JOBBLYKKE: Sondre (25) sto helt utenfor arbeidslivet. Ved hjelp av «Anleggsløftet» fant han sin plass i anleggsbransjen, hos Harstad Maskin. Nå utvides suksesskonseptet til hele Nord-Norge.
For et års tid siden satte Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) i gang pilotprosjektet «Anleggsløftet» i Troms. Formålet var at unge mennesker mellom 18 og 29 år som sto utenfor arbeidslivet, skulle få prøve seg i anleggsbransjen. Prosjektet viste seg å være så vellykket at det nå utvides til Nordland og Finnmark. Kanskje følger også flere regioner i landet etter.
Et kinderegg
– Endelig er Anleggsløftet versjon 2.0 lansert! Sammen med mange av våre medlemsbedrifter gir vi nå unge voksne over hele Nord-Norge mulighet til å jobbe i vår flotte bransje, sier Jorunn Nyheim entusiastisk. Hun er MEFs distriktssjef i Troms, og initiativtaker og primus motor for «Anleggsløftet».
– Mennesker i utenforskap er en av de største samfunnsutfordringer vi har. Hele 115 000 mennesker mellom 18 og 29 år står utenfor arbeidslivet på landbasis. Bare i Troms og Finnmark er 6000 mennesker i denne aldersgruppen utenfor arbeidslivet, og av disse er om lag 3000 i såkalt totalt utenforskap, altså at de er uten jobb og heller ikke registrert hos NAV, sier Nyheim.
MEFs distriktssjef i Troms, Jorunn Nyheim, er initiativtaker og primus motor for «Anleggsløftet». Her er hun sammen med Sondre William Aronsen, som stortrives hos Harstad Maskin. (Foto: Runar F. Daler)
– Når vi vet at det koster samfunnet 15 millioner kroner for hver person som står utenfor arbeid gjennom hele sin yrkesaktive alder, så betyr dette enormt mye samfunnsmessig. Hva det betyr for den enkelte er vanskelig å måle. Samtidig trenger bransjen vår arbeidskraft, og vi vet at mange av dem som står utenfor ofte er praktisk anlagte og egner seg godt i vår bransje. Anleggsløftet er dermed vinn-vinn for alle parter; både samfunnet, kandidaten, bedriften og bransjen – et skikkelig kinderegg – smiler hun.
Får brukt både hodet og kroppen
På et anleggsprosjekt i Tjeldsund kommune i Troms, møter vi Sondre William Aronsen (25), som er ansatt i Harstad Maskin. I mer enn halvannet år var han i kategorien totalt utenforskap. Anleggsløftet ble redningen for den blide anleggsarbeideren.
– Det er artig å jobbe med det her. Jeg får bruke både hodet og kroppen, akkurat som jeg alltid har hatt lyst til. Så dette er kjempebra, sier Aronsen, på en dialekt som er vanskelig å plassere.
– Jeg ble født i Harstad, men har bodd sørpå – Haugesund og Bergen – nesten halvet livet, så dialekta mi er «litt overalt», ler han.
– Vi flytta tilbake hit før jeg begynte på ungdomsskolen. Etter videregående, hvor jeg tok musikklinja, gikk jeg rett ut i arbeidslivet. Jeg fikk jobb som servitør på et hotell i Harstad. Der var jeg i tre år, helt til pandemien kom og jeg ble permittert. Etter covid begynte jeg å jobbe igjen, men fant ganske raskt ut at jeg hadde lyst til å gjøre noe annet. Å brette servietter ble litt kjedelig i lengden, forteller han.
Overraska over hvor fort det gikk
Omtrent samtidig fikk imidlertid Aronsen en isjiasrelatert ryggskade, og jobb ble vanskelig.
– Det gikk vel ett og et halvt år hvor jeg var helt uten jobb. Jeg hadde heller ikke noe lyst til å begynne å «styre» med Nav, så jeg registrerte meg aldri som arbeidsledig, fortsetter Aronsen.
