Hvordan sørge for mest mulig fjellsikring med begrensede midler? Og hvordan sikre seg mot kvartsstøv- og vibrasjonsskader? Dette var blant temaene da Fjellsikringsdagene, i regi av MEF og EBA, gikk av stabelen i slutten av november.
Fjellsikringsdagene 2025 var helt fullbooket. Drøyt 100 representanter fra entreprenører, byggherrer, rådgivere, leverandører og samarbeidspartnere var samlet på SAS-hotellet i Oslo. Der kunne de blant annet se og høre en rekke interessante foredrag.
Dyre tunneler
Statens vegvesens motto den senere tid har vært å «ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må». Med dette som bakteppe, holdt Sølve Pettersen fra Nordland fylkeskommune et innlegg om hvordan man kan få langt mer skredsikring for pengene.
– I Nordland har vi et stort etterslep på skredsikring. Litt enkelt og tabloid sagt, så kan vi sikre 60 skredpunkter for prisen av ett! sa han til en lydhør forsamling.
– Store deler av veinettet vårt ligger i veldig utsatt terreng, med havet på den ene siden og fjellet på den andre. Det har blitt jobbet gradvis mer med skredfare de senere årene. Vi har fått såkalte skredsikringsplaner, som inneholder en rangering av skredpunkter, avhengig av hvor ofte det går skred og hvor mye trafikk det er på veien. Men den tar ikke hensyn til kostnaden for å sikre disse punktene, og prosjektene har blitt utformet for å innfri kravene til ny vei. Derfor har løsningen ofte blitt tunnel, forklarte han.

Fordeler potten utover fylket
Det har dermed blitt mange dyre skredsikringsløsninger i Nordland. Pettersen viste til tunnelprosjekter til hundrevis av millioner kroner.
– Jeg opplever at det i Nordland fylkeskommune nå er større aksept for å redusere skredfaren, og ikke nødvendigvis eliminere den helt. Så i stedet for å bruke 800 millioner på én tunnel, kan vi spre denne potten ut i hele fylket, ved å bruke fanggjerder og voller i stedet, sa han.
– På Andøya var det regulert en tunnel, som ville ha kosta en halv milliard kroner. Her ble det i stedet satt opp gjerder. Det er ikke en like god løsning som tunnel, men det tar det aller meste av steinsprang. Og det koster 20 millioner, i stedet for 500.

Farlig støv og vibrasjoner
Det farlige kvartsstøvet har det vært mye snakk om de siste årene. Thomas Clemm fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami), snakket om tiltak mot både kvartsstøv og vibrasjoner.
– Det det finnes en rekke tiltak, og det er fullt mulig å få eksponeringen av kvartsstøv og vibrasjoner ned på et akseptabelt nivå, innledet han.
– Kvartsstøvet er ekstremt smått og helt usynlig. Det er viktig å kjenne til kvartsinnholdet i støvet, eller i fjellet det bores i, for å vite hvor stor kvartsstøveksponeringen blir. Grenseverdien som er satt, tilsvarer langt mindre enn én sukkerbit som er løst opp i et olympisk svømmebasseng.
Bransjeveileder for kvartsstøv
– Når vi knuser, borer eller bearbeider stein, vil det stort sett alltid være kvartsstøv i større eller mindre mengder, og det vil alltid være vibrasjoner hvis vi bruker håndholdt verktøy. Åndedrettsvern er selvfølgelig kjempeviktig for å beskytte seg mot kvartsstøv, men det er ikke nok alene, fortsatte Clemm, og viste til flere ulike typer støvsugere og vannløsninger.
– Jeg opplever at det er veldig strenge krav til hva entreprenører og byggherrer må gjøre for å redusere klimautslipp, noe som er bra. Men det er mye å gå på når det gjelder krav til hva vi utsetter arbeidstakerne for, og etterlevelse av kravene som finnes. Det jobbes nå med en ny bransjeveileder for kvartsstøv. Jeg håper og tror den kommer i første kvartal 2026, sa han.

Gode tilbakemeldinger
Det er Fjellsikringsutvalget som arrangerer Fjellsikringsdagene. Utvalget er et samarbeid mellom Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).
– Fjellsikring er et område i vekst, både innen vei og jernbane, som det også ble vist til i flere av foredragene her. Fjellsikringsbransjen setter pris på å kunne ha en egen faglig samling og møteplass som dette, sier Frode Andersen, MEFs representant i Fjellsikringsutvalget.
– Dette er andre gang vi arrangerer Fjellsikringsdagene. I fjor var det kun én dag, mens det i år var to. Tilbakemeldingene har vært svært positive i år, både når det gjelder innhold og lengde. Vi har allerede begynt planleggingen av neste års samling, avslutter han.

