Når jeg nå er valgt som leder for denne flotte organisasjonen vår, tar jeg meg selv i å tenke tilbake på min egen reise i bransjen.
Av: Martin Nordbø, styreleder i MEF
Les også: Nytt hovedstyre i MEF
Min læretid startet hos Arne Birkedal & sønner – en bedrift etablert i 1948 på Madla i Stavanger. Som så mange andre entreprenørbedrifter hadde de sitt utspring i landbruksrelatert virksomhet. Det som kjennetegnet dem, var evnen til å tilpasse seg. De utviklet seg i takt med kundenes behov, og fant sin plass i en bransje i stadig endring.
Jeg var lærling der fra 1990 til 1992. Allerede i 1993 startet jeg Nordbø Maskin sammen med mine to brødre. Senere, midt på 2000-tallet, ble A. Birkedal & sønner avviklet. En av de ansatte begynte hos oss, mens Jan Birkedal gikk videre til Øksnevad videregående skole som lærer. På mange måter fortsatte han dermed å lære opp våre ansatte – bare i en annen rolle.
Denne historien speiler egentlig hele bransjen vår.
Vi er tilpasningsdyktige. Vi møter nye krav og kriterier – ofte i et imponerende tempo. Vi tar store investeringer og bærer et betydelig ansvar for ansatte og familiene deres. Nettopp derfor blir jeg også bekymret for hvordan bransjen vår blir behandlet.
Vi er helt avhengige av forutsigbarhet. Og vi er, enkelt sagt, avhengige av arbeid.
Markedet kan ikke fungere slik at vi i det ene øyeblikket må redusere bemanningen for å overleve – samtidig som vi vet at oppdragene finnes, men ikke blir lagt ut. Det er et samfunnsansvar hos myndighetene å sørge for kontinuitet.
Dersom behovet faktisk var borte – dersom vi ikke lenger skulle bygge veier eller oppgradere et ledningsnett som lekker – ja, da måtte vi naturligvis tilpasse bransjen deretter. Men vi vet alle at det ikke er virkeligheten.
Derfor er det avgjørende at vi som samfunn evner å se forskjellen på utgift og investering.
Veibygging og fornyelse av kritisk infrastruktur er ikke en kostnad – det er investeringer i fremtiden. Et velfungerende veinett er grunnlaget for verdiskaping, beredskap og utvikling i hele landet.
Jeg vil avslutte ved å vende tilbake til starten – til historien.
Utrolig mange i vår bransje bærer på en lignende historie som både min egen bedrift og Birkedal. Vi er en næring som står på, som jobber og sliter – ofte med små marginer. Nettopp derfor er det så frustrerende, og egentlig ganske trist, å se at en ellers solid bransje nå opplever tøffe tider på grunn av manglende oppdrag.
For oppdragene finnes. De ligger der – klare til å bli gjennomført.
