På Voksentoppen i Oslo forvandler anleggsgartner- og landskapsentreprenør Agaia en nedslitt asfaltbane fra 1980 til en moderne kunstgressbane.
Med nytt kunstgressdekke, ny belysning og gjenbruk av eksisterende granittkantstein skal den lille nærmiljøbanen bli et samlingspunkt for barn, unge og beboere i området. Agaia er totalentreprenør for Bymiljøetaten Oslo kommune på prosjektet, som har en kontraktssum på ca. 5,5 millioner kroner (inkl. mva.).
Liten bane – stor betydning
Voksentoppen ligger langt over Oslo sentrum; enda høyere opp i terrenget enn Holmenkollen, på grensen til Nordmarka. Vi tropper opp en pen augustdag for å ta prosjektet i nærmere øyesyn, og der møter vi Agaias prosjektleder Kent Åsen. Han beskriver prosjektet som relativt enkelt i omfang – det er på ingen måte blant hovedstadens største idrettsprosjekter – men betydningen lokalt er likevel stor.
– Dette er en gammel håndballbane og balløkke som sårt trengte en oppgradering. Det var en asfaltflate som var delvis merket opp, med litt forskjellig utstyr, som basketkurver og håndballmål. Ønsket fra Bymiljøetaten var å utbedre området og gjøre det om til en moderne kunstgressbane, sier Åsen.
– Vi etablerer nå en femmerbane med kunstgressdekke, nytt lysanlegg, gjerder og ballfangernett. Det blir vel en av de mindre kunstgressbanene her i byen, men den vil nok være svært kjærkommen for barn og unge i nærområdet. Både skole og barnehage ligger like i nærheten og banen blir åpen for allmenn bruk. I tillegg skal det lokale idrettslaget Try benytte den, forteller han.
Gjenbruk av stein
Den nye banen på Voksentoppen får et areal på omtrent 1125 kvadratmeter. Som en del av Agaias kontrakt kommer også etablering av en ny handicap-parkeringsplass på rundt 150 kvadratmeter, ved siden av banen.
Prosjektet hadde oppstart i juni og skal etter planen være ferdig i oktober i år. Arbeidene innebærer at eksisterende asfalt fjernes, før banen bygges opp igjen med nye kanter og nytt kunstgressdekke. En viktig del av arbeidet er gjenbruk av eksisterende granittkantstein.
– Vi gjenbruker storgatesteinen som allerede ligger her. Gjenbruk er jo i vinden nå, men det er også helt riktig å gjøre her, slår prosjektleder Åsen fast.
I tillegg etableres nytt flettverksgjerde og ballfangernett rundt banen, og ikke minst et nytt belysningsanlegg, som Agaias underentreprenør Omexom tar seg av. Utenfor selve banen skal det plasseres to benker og en avfallsdunk.
– Det er et relativt enkelt anlegg med få elementer, men alt skal være på plass for at det skal fungere så godt som mulig som nærmiljøanlegg, sier Åsen.
Overraskelser i bakken
Det er ikke uvanlig at det dukker opp uventede forhold på anleggsprosjekter. Det er tilfellet også her. Da Agaia startet arbeidene med å fjerne den gamle asfalten, var ikke grunnen under asfalten helt som forventet.
– Vi oppdaget et ekstra lag med asfalt under bakken. Det viste seg at det har blitt avrettet og asfaltert over det opprinnelige asfaltdekket på et tidspunkt, forteller Åsen.
Akkurat da Anleggsmaskinen er på besøk har det også dukket opp noe annet uforutsett:
– Da vi gravde nedover ved hjørnet av banen her borte, for å etablere fundamenter til det nye belysningsanlegget, så støtte vi på fjell. Det må vi nå pigge bort før vi kan fortsette, sier han.
Ingen masseutskifting
Et annet tema har vært grunnforholdene under banen. Vanligvis ville massene blitt skiftet ut under et nytt kunstgressanlegg. Det gjøres ikke på Voksentoppen.
– Et viktig premiss i prosjektet er å utnytte den eksisterende baneoppbygningen der dette er teknisk forsvarlig. Det utføres nødvendige lokale tiltak og avretting slik at den ferdige banen tilfredsstiller prosjektets funksjons- og kvalitetskrav. Dette begrenser samtidig behovet for nye masser og transport, forklarer Åsen.
Naturvernområde
Prosjektets beliggenhet skaper også litt spesielle rammer for gjennomføringen, og innebærer at logistikk og produksjon må planlegges nøye.
– Banen ligger delvis innenfor et naturvernområde. Arbeidene gjennomføres derfor kun innenfor den eksisterende idrettsflaten, helt uten inngrep i omkringliggende skog og vegetasjon, sier Åsen og viser frem prosjektbeskrivelsen hvor det står klart og tydelig at «kjøring med maskiner eller annen aktivitet som kan skade naturområdet skal ikke forekomme».
Elektriske maskiner
Miljøkrav fra byggherren setter også sitt preg på prosjektet.
– Kommunen stiller krav om utslippsfrie anleggsmaskiner. Her på prosjektet har vi en 8-tonns elektrisk gravemaskin og en 6-tonns batterielektrisk hjullaster, forteller Åsen.
– Massetransport, som for eksempel utkjøring av asfalten, utføres med biogass i samsvar med kontraktens krav.
Ikke gummigranulat
De senere tid har det vært mye fokus på miljøproblematikken rundt gummigranulatet som vanligvis brukes som innfyll i kunstgressdekker. På Voksentoppen har Oslo kommune valgt en annen løsning.
– Her skal det brukes sand som innfyll i kunstgresset, sier Åsen. Han presiserer samtidig at dette er et sommeranlegg.
– Det etableres ikke undervarme her, og det er heller ikke lagt opp til fast brøyting. Så i år blir det en kort sesong, smiler han, vel vitende om at banen skal stå ferdig i oktober.
Fullbookede baner
Selv om anlegget på Voksentoppen er blant de minste kunstgressprosjektene i Oslo, er det et viktig bidrag i den store sammenheng. Tilgang til baner er en kjent utfordring i byen og de større kunstgressbanene er ofte fullbooket.
Sommerens fotball-VM har i dessuten skapt stor entusiasme blant barn og unge, og interessen for sporten er høyere enn på lenge.
Dette prosjektet er derfor, sammen med andre pågående kunstgressbaneprosjekter, av stor betydning for å sikre aktivitetstilbud for barn og unge i en stadig voksende hovedstad.
