 og derfra videre til kammer 2 og 3 for ytterligere sedimentering. Til slutt ledes vannet ut igjen via utløpet. All sedimentering foregår i sandfanget i endekummene, uten å belaste selve hovedmagasinet.

Det er betydelig enklere å slamsuge sandfangkummer enn det er å slamsuge hele rørstrekkene. Og fordi selve fordrøyningsmagasinet ikke normalt er i bruk, bevares vannlagringskapasiteten i rørstrekkene i sin helhet.

– Det gir maksimal kapasitet når monsterregnet kommer, skriver Skjæveland om systemet. (Fortsetter under videoen)

Ekstra blank Volvo EC 300

440 timer gammel her. Like fin om fem år.

17 liter klarlakk på maskin og utstyr. (Foto: Jørn Søderholm)

Første Volvo EC300E med så blankt eksosutslipp?

Første Volvo EC300E med så blankt eksosutslipp?

Vi merket oss for øvrig at Volvo 300-en Stian kjører ser ekstra blank ut. Det skyldes ikke bare at maskinen er nesten ny, kun fire måneder og 740 timer gammel. Den ble kjøpt spesielt til denne jobben. Rørene til magasinet veier 5,7 tonn pr stykk. Det trengs minst en 30-tonner for å håndtering av dem, samt all utlastingen. Men det er en annen viktig grunn til glansen:

– Den er sprøytet med klarlakk. 17 liter, inkludert HK-feste og roto. Det gjør vi på alle våre maskiner. Det ser fint ut, og er lett å holde rent. Etter fem år er maskinene like fine. Det er bare å vaske av med svamp. Det har vi gjort med alt vårt utstyr i mange år, sier Stian Thorsen.