Mandag 1. september markerer Statens vegvesen oppstarten for driftskontrakter for 5 milliarder kroner. Aldri før har det vært satset så mye på drift av riksveinettet.

Ifølge en pressemelding fra Statens vegvesen, utføres størstedelen av arbeidene av lokalt ansatte, og entreprenørene engasjerer også mange lokale bedrifter til oppdrag langs veiene. Totalt er rundt 500 personer sysselsatt i arbeidet innenfor de 11 nye driftskontraktene.

–  Vi bruker mye penger på veidriften. Samtidig får samfunnet mer igjen for pengene enn noen gang før, sier fungerende divisjonsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen.

Grønn drift og lokal beredskap

De nye kontraktene innebærer betydelige klimakutt. Entreprenørene forplikter seg til å redusere de direkte CO2-utslippene med mellom 50 og 80 prosent sammenlignet med dagens drift. Saltforbruket skal ned, og vinterberedskapen styrkes, blant annet ved økt bruk av flere værstasjoner og bedre prognoseverktøy.

– Vi tar i bruk ny teknologi og nullutslippskjøretøy og -maskiner der det er mulig. Vi har fått bransjen til å konkurrere om utslippskutt, og de har tatt utfordringen og vært framoverlent, sier Cato Løkken.

Styrket beredskap

Beredskapen for å håndtere ulike værsituasjoner og hendelser er også styrket.

–  Entreprenørene baserer seg på folk med solid erfaring og lokalkunnskap. Den lokale tilknytningen er avgjørende for å kunne ivareta beredskapen over hele landet, sier Cato Løkken.

Statens vegvesen setter også i verk tiltak som styrker kontrollen med arbeidsforhold og seriøsitet hos alle som er engasjert i veidriften.

Samferdselsministeren gleder seg også over at Veivesenet sikrer driften av riksveiene gjennom 11 nye driftskontrakter.

–  Denne regjeringen ønsker å ta vare på det vi har. Dette er viktig for å sikre oppetid og forutsigbarhet på veien for folk og næringsliv, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Fra museum til moderne drift

Starten for de nye kontraktene ble markert på Norsk vegmuseum på Lillehammer i dag. Her vises utviklingen fra gammelt utstyr som var både mindre, enklere, og helt uten sikkerhetsutstyr, til nye, store maskiner og biler med mye teknologi, digitale hjelpemidler og sikkerhetsutstyr som verner sjåførene som er på jobb ute på veien.

Mens de gamle maskinene helt og holdent gikk på diesel og bensin, går stadig flere av de nye maskinene på biogass og elektrisitet.

Mer for pengene

For første gang har alle veidriftskontrakter inkludert konkurranse om klimakutt i tillegg til pris. Veivesenet har også innført forhandlinger som en del av anskaffelsesprosessen der entreprenørene konkurrerer om å levere ekstra kvaliteter ut over standardkravene.

– Denne kontraktsformen gir oss mer igjen for pengene. Vi har dialog med entreprenørene i forkant, og de bidrar med forbedringer og gode løsninger som både merkes ute på veien og som bidrar til en mer effektiv og miljøvennlig drift, sier fungerende divisjonsdirektør Cato Løkken.

11 kontrakter

De 11 kontraktene som har oppstart i dag, løper fram til 1. september 2030. Fem av kontraktene gjelder drift av 2000 kilometer vei i Nordland, Trøndelag og Innlandet. Disse omfatter løpende driftsansvar, inkludert brøyting og beredskap og enkelt vedlikehold.

Fem av de nye kontraktene gjelder elektro langs vei, som lys, tunnelinstallasjoner og sensorer. De nye kontraktene er i Midtre Hålogaland, Nordland, Innlandet, Buskerud, Østfold og Follo. I tillegg er det en egen driftskontrakt for tunnelene i Stor-Oslo.

Samlet kontraktsbeløp for de 11 nye kontraktene er i overkant av 5 milliarder kroner. I praksis er verdien av kontraktene enda høyere, på grunn av tilleggsarbeider som følge av kraftige snøvintre, naturhendelser som flom og skred, og ekstra vedlikeholdsoppgaver. Totalt representerer derfor de nye veidriftskontraktene over 6 milliarder kroner i omsetning for norske bedrifter.

I kontraktene ligger det også mulighet til forlengelse fra fem år til inntil åtte år.

Lokale bedrifter

Fem av de elleve kontraktene har fått nye entreprenører siden forrige periode. I de andre seks kontraktsområdene har entreprenørene som har driftet veiene de siste årene fått ny kontrakt – i konkurranse med andre entreprenører. Stian Brenden Maskinservice har vunnet konkurransen om driften av riksveier i Gudbrandsdalen for tredje gang, mens de nasjonale entreprenørene Mesta, Veidekke Industri og Presis Vegdrift har fått ansvaret for de øvrige veidriftskontraktene som har oppstart i år.

Også de store entreprenørene baserer seg i stor utstrekning på lokale underentreprenører med solid erfaring og lokalkunnskap.

Fem elektrokontrakter

Moderne veidrift blir stadig mer avhengig av elektroinstallasjoner. I tillegg til veilys, signalanlegg og værstasjoner, er styringssystemer og sikkerhetsutstyr i tunnel avhengige av at elektriske installasjoner fungerer.

Fem av dagens nye kontrakter gjelder elektro. Mesta skal drifte elektro knyttet til veiene i Innlandet og Buskerud, BMO Elektro får ansvaret for Salten og Helgeland, mens SET Elektro har fått kontakten for Midtre Hålogaland og tunnelene i Østfold, Follo og Nedre Romerike.

Seriøst arbeidsliv

De nye kontraktene skal også bidra til å styrke det seriøse arbeidslivet og kvaliteten på veidriften. Dette skjer blant annet gjennom et nytt digitalt system som brukes til oppfølging og kontroll av seriøsitet, kompetanse og tilstedeværelse, og som varsler automatisk dersom krav ikke oppfylles. Sentralisert inntakskontroll er innført og skal sikre likebehandling, ryddighet og transparens i virksomhetene.

– Slik forsterker Statens vegvesen innsatsen for et seriøst arbeidsliv og tydeliggjør forventningene til profesjonell og ansvarlig gjennomføring av våre kontrakter, sier Cato Løkken.

Her er alle de nye driftskontraktene

Alle gjelder for perioden fra 1. september 2025 til 1. september 2030, med mulighet til forlengelse i inntil tre år.