Annonse
Annonse

– Statsråden bør være ærlig om samferdselsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen et realkutt på 700 millioner kroner til drift, vedlikehold og fornying av jernbanen. Forfallet på veinettet er beregnet å øke med 400 millioner kroner. Dette er noen av realitetene under dagens regjerings samferdselspolitikk, skriver Ketil Solvik-Olsen i debattinnlegget.

Av Ketil Solvik-Olsen

Annonse

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Derfor er det mye som skurrer når samferdselsminister Kamzy Gunaratnam omtaler regjeringens prioriteringer i et innlegg i Nettavisen. La meg begynne med det positive – ja, det er fornuftig å prioritere. Der er vi helt enige. Men jeg er sterkt uenig med Ap i at landets infrastruktur skal nedprioriteres.

Under dagens regjering har vi sett en kraftig oppbremsing i bevilgningene til samferdselsfeltet. Mens statsbudsjettets utgifter har økt kraftig, har samferdsel fått en stadig mindre andel av pengene. Da H/FrP-regjeringen tiltrådte i 2013 utgjorde vei og jernbane ca. 3,3% av statsbudsjettet. I 2021 var dette økt til 4,4%. Siden da har utviklingen gått motsatt vei. For 2027 er andelen nede i 3,7%. Oppgang er snudd til nedgang.

Statsråden sier hun vil prioritere å ta vare på infrastrukturen vi allerede har. Men tallene for 2027 viser altså betydelig realkutt i jernbanevedlikehold samtidig som forfallet på vei og jernbane øker. Dette skjer mens rundt 250 ansatte hos jernbaneentreprenørene er permittert fordi det mangler oppdrag. Kontrasten til forrige regjering er tydelig. Fra 2015 ble det i de årlige budsjettene bevilget nok penger til å redusere samlet vedlikeholdsetterslep for vei og jernbane.

Statsrådens fortelling er at regjeringen vil kutte i de store veiprosjektene for å prioritere de mindre tiltakene. Det høres tilforlatelig ut. Problemet er at tallene forteller en annen historie. På rødgrønn vakt er det kraftig reduksjon i årlig ferdigstillelse av både store veiprosjekter og en rekke mindre trafikksikkerhetstiltak.

I perioden 2014–2021 ble det årlig ferdigstilt gjennomsnittlig 32,5 kilometer firefeltsvei. I perioden 2022–2025 falt dette til 14,4 kilometer, altså en nedgang på 56 prosent. Men tallene for årlig gjennomføring av de «små» tiltakene er minst like oppsiktsvekkende.

Antall kilometer ny vei med gul midtstripe (tofeltsvei) er redusert med 30 prosent, mens antall kilometer med nytt midtrekkverk falt med over 60 prosent. Mest dramatisk er utviklingen for forsterket midtoppmerking, et viktig og kostnadseffektivt trafikksikkerhetstiltak. Her er den årlige ferdigstillelsen redusert med over 80 prosent. Tallene Samferdselsdepartementet selv rapporterer, viser også en kraftig nedgang i ferdigstillelse av nye sykkelveier og nye kollektivfelt.

Jeg har respekt for at en regjering må prioritere. Alle samfunnsområder har legitime behov, og ingen statsråd kan få oppfylt alle sine ønsker. Men politisk ledelse handler også om å være ærlig om valgene man gjør.

Når statsbudsjettet vokser kraftig, mens samferdsel får en mindre del av pengene, handler det om politiske veivalg. For de av oss som er opptatt av å styrke landets infrastruktur, er det åpenbart at Arbeiderpartiet og det rødgrønne flertallet prioriterer feil.

Og la meg legge til: Ap er selvsagt ikke alene om ansvaret. Det er oppsiktsvekkende at såkalte «miljøpartier» som MDG og SV har velsignet en utvikling hvor jernbanebudsjettet for 2027, målt i faste kroner, er nær 7 milliarder kroner lavere enn i 2021, da de rødgrønne vant valget. Det er trist at hele rødgrønn side har gått i dvale i samferdselspolitikken.

Annonse
Annonse

Les også

Annonse