Hvert år deponeres tre millioner tonn forurensede masser i Norge. Det tilsvarer et areal på størrelse med Frognerparken tre meter i høyden hvert år. Ved Rimol Miljøpark i Trondheim tar de imot forurensede masser og renser den på en miljømessig forsvarlig måte.
Rimol Miljøpark i Trondheim eies av AF Gruppen, og er landets mest høyteknologiske mottak for rensing og resirkulering av forurenset masse. Her tas det imot alt av forurensede masser, sandfang- og feiemasser, betong og asfalt.
Det ble etablert deponi på området, som ligger ved Sjetnan Nedre, på Tiller, sør for Trondheim, i 2011, og siden 2012 har de drevet mottak, mellomlagring og behandling av forurenset masse.
Massene blir mekanisk og kjemisk behandlet for å oppnå høyest mulig gjenvinningsgrad. Massene som renses og gjenvinnes blir blant annet brukt som ny strøsand, matjord eller sertifisert tilsetning til ny asfalt og betong.
Totalleverandør
Vi besøker anlegget en flott høstdag, og blir møtt av Magnus Stedenfeldt, avdelingsdirektør Miljøpark, Sturla Sørhøy, daglig leder Rimol Miljøpark, og Mads Pettersen, leder for sirkulære løsninger i AF Decom. Tilstede er også Odd Einar Nørjordet, produktsjef hos Kiesel Norge AS. Han har nylig levert et Tesab TS1550 sikteverk hit.
– Kiesel Norge har utvidet virksomheten til også å dekke pukk, knusing, sikting og vasking, og det med maskiner fra Tesab, Lippmann og McLanahan. Det gjør oss i dag til en totalleverandør for hele verdikjeden innen massehåndtering og gjenvinning, sier Nørjordet.
Pioneranlegg
Rimol Miljøpark har siden etableringen vært en pionér innen rensing og resirkulering av forurensede masser. Anlegget mottar mellom 150 000 og 200 000 tonn masser i året, hvorav det aller meste kommer fra Trondheimsregionen.
– Vi håndterer alt fra lettere forurenset masse til farlig avfall. Rundt 80–100 prosent av de forurensede massene blir gjenvunnet. Var også tillatelse til å rense farlige masser, og kun om lag 20 prosent av disse går til deponi etter behandling, forklarer Sturla Sørhøy.
AF samarbeider tett med Sintef og Rambøll for å utvikle nye prosesser som kan ta gjenvinningen enda et steg videre.
– Teknologien forbedres kontinuerlig, og vi henter inn erfaringer fra både forskningsmiljøer og entreprenører som bruker produktene våre i felt. Målet er videreutvikling av teknologi for å oppnå mest mulig gjenvinning av masser gjennom fullskala rensing, sier Magnus Stedenfeldt.
Sirkulær asfalt på E39
Tidligere i høst bidro også Rimol Miljøpark med råstoff til Statens vegvesens testprosjekt med sirkulær asfalt på E39 i Heim kommune.
Her ble det lagt 430 meter med asfalt som besto av over 60 prosent resirkulerte gravemasser, som var vasket og sortert ved Rimol Miljøpark. Resten var gjenbruksasfalt, filler og bitumen.
I forbindelse med prosjektet skrev Veivesenet i en melding at det lenge har vært gjenbrukt gammel asfalt, men dette prosjektet tar gjenbruket et skritt videre. Nå ser etaten på hvordan gravemasser fra byggeprosjekter kan brukes som ressurs i nye veier.
Forsøket følges opp med årlige spor- og jevnhetsmålinger, og resultatene skal sammenlignes med tradisjonell asfalt. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, NCC og Kontrollordningen for asfaltgjenvinning.
Lavere CO2 og mindre naturinngrep
Hvert år deponeres det tre millioner tonn forurensede masser i norske deponier. Det er masser som burde og kunne vært gjenbrukt. Både deponier og uttak av masser er arealkrevende.
Som et ledd i arbeidet med å gjenbruke mer masser, har AF og Betong Øst gått sammen om å etablere betongproduksjonsanlegg i miljøparken. Tilslaget til denne produksjonen er rensede masser, noe som gir rundt 80 prosent lavere CO2-avtrykk enn tradisjonelt tilslag.
I tillegg reduseres behovet for uttak av nye masser, noe som sparer både areal og naturinngrep.
Betong består vanligvis av rundt 70 prosent sand og stein, der halvparten av dette er sand.
– Sand er en ikke-fornybar ressurs, og etter hvert en mangelvare i Norge. I miljøbetongen vi har utviklet sammen med Betong Øst erstatter vi natursanden med tilslaget vi produserer i vår miljøpark. Ved å bruke resirkulert tilslag kan vi lage fremtidens betong med fortidens råvare. Det er sirkulær økonomi i praksis, sier Magnus Stedenfeldt.
Prisbelønnet satsing
Rimol Miljøpark mottok Byggenæringens klimapris i 2022. Prisen er et tydelig signal om at AFs miljøsatsing blir lagt merke til.
– Vi rydder opp etter fortiden og bygger for fremtiden. Målet er å vise at miljø og lønnsomhet ikke står i motsetning til hverandre, men faktisk går hånd i hånd, avslutter Magnus Stedenfeldt.
