Spørsmål om arbeidstid

MEFs juridiske avdeling får daglig henvendelser og spørsmål fra medlemsbedriftene. I denne artikkelen svarer advokat i MEF, Solveig Nørstrud Wanvik, på ofte stilte spørsmål om arbeidstid.

1. Våre ansatte vil gjerne jobbe inn fredagene ved å jobbe lange dager i begynnelsen av uka. Hvordan får man til det?

Det som beskrives her er en såkalt 4:3-ordning, altså en ordning hvor det arbeides fire dager, for deretter å ha fri tre dager. Det vanligste er at arbeidstakerne arbeider mandag til torsdag, slik at de har fri fredag til søndag. For at fredagen skal kunne «arbeides inn», vil arbeidstiden som vanligvis fordeles på fem dager, fordeles på fire. Dette betyr at man får lange dager mandag til torsdag. Hvis dette gjør at arbeidstakerne får lengre arbeidsdager enn ni timer arbeidstid mandag til torsdag, må man ha en gyldig og skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for at ordningen skal være lovlig. Hvis det f.eks. skal jobbes ti timer hver dag mandag til torsdag, for deretter å ha fri på fredag, må man ha en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan avtales skriftlig med den enkelte arbeidstaker, eller det kan skriftlig avtales med den tillitsvalgte i bedrifter som er bundet av tariffavtale. Et tredje alternativ er søknad til Arbeidstilsynet. Arbeidsgiveren må derfor sørge for at arbeidstidsordningen avtales skriftlig, evt. etter godkjent søknad fra Arbeidstilsynet.

Merk at det uansett er grenser for hvor mange arbeidstimer det kan jobbes hver dag og hver uke, også når man har avtalt gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Disse vil variere avhengig av om avtalen er inngått med den enkelte arbeidstaker, med tillitsvalgte for en tariffbundet bedrift, eller etter godkjenning fra Arbeidstilsynet.

2. Kan man jobbe mer hvis man har avtalt gjennomsnittsberegning av arbeidstiden?

Nei. Det kan ikke jobbes flere timer totalt sett, selv om man har avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden er kun en ordning som gjør at arbeidstiden kan organiseres slik at det enkelte dager eller perioder arbeides lengre dager, for at det deretter skal være kompenserende dager eller perioder med fri.

Advokat i MEF, Solveig Nørstrud Wanvik. (Foto: MEF)

3. Hvor lange dager og hvor mange dager arbeid i uka kan man planlegge med hvis man har avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden?

Dette avhenger av hvordan gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden er avtalt.

A. Avtalt med den enkelte arbeidstaker
Hvis man har avtalt gjennomsnittsberegning av arbeidstiden direkte med den ansatte, kan det arbeides inntil ti timer på én enkelt dag og inntil 48 timer ila. én enkelt uke. Denne grensen på 48 timer pr. uke kan igjen gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, som gjør at det kan arbeides inntil 50 timer ila. én enkelt uke.

B. Avtalt med tillitsvalgt (for bedrifter som er bundet av tariffavtale)
Hvis gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden er avtalt med tillitsvalgt, så kan det arbeides inntil 12,5 timer den enkelte dag, og inntil 48 timer ila. uka. Denne grