Statens vegvesen har testet ulike brøyteploger for å se om de rydder like effektivt i ulike hastigheter.
Testen ble gjennomført på Leirin flyplass på Fagernes, og de fleste norske plogleverandørene deltok, med ploger fra Norge, Sverige, Estland, Tyskland og Italia.
– Vi testet ploger i seks dager, og det ble noen lange dager, forteller Bård Nonstad, sjefingeniør i Statens vegvesen, i en pressemelding.
Ønske om mer kunnskap
I dag har vi bestemmelse i driftskontraktene som sier at brøyting normalt skal skje i maksimalt 40 km/t. Dette fordi tidligere forsøk viser at mye av snøen bli liggende igjen etter plogen hvis brøytebilene kjører med høyere hastighet.
– Det begynner å bli noen år siden forrige gang vi gjennomførte en lignende test. Det var tilbake i 2011. Den gangen ble testen gjennomført på et salta veinett med snøslaps. Denne gangen var det kaldt og den innfreste snøen var tung og kompakt, nærmest som fokksnø. Så formålet med testen var rett og slett å få mer kunnskap om dagens brøyteploger på en vintervei, sier Nonstad.
Brøytesjåføren testet plogene i fire ulike hastigheter.
– Vi testet alle plogene i 30 km/t, så 40, 50 og til slutt 60 km/t. Firkanta felt var markert i snøen med kjegler og spray, og i disse feltene ble det målt hvor mye snø som lå igjen, forklarer Nonstad.
I tillegg til å teste hastigheten, ble også ulike skjærvinkler på ploger testet, og utkast av snø med ulike plogtyper.
Brøyter like mye snø
Så, har farten noe å si for kvaliteten på brøytingen?
– Foreløpige resultater viser ingen klar sammenheng mellom brøytehastighet og mengden restsnø. Så det korte svaret er nei, sier Nonstad. Men han legger til at det er andre ting som også teller når de skal konkludere etter testen.
– Brøytesjåføren rapporterte at enkelte ploger opplevdes som ustabile når hastigheten passerte 45 km/t. Sikkerheten til sjåførene og de andre trafikantene er et viktig aspekt i dette. I tillegg ser vi at høyere hastighet har noe å si for utkast av snøen. Nå testet vi på ganske tørr snø, men det er ofte at våre entreprenører brøyter slaps og snø som kan inneholde isklumper eller grus. Vi må også ta vare på folk og infrastruktur langs veiene. Skal vi øke farten på brøytebilene, må vi tenke oss godt om, sier sjefingeniøren.
Viktig fagsamling
I etterkant av test-dagene på flyplassen på Fagernes, inviterte Statens vegvesen til fagsamling. Fagfolk fra ulike entreprenører, fylkeskommuner, Statens vegvesen og andre bransjefolk deltok.
– Nå skal vi gå igjennom testresultatene nøye. Vi har samlet inn masse data som skal bli til en rapport. I rapporten vil testresultatene til de ulike plogtypene bli anonymisert, men alle leverandører vil få tilsendt data for sine ploger, forteller Bård Nonstad.
Om testen resulterer i at Statens vegvesen endrer kravene i driftskontraktene, gjenstår å se.
– Nå har vi hatt noen vellykkede testdager, og vi sitter på mye data om ulike plogtyper. Men om dette betyr at vi endrer kontraktskravene, er for tidlig å si. Denne testen viser ingen klar sammenheng mellom hastighet og hvor mye snø som ligger igjen. Men det er også andre ting som utkast av snø, og ikke minst sikkerheten til brøytesjåførene og trafikantene som også teller mye her, avslutter Nonstad.
