Tidligere i høst tok MEF imot sine nordiske søsterorganisasjoner i Oslo, for å diskutere status og fremtid for anleggsbransjen i de respektive landene. Omvisning på en utslippsfri anleggsplass og et jordvaskeanlegg falt spesielt i smak blant de besøkende.

Helt siden 2004, da det første møtet fant sted i Holmenkollen, har de nordiske bransjekollegaene møttes og utvekslet erfaringer hvert eneste år, med unntak av under pandemien. De nordiske landene veksler på å arrangere samlingene, og i september var det igjen Norge som var vertskap.

Nordisk situasjonsrapport

MEFs styreleder Øystein Hope innledet møtet med å informere om valgresultatet i Norge, og at det er rekordmange MEF-medlemmer, samtidig som markedet preges av lav aktivitet. Antallet elektriske maskiner øker, men materialbruk står for 80 prosent av utslippene, noe myndighetene ikke ser ut til å være like opptatt av.

Finland rapporterte om høy aktivitet og historiske investeringer, med fokus på vedlikehold og forsvar. Island opplever økonomisk nedkjøling, men satser på offentlig-privat samarbeid og etablering av en statlig infrastrukturaktør. Danmark, på sin side, har stabile offentlige investeringer, men boligbyggingen er lav. Sverige meldte forfall til samlingen.

Jordvaskeanlegg og utslippsfri skoleutbygging

Bærekraft var et gjennomgående tema på samlingen. Organisator for det nordiske sammenkomsten, MEFs egen fagsjef for bærekraft, klima og miljø, Sverre Huse-Fagerlie, hadde i den sammenheng sørget for to interessante besøk for de nordiske gjestene.

På programmet sto nemlig et helt utslippsfritt anleggsprosjekt på Stovner Skole, i regi av Sigurd Furulund Maskin AS, etterfulgt av en omvisning på det splitter nye jordvaskeanlegget til Frano AS (eid av Franzefoss og NOAH) på Grorud. Anlegget vil, ifølge en pressemelding, ha kapasitet til å vaske 350 000 tonn overskuddsmasser årlig fra prosjekter i Oslo-regionen, og er skalerbart opp til 1 million tonn.

– Langt, langt foran oss

Norge er som kjent langt fremme når det gjelder miljøtiltak i bransjen, ikke minst nullutslippsprosjekter og elektriske maskiner, og flere av de nordiske besøkende var tydelig imponert over hva de fikk se.

– Jeg tror dette er retningen det vil gå også i Finland. Først i storbyområdene, og kanskje på lengre sikt også i mindre urbane områder. Per i dag er det ingen påbud om slikt, men det finnes et par pilotprosjekter. Dere er langt, langt foran oss på dette feltet, og det er veldig interessant å se, sier Paavo Syrjö, administrerende direktør i finske Infra.

– Selskapene er nok litt bekymret, med tanke på høye kostnader og ladeutfordringer. Kanskje er de også litt usikre på risikoen ved å investere i elektriske maskiner, når det på sikt kanskje vil vise seg at det ikke er elektrisitet, men for eksempel hydrogen, som ender opp med å bli den gjeldende løsningen. Samtidig er det jo klart at de firmaene som er tidlig ute med å investere i dette, vil få en fordel når det etter hvert sannsynligvis blir mer vanlig, sier den finske lederen.

Ikke en eneste el-graver

Johanna Klara Stefánsdottir, fra islandske IS, er på linje med sin finske kollega, og forteller at nullutslippsprosjekter og jordvaskeanlegg er relativt ukjent hjemme på Island.

– Vi har ingenting som dette på Island. Jeg tror faktisk ikke vi har en eneste elektrisk gravemaskin på Island i dag. Men ting er i ferd med å bevege seg litt nå. Myndighetene har, sammen med bransjen, utarbeidet et «veikart» med mål om utslippsfrie anleggsplasser på sikt. Innen 2030 vil vi nok se en utvikling i retning av det vi ser i Oslo i dag, sier hun.

– Det har vært veldig interessant å se dette her i dag. Men vi er jo langt færre mennesker på Island enn her, og anleggsprosjektene er mindre, og det er viktig at det er økonomisk bærekraftig også.

– Ja, jeg begynner å skjønne hvorfor alt er så dyrt i Norge, avslutter finske Paavo Syrjö med et smil.