Annonse
Annonse

Fordsamleren på Spikkestad

Gjennom mange år har vi kjørt utallige ganger på E134 mellom Drøbak og Lierstranda, og hver gang har vi lagt merke til samlingen av forskjellige Forder på en gård på Spikkestad. Denne gangen kjørte vi ikke bare forbi, men fikk møte eieren av Ford-samlingen.

Kort tid etter at bilen er parkert møter vi den veldig hyggelige Ford-samleren. Ole Andreas Dagsleth (37) tar oss vel imot og vi fyrer løs med spørsmålet – hvorfor Ford?

Annonse

– Det har alltid vært biler og traktorer fra Ford her på gården, så da ble det bare sånn. Interessen for traktorer og maskiner fikk jeg da jeg var med farfaren min, Ole Martin, på jobben hans, som var hos Case-forhandleren i Mjøndalen, sier han.

Til daglig jobber Dagsleth som mekaniker hos Garda Road Safety, og når han viser oss rundt på gården tenker vi at all fritid brukes på maskiner, traktorer, personbiler og en lastebil. Alle Ford selvfølgelig.

Beltegraveren Ford H-48CK fra 1976 er under restaurering med støtte fra Kulturminnefondet. Graveren er komplett og det gjenstår litt rustsveising før sandblåsing og lakkering. (Foto: Njål Hagen)
Beltegraveren Ford H-48CK fra 1976 er under restaurering med støtte fra Kulturminnefondet. Graveren er komplett og det gjenstår litt rustsveising før sandblåsing og lakkering. (Foto: Njål Hagen)

Støtte fra Kulturminnefondet

Det første som fanger oppmerksomheten vår er tre anleggsmaskiner. En beltegraver, en hjulgraver og en traktorgraver. Beltegraveren Ford H-48CK fra 1976 er under restaurering og har levd hele livet på Vestlandet før Dagsleth kjøpte den.

– Ifølge mine opplysninger var den med under byggingen av Atlanterhavsveien. Graveren er komplett og nå gjenstår litt rustsveising før sandblåsing og lakkering. Restaureringen gjøres med støtte fra Kulturminnefondet, sier han.

Da han ser at vi blir litt overrasket over det med støtte fra Kulturminnefondet, forklarer han at de har åpnet for støtte til rullende materiell, og at han sendte inn en søknad og fikk 50 000 kroner i støtte til restaureringen av beltegraveren.

På motsatt side på gårdsplassen står hjulgraveren P-48 fra 1977. Denne er et resultat av at Ford kjøpte den franske maskinprodusenten Richier på begynnelsen av 1970-tallet. Richier produserte både belte- og hjulgravere, og P-48 på 17,5 tonn og med firehjulsdrift, var den største hjulgraveren. Motoren er den samme som ble brukt i traktoren Ford 8700 og som ble brukt i flere av Ford-maskinene.

– P-48’en er kanskje den eneste i Norge. Jeg vet at det finnes flere av forrige modell, P-47, men ikke samme som jeg har. Hjulgraveren kjøpte jeg i 2017 fra en på Løten. Før det hadde den vært eid av et firma i Hokksund fra den var ny, sier Dagsleth.

Ford Transcontinental ble kun produsert i ca. 9500 eksemplarer og Dagsleth har én av få modeller i Norge som fortsatt er kjørbare. Trekkvogna fra 1977 er kjørt kun litt over 85 000 kilometer og den blir blant annet brukt til å frakte traktorer og anleggsmaskiner til og fra veterantreff. (Foto: Njål Hagen)
Ford Transcontinental ble kun produsert i ca. 9500 eksemplarer og Dagsleth har én av få modeller i Norge som fortsatt er kjørbare. Trekkvogna fra 1977 er kjørt kun litt over 85 000 kilometer og den blir blant annet brukt til å frakte traktorer og anleggsmaskiner til og fra veterantreff. (Foto: Njål Hagen)

Transcontinental trekkvogn

Traktorgraveren Ford 550 er en 1978-modell og er bygd på traktoren Ford 4600.

