Magisk pølse fikser rør

Ved E6 i Verdal utføres det rørfornying av stikkrenner med en «magisk» pølse og ultrafiolett lys. I Nasjonal vegdatabank er det registrert cirka 560 000 stikkrenner i Norge.

Søkk og synkehull gir store problemer på E6-strekningen i Verdal i Trøndelag, ifølge en melding fra Statens vegvesen. Ikke minst har tidens tann gitt kritisk forfall og korrosjon for stikkrennene som er av type Svalbardrør i stål. Dette kombineres med at det generelt er svært utfordrende grunnforhold både for Semsbekken og Pålstubekken, hvor det er behov for nye stikkrenner.

I tillegg skal det være fiskeførende bekker i nærheten som gjør at det blir strenge krav til når og hvordan arbeidene kan utføres. På nyåret skal prosjektet fullføres, og da skal det også etableres terskler for fisk.

Løsning for gamle Svalbardrør

Løsningen er rørfornying hvor tilpasses en «pølse» fra Tyskland. Etter montering belyses denne med UV-lys som herder den til et plastlag inni de gamle Svarbardrørene. Resultatet etter noen timers herding er nye rør, med en varighet på over 50 år.

Svalbardrørene har en rillet struktur som gjorde dem bøyelige og lette å installere. De ble ofte brukt i kulverter og stikkrenner for å lede vann under veier og jernbaner, og var spesielt populære å benytte fra 1960- til ut på 1980-tallet.

Rørene er kjent for sin holdbarhet, men veldig mange av disse rørene er utsatt for slitasje og rust. Dimensjonene på rørene i Semsbekken er 120 cm, mens rørene i Pålstubekken er 180 cm.

Det er store dimensjoner på de gamle Svalbardrørene. Rørene i Semsbekken er 120 cm, mens rørene i Pålstubekken er 180 cm. (Foto: Statens vegvesen)

Penger og miljø

Arbeidene ble utført av Kjeldaas og Winsnes. Byggeleder for arbeidene har vært Andre Staberg i plan og utbygging midt i divisjon drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Ifølge Statens vegvesen sparer metoden både penger og miljø, og gjør at fremkommeligheten sikres da det ikke blir behov for trafikkregulerende tiltak. I tillegg påvirkes ikke en slik arbeidsprosess av snø og tele, som kan være en utfordring for graving om vinteren.

Bildet viser den ferdige løsningen hvor det nye røret stikker ut på innsiden av gammelt rør, samt utbedring av terskler. (Foto: Statens vegvesen)

Fisketerskler

Rørfornying med glassfiber kan være utfordrende med tanke på fiskevandring, da dimensjonen i røret reduseres samtidig som overflaten inne i røret glattes ut. Dette gir økt vannhastighet som kan medføre at fisk ikke klarer å svømme igjennom kulverten.

Kulvertens viktigste funksjon for veianlegget er vannhåndtering men samtidig har den også en helt avgjørende funksjon som akvatisk faunapassasje, her både for sjøørret og ål, ifølge meldingen. Derfor er det her fremmet krav fra Statsforvalteren i Trøndelag om bygging av terskler både inne i kulvertene og i bekkene nedstrøms for å redusere vannhastigheten.

Tersklene kan utformes på ulike måter, blant annet som fleksiterskler av gummi, tre eller betong. Tersklene danner små kulper inne i røret som senker vannhastigheten og bidrar til etablering av naturlig bunnsubstrat og gir hvile- og skjulesteder for fisk på vandring.