– Da ryggen ble bra igjen, begynte jeg å se meg om etter jobb. Jeg har alltid hatt lyst på en jobb der man får brukt kroppen, og jeg håpet på noe på lager eller lignende. Så, i mai i fjor, sendte onkelen min meg en lenke til nettsiden for Anleggsløftet, og jeg gikk inn og registrerte meg. Bare noen dager senere fikk jeg en telefon fra en hos Anleggsløftet, som sa at jeg måtte registrere meg hos NAV. Jeg gjorde det, og de satte meg i kontakt med Harstad Maskin, forteller han engasjert.
– Der ble jeg kalt inn til en samtale på kontoret, hvor jeg fortalte at jeg ikke hadde noen bakgrunn eller kjennskap til bransjen fra før. Likevel ringte de meg etter et par dager og sa at jeg bare kunne komme og få arbeidsklær og sette i gang. Jeg var overraska over hvor fort det gikk!
– Jeg var litt nervøs og bekymra for at de andre på jobben skulle være oppgitte over at jeg ikke kunne noe særlig da jeg begynte her. Men sånn har det ikke vært i det hele tatt. Det har vist seg at de aller fleste i denne bransjen er ordentlig hyggelige folk, smiler Sondre. (Foto: Runar F. Daler)
Midt i blinken
Aronsen skryter av måten han ble tatt imot på av kollegene i Harstad Maskin.
– Jeg var jo litt nervøs og bekymra for at de andre på jobben skulle være oppgitte over at jeg ikke kunne noe særlig da jeg begynte her. Men sånn har det ikke vært i det hele tatt, sier han.
– Den første arbeidsdagen min skulle vi grave VA-grøfter ved helsehuset som bygges her i byen. Jeg fikk beskjed om å være med, følge med og hjelpe til der jeg kunne. De andre på prosjektet var veldig greie, spesielt han ene, som tok seg litt av meg og fortalte hva vi skulle gjøre og hvordan. Det har vist seg at de aller fleste i denne bransjen er ordentlig hyggelige folk, smiler Aronsen.
– Jeg har aldri vært glad i lesing, skriving og skole. Jeg er en praktiker og ikke teoretiker! Denne jobben er midt i blinken for meg!
– Sondre var veldig motivert og lærevillig fra første stund. Sånn er det ikke alltid. Men det er jo litt av konseptet, man må prøve det ut og se. Det er veldig hyggelig at vi fikk en suksesshistorie allerede i oppstarten av Anleggsløftet, sier daglig leder i Harstad Maskin, John Olav Solaas. (Foto: Runar F. Daler)
Ikke alle som finner seg til rette
Daglig leder i Harstad Maskin, John Olav Solaas, skryter av sin nye anleggsarbeider Sondre William Aronsen, og anleggsløftet generelt.
– Det er jo veldig hyggelig at vi fikk en suksesshistorie allerede i oppstarten av Anleggsløftet, sier han.
– Sondre var veldig motivert og lærevillig fra første stund. Sånn er det jo ikke alltid. Vi hadde faktisk to kandidater inne, men han andre klarte vi ikke å «berge i land», så han måtte vi dessverre gi opp etter et par-tre måneder. Men det er jo litt av konseptet, man må prøve det ut og se. Det er ikke alle som finner seg til rette, fortsetter Solaas.
Harstad Maskin har for øvrig lang erfaring med å ta inn kandidater som ikke har gått det vanlige utdanningsløpet.
– Vi har tatt inn en rekke lignende tilfeller tidligere, og flere av dem er her fremdeles og har tatt fagbrev. Men man lykkes ikke med alle, det må vi bare akseptere. Vi hadde et tilfelle hvor vi måtte stå og hamre på døra til vedkommende hver morgen for i det hele tatt å få ham på jobb. En dag dro han bare gardinene for og ble værende inne. Da blir det vanskelig. Men lykkes man med én av fire eller fem, så har man likevel fått noen ut i jobb. Og da er det jo verdt det.
– Anleggsløftet er en fin og enkel måte å komme inn i bransjen på for disse kandidatene. Det er mange med urealisert potensial der ute – mange diamanter som bare må slipes litt her og der, sier Raymond Andersen (t.h.), driftsleder i tromsøentreprenøren Fundamentering og Graving AS. – Alle bør få sjansen til å vise at de duger, sier daglig leder Sture Hagfors (t.v.). (Foto: Runar F. Daler)
Diamanter som bare må slipes litt
Tromsøentreprenøren Fundamentering og Graving AS er en annen bedrift som har tatt inn kandidater via Anleggsløftet.
– Vi ønsker å utdanne flere fagarbeidere, og Anleggsløftet er en fin og enkel måte å komme inn i bransjen på for disse kandidatene. Enkelte trenger bare noen til å åpne døra for seg. For det er mange med urealisert potensial der ute – mange diamanter som bare må slipes litt her og der, sier Raymond Andersen, driftsleder i bedriften.
– Det skorter som oftest ikke på arbeidsinnsatsen. Han vi har henta inn via Anleggsløftet, som har vært utenfor arbeidslivet i lange perioder, er kjempeflink til å jobbe og har en skikkelig motor; kraftigere enn mange andres. Den må bare justeres litt. Vi jobber for at han skal bli maskinfører etter hvert. Han begynner i grøfta, og så tar vi det derfra.
Alle bør få sjansen
Også Fundamentering og Graving AS har rykte på seg for å ta inn personer utenom det vanlige utdanningsløpet.
– Siden 2018 har vi nok tatt inn 10-12 stykker, og selv om de fleste ikke er her i bedriften lenger, har minst fire av dem endt opp med fagbrev. Han ene ringte meg faktisk denne uka og fortalte at han hadde fått fagbrevet, og var veldig fornøyd. Det er jo dette som er motivasjonen. Dessuten er det nesten umulig å få tak i folk, så vi må jo prøve, sier daglig leder Sture Hagfors.
– Det kan være krevende for oss som bedrift, for det går mye tid og energi med til dette. Vi hadde en her som forsov seg 77 timer på én måned, og da ble vi jo til slutt nødt til å avslutte det. Men de som har kommet på døra her har bestandig fått muligheten. Alle bør få sjansen til å vise at de duger, og da må vi også la dem få prøve en stund. Det er ikke som å prøve nye briller; det holder ikke med 14 dager. Det tar nok et halvt års tid før man ser om det fungerer. For de som blir voksenlærlinger er det jo et lengre løp, men forhåpentligvis tar de fagbrev etter fire år, og det løfter også bedriften.
Videre utvidelse?
Etter det vellykkede pilotprosjektet, håper MEFs distriktssjef Jorunn Nyheim at Anleggsløftet vil være med å løfte mennesker inn i anleggsbransjen over hele Nord-Norge. Kanskje også i resten av landet etter hvert?
– Etter at kampanjen ble rullet ut i hele Nord-Norge i forrige uke, har vi allerede fått henvendelse fra 11 kandidater, så det er en veldig god start. Litt av poenget her er at det skal være enkelt. Det er bare å gå inn på nettsiden anleggsløftet.no og registrere seg, så blir man kontaktet, sier Nyheim.
I pilotprosjektet var 17 bedrifter fra Troms med på ordningen. Nå som prosjektet er utvidet til hele landsdelen, er også utvalget bedrifter mye større.
– Vi har fått med flere titalls bedrifter. Samtlige bedrifter vi har kontaktet har faktisk takket ja til å være med, og vi har stadig plass til flere. Dette krever naturligvis litt av bedriftene, men heldigvis har vi en offentlig sektor som bidrar med både lønnskompensasjon, mentorordning og støtte til ulike kurs og utstyr. OKAB har nå også skreddersydd en grunnleggende kurspakke til kandidatene, som er et direkte resultat av innspill fra bedriftene etter pilotprosjektet i Troms, forteller hun.
– Vi er nå i samtaler med MEF også i andre deler av landet med tanke på å kunne utvide prosjektet videre. Erfaringene hittil viser at målrettet jobb og aktivitet gir gode resultater, og det føles fantastisk å kunne bidra på denne måten, avslutter Nyheim.