– Denne har jeg overhalt både motor og girkasse på. Den har et kraftig lasteaggregat og jeg bruker både den og hjulgraveren jevnlig, sier Dagsleth.

Og når han sier «bruker», så er det nettopp det han gjør, pluss at han tar med maskiner og traktorer rundt om på forskjellige veterantreff. Og det bringer oss videre til neste Ford-produkt, en 1977-modell Ford Transcontinental trekkvogn med maskinhenger.

– Denne var opprinnelig en planbil med kran som ble brukt i forbindelse med hyttebygging i Sjøvegan i Troms. Den ble kun brukt om sommeren og hele vinteren sto den parkert innendørs. Jeg vet kun om tre andre Transcontinental som det er skilter på, pluss noen andre som ikke er registrert, sier Dagsleth.

Det at lastebilen kun ble brukt om sommeren gjør at kilometertelleren kun viser litt over 85 000 kjørte kilometer og det er den originale 14-liters Cumminsmotoren på 308 hk som fortsatt sitter i den. Ifølge Dagsleth ble det kun produsert ca. 9500 Ford Transcontinental og svært få er igjen.

Mange ganger har vi passert på E134, som går rett forbi gården til Dagsleth, og hver gang har vi observert Ford-samlingen. Dagseth har for øvrig vurdert å flytte Escorten til et annet sted fordi det er så mange som stopper og spør om å få kjøpe den. (Foto: Njål Hagen)
Mange ganger har vi passert på E134, som går rett forbi gården til Dagsleth, og hver gang har vi observert Ford-samlingen. Dagseth har for øvrig vurdert å flytte Escorten til et annet sted fordi det er så mange som stopper og spør om å få kjøpe den. (Foto: Njål Hagen)

Doe Tiple-D

På turen opp mot huset Dagsleth bor i passerer vi en gullfarget 1978-modell todørs Ford Escort 1,6 GL som er under oppussing. Så langt er det satt inn en 2,0-liters motor og det gjenstår noe arbeid før den er tilbake på veien.

Vi spør om å få ta en titt inn i uthuset før vi går videre. Der står det ytterligere en Escort. Dette er en original RS-utgave, som visstnok har vært under oppussing i mange år. Her inne står også en Ford Zodiac med V8-motor og lengre inne i bygningen ser vi den første av mange Ford-traktorer i Dagsleths eie.

For lengre opp på tomten står det et stort telt og inne i dette er det flere Ford-traktorer, men det er spesielt én, eller rettere sagt to, som fanger vår oppmerksomhet. Det er en Doe Triple-D, får vi forklart.

Den engelske tandemtraktoren Doe Triple-D er kort forklart to Fordson Major-traktorer som er koblet sammen for å få firehjulstrekk og langt høyere trekkraft enn datidens standardtraktorer. Dagsleths Doe Triple-D har han bygd selv.

– Modellen er svært ettertraktet blant samlere og er i en svært høy prisklasse, men jeg hadde ønsket meg en slik siden jeg som guttunge så den i et av fatter’ns traktorblader, så da ble løsningen å bygge den selv, sier han.

Tandemtraktoren har han bygget etter gamle tegninger og fotografier, pluss studieturer til England for å se på originaltraktoren.

– Jeg begynte byggingen i 2019 og den sto ferdig til Magnor-treffet i 2022. Forskjellen fra min Doe Triple-D til originalen, er at jeg har satt inn to 6-sylindrede motorer i stedet for 4-sylindrede, sier han.

Da en Doe Tiple-D er svært etterspurt blant samlere og er i veldig høy prisklasse, bygde Dagsleth like godt sin egen selv. Den er så å si bygget som originalen, bortsett fra motorene som i er 6-sylindrede i stedet for 4-sylindrede. (Foto: Njål Hagen)
Da en Doe Tiple-D er svært etterspurt blant samlere og er i veldig høy prisklasse, bygde Dagsleth like godt sin egen selv. Den er så å si bygget som originalen, bortsett fra motorene som i er 6-sylindrede i stedet for 4-sylindrede. (Foto: Njål Hagen)

Capri og Mustang

Nesten fremme ved huset hans står det ytterligere to Ford-maskiner. Den ene er hjullasteren A-64 som han kjøpte av en i Trøndelag som hadde brukt den til brøyting. Den andre er 14-tonneren hjulgraveren P-46.

– Dette er den første Ford-maskinen jeg kjøpte og som startet det hele. Hjulgraveren hadde kun hatt en eier før meg. Den hadde gått hele livet i Vang i Valdres før jeg kjøpte den i 2010, sier Dagsleth.

Vel opp ved huset finner han frem samlingen av brosjyrer over alle maskinene han har, pluss et par han ønsker seg.

Blant annet Moxy-dumperen 3212 eller 3216. Grunnen er selvfølgelig at de er basert på Ford-traktorer og er utstyrt med Fords 7710- og 8210-motorer.

På spørsmål om det finnes ytterlige Ford-produkter i hans eie, viser han oss en Ford Scorpio og så åpner han garasjeporten og der står det en Ford Mustang og en Ford Capri.

– Mustangen er en 1967-modell som jeg har hatt i et par år, mens Caprien er den første bilen jeg kjøpte da jeg var 16 år. Den er en 1982-modell. Bilen var pusset opp da jeg kjøpte den, men jeg har satt i en større motor, sier Dagsleth.

Han lukker opp panseret og der kommer en massiv motor til syne. Det viser seg å være en rekkesekser med turbo, som yter 410 hk og har et dreiemoment på hele 620 Nm.

– Motoren har jeg bygget selv og nå prøver jeg å få den godkjent hos Biltilsynet, avslutter han.

Vi takker for et hyggelig besøk og gleder oss til neste gang vi kjører forbi hos Ford-samleren i Spikkestad for å se om han har kommet videre på restaureringen av beltegraveren, eller om det har dukket opp noen nye Ford-produkter på gårdsplassen.

I garasjen står to Ford-biler fra hvert sitt kontinent. Mustangen er fra 1967 og Caprien er en 1982-modell, og er den første bilen Dagsleth kjøpte som 16-åring. (Foto: Njål Hagen)
I garasjen står to Ford-biler fra hvert sitt kontinent. Mustangen er fra 1967 og Caprien er en 1982-modell, og er den første bilen Dagsleth kjøpte som 16-åring. (Foto: Njål Hagen)
Hjulgraveren P-45 var den første Ford-maskinen Dagsleth kjøpte og som la grunnlaget for samlingen. Hjullasteren A-64 er den neste maskinen som skal restaureres. (Foto: Njål Hagen)
Hjulgraveren P-45 var den første Ford-maskinen Dagsleth kjøpte og som la grunnlaget for samlingen. Hjullasteren A-64 er den neste maskinen som skal restaureres. (Foto: Njål Hagen)
Som alle andre samlere av veteran-maskiner vi har møtt, har også Dagsleth brosjyrer av alle maskinene han har. (Foto: Njål Hagen)
Som alle andre samlere av veteran-maskiner vi har møtt, har også Dagsleth brosjyrer av alle maskinene han har. (Foto: Njål Hagen)
Har brosjyren, mangler maskinen. Moxy-dumperne 3212 og 3216 er basert på Ford-traktorer og er utstyrt med Fords 7710- og 8210-motorer, og står på Dagsleths ønskeliste. (Foto: Njål Hagen)
Har brosjyren, mangler maskinen. Moxy-dumperne 3212 og 3216 er basert på Ford-traktorer og er utstyrt med Fords 7710- og 8210-motorer, og står på Dagsleths ønskeliste. (Foto: Njål Hagen)
Annonse
Annonse

Les også

Annonse