Bård Hoksrud (FrP): – Skal vi bruke pengene på dyre el-maskiner, eller skal vi bruke dem på å bygge infrastruktur.
Et stadig tilbakevendende tema er hvor strenge krav det skal stilles til bruk av utslippsfrie maskiner, og kostnadene rundt dette, for å redusere klimagassutslippene.
Nylig ble MEFs fagsjef for bærekraft, klima og miljø, Sverre Huse-Fagerlie, intervjuet av E24 hvor han i artikkelen advarer om det grønne skiftet.
– Klima har blitt religion. Krav til nullutslipp gir absurde utfall og er sterkt fordyrende, sier Sverre Huse-Fagerlie til E24. Han ber om at entreprenørene må bli målt på totalutslipp.
– Det vi sier er upopulært og det føles som at klima har blitt religion for mange i myndighetsverdenen. Målet må være å kutte klimagassutslippene totalt sett, og det finnes mange måter å gjøre det som ikke går ut på maskinteknologi, sier Huse-Fagerlie.
Han nevner at mye utslipp kan spares på riktig og ombruk av masser, og på å velge leverandører med kortest transportetappe.
Tar livet av bransjen
– Vi er i en verden som bare blir mer og mer grønn, og mer og mer dyr. Jeg er sikker på at anleggsbransjen kommer til å bli fossilfri i løpet av de neste 15 årene, men det er langt frem, sier Huse-Fagerlie til E24.
Fagsjefen frykter at miljøkrav vil ta livet av store deler av bygg- og anleggsbransjen, som opplever en av de verste konjunkturnedgangene på flere tiår.
– Noen ganger blir løsningene absurde, men det skyldes som oftest at kravene til teknologi ikke følger markedet, men heller en ideologi om at elektrisk er bra og alt annet er imot klima og miljø.
Offentlig og privat
I E24-artikkelen belyses det også at det nå går mot krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser også for private utbyggere.
Huse-Fagerlie påpeker at Oslo kommune har lobbet for å lage en egen forskrift som skal gjelde fra 1. januar 2027, i tillegg til lov om offentlige anskaffelser.
– Det er mye symbolpolitikk, og det blir veldig dyrt. Entreprenørene i Oslo og Akershus forventer at byggeaktiviteten vil gå ned, og at de vil måtte trekke seg ut og bygge andre steder, sier fagsjefen til E24.
Signaler tilbake til produsent
Noe som kanskje blir like viktig, om ikke enda viktigere, å hensynta i dette regnestykket er sikkerhet. Mange el-maskinene har teknologi som enkelt kan sende signaler tilbake til produsenten.
Diskusjonen rundt temaet tok for alvor av i forbindelse med Aftenpostens avsløring tidligere i år, om at kinesiske el-busser kjørte inn til E-tjenestens hovedkvarter ved Lutvann leir i Oslo. Noen måneder senere kunne Ruter, som har mange hundre kinesiske el-busser, avsløre at bussene kan kontrolleres fra Kina.
Utslippsfritt innen 2030
Forsvarets utbygging frem til 2036, kalt Langtidsplanen for Forsvaret 2025–2036, innebærer en historisk styrking til totalt 1635 milliarder kroner.
Mye av disse pengene skal gå til utbygging og oppgradering av militære leire og kritisk infrastruktur, med mer enn 500 byggeprosjekter. Blant disse er fire hovedprosjekter særlig viktige for forsvarssektoren. Det bygges nye radaranlegg, tilrettelegges for Finnmarksbrigaden, etableres moderne fasiliteter for nye ubåter og videreutvikling av Evenes flystasjon.
Det er i denne sammenheng mange har stilt spørsmålet om hvordan regjeringen ser for seg å løse dette, når de har satt som mål at alle offentlige anskaffelser skal være utslippsfrie innen 2030.
Det er kun fire år unna, og foreløpig er det ikke vestlige produsenter som har kommet lengst i utvikling og produksjon av el-maskiner og tyngre elektriske kjøretøy.
Spørsmål til forsvarsministeren
Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet stilte i november spørsmål til forsvarsministeren om regjeringens mål om at alle offentlige anskaffelser skal være utslippsfrie innen 2030, og at Forsvarsbygg har begynt å stille krav om bruk av el-maskiner, og hvordan de vurderer dette med tanke på at flere av disse maskinene produseres i Kina (Se lenger ned for spørsmål og svar).
Bransjekompetanse
Vi tok kontakt med Bård Hoksrud for å få en kommentar rundt svaret.
– Jeg synes forsvarsministeren kommer med et bra svar, men jeg mener Forsvaret bør være forsiktige med å tillate bruk av maskiner fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier Hoksrud.
– Jeg er vel så opptatt av kravene som stilles til bruk av el-maskiner. Det kan ikke være sånn at det skal være forskjellige krav om man for eksempel skal utføre et prosjekt sør eller nord for Elverum, bare fordi strømkapasiteten er forskjellig. (ref. spørsmål til forsvarsministeren 17.11.25 journ.anm.)
– Det er jo også et kostnadsspørsmål. Skal vi bruke pengene på dyre el-maskiner, eller skal bruke dem på å bygge infrastruktur. Det er vel og bra at det er noen som ønsker å ta i bruk ny teknologi, men kanskje vi heller skal overlate til bransjen selv å bestemme hvilken teknologi som passer best til de forskjellige prosjektene.
– Jeg oppfatter at anleggsbransjen har all mulig kompetanse til å løse den oppgaven, avslutter Bård Hoksrud.
Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud til forsvarsministeren:
«Regjeringen har satt som mål at alle offentlige anskaffelser skal være utslippsfrie innen 2030. I tråd med dette har Forsvarsbygg begynt å stille krav om bruk av elektriske anleggsmaskiner, flere av disse maskinene produseres i Kina.
Hvordan vurderer Forsvaret risikoen for at elektrisk anleggsutrustning produsert i Kina kan utgjøre en sikkerhetstrussel og hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at slike maskiner ikke har innebygde komponenter som kan brukes til overvåkning, datainnsamling eller fjernstyring?»
Begrunnelse
Elektriske anleggsmaskiner er av regjeringen definert som et viktig virkemiddel for å nå klimamålene i offentlig sektor, og Forsvarsbygg har som statlig aktør et ansvar for å bidra til dette. Samtidig må sikkerhet og beredskap veie tungt i vurderingene når maskiner og utstyr skal brukes på eller nært forsvarsanlegg. Kinesiskprodusert teknologi har tidligere vært gjenstand for bekymring i flere NATO-land, blant annet knyttet til risiko for spionasje og uautorisert datatilgang. Det er derfor viktig å få klarhet i hvordan Forsvaret vurderer denne risikoen, og hvilke konkrete tiltak som er på plass for å sikre at utslippsfrie løsninger ikke går på bekostning av nasjonal sikkerhet.
Svar fra forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik (A):
«Forsvarsbyggs arbeid med forebyggende sikkerhet tar hensyn til hvorledes dagens teknologi generelt nyttes og følgelig til behovet for skjerming av verdier og informasjon. Sårbarheten rundt el-maskiner og muligheten for sporing vil være gjeldende uavhengig av opprinnelsesland og i alt utstyr som benyttes i sektoren. Regjeringens mål om utslippsfrie offentlige anskaffelser skal ikke gå på bekostning av sikkerhets- og skjermingsbehov i enkeltanskaffelser og prosjekter.
Forsvarsbygg opplyser at de gjennomfører konkrete risikovurderinger i hvert enkelt prosjekt. Prosjektene har sikkerhetsressurser som sammen med Forsvaret vurderer viktigheten av verdien og behovet for skjerming på anleggsplassen. Forsvarets vurdering tillegges stor vekt, da det i mange tilfeller er de som er eier av verdien.
Hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre at el-maskiner ikke innehar komponenter som kan kompromittere sikkerheten på anleggsplassen vil avhenge av risikovurderinger og behovet for skjerming i det enkelte prosjekt. Enkelte skjermingsverdige prosjekter stiller i dag krav om maskiner uten noen teknologiske komponenter som kan brukes til datainnsamling. Dette kan for eksempel være kamera, GPS eller andre former for digital kartlegging og måling. Dersom dette er tilfellet vil det settes krav i prosjektets kontrakter, som entreprenøren må imøtekomme. Forsvarsbygg vil gjennom prosjektet kontrollere at utstyret er levert og arbeidet gjennomført i henhold til kontrakt. Med den raske teknologiske utviklingen vil det likevel ikke være mulig å eliminere all risiko.
Det gjøres også andre sikkerhetsmessige vurderinger, herunder at entreprenører kun får tilgang til informasjon som er strengt nødvendig for å gjennomføre sitt oppdrag. Den samlede summen av iverksatte sikkerhetstiltak er avgjørende for å minimere risikoen for at skjermingsverdig informasjon kommer på avveie».
