I år bruker Bane NOR i overkant av én milliard kroner på klimatiltak for å sikre jernbanen mot ekstremnedbør.
De siste par årene har styrtregn og store snømengder ført med seg ras, flom, oversvømmelser og utglidninger som har skadet jernbanen og stanset togtrafikken flere steder i landet.
Ifølge Bane NOR har de jobbet systematisk med dreneringstiltak i flere år. Med mer ekstremnedbør de to siste årene, gjennomfører de nå omfattende klimatiltak på de mest utsatte banestrekningene for å holde store mengder nedbør som kommer på kort tid unna jernbanen, skriver de i en melding.
– Jernbanen er mange steder bygget for over hundre år siden og er ikke dimensjonert for dagens klima. Vi gjennomfører derfor en nasjonal satsing der vi blant annet jobber med å styrke drenering og stikkrenner i hele landet, slik at vann som kommer fra sideterreng blir ledet gjennom våre fyllinger og under jernbanen, sier Henning Bråtebæk, konserndirektør Drift og Vedlikehold i Bane NOR.
Sikringstiltak
Bane NOR har ansvar for om lag 4000 kilometer jernbane i hele landet.
Jernbanen ligger mange steder i bunnen av dalfører og med bratt sideterreng på begge kanter eller på høyfjellet.
I tillegg til å fornye stikkrenner og grøfter, jobbes det med erosjonssikring, flomsikringstiltak, rassikring, skredsikringstiltak, med å bygge nye snøoverbygg av stål, tunnel- og fjellsikring og styrking av underbygningen til jernbanebruer. Dette er et arbeid som vil pågå i årene framover.
Rask mobilisering
På Fåvang i Gudbrandsdalen gikk et stort ras over sporet og stengte Dovrebanen 10. september i fjor. Strekningen var stengt på forhånd fordi det var varslet svært mye regn. Grøfter langsmed, og stikkrenner under jernbanen, klarte ikke å demme opp for og ta unna de store vannmengdene fra bekken som kom ned dalsiden på kort tid. Vannet fant nye veier, og jernbanen ble dekket av stein og løsmasser.
– På det meste lå det tre meter med masse over sporet og i en lengde på 20 -25 meter, forteller Ola Håkon Korsvoll fra Snøhetta Anlegg.
På kort tid ble det mobilisert skinnegående gravemaskiner og mannskap, og gjennom natta ble de tette stikkrennene åpnet opp og sporet ryddet og sikret.
200-årsflom
I ettertid er den gamle stikkrenna, bestående av granittsteiner og overvannrør på 800 mm, erstattet med en ny stikkrenne på 1200 mm med støpt innløp for å gi plass til både vann og is.
Rundt 10 000 kubikkmeter masse er fjernet, og området skal nå være betydelig styrket.
For å sikre tidlig varsling ved framtidige hendelser, er det i tillegg til andre varslingssystem, satt opp flere viltkamera i området.
– Det å ha fokus på å ha gode linjegrøfter, terrenggrøfter og stikkrenner med riktig kapasitet har stor betydning for at vi skal ha en bane som takler mer ekstremvær og flom. Vi bytter stikkrenner med for liten kapasitet, til stikkrenner som takler ekstremnedbør, som vi har mer av, og som etter all sannsynlighet tåler 200-årsflom i framtida, sier Bane NORs strekningssjef på Dovrebanen, Philippe Olivier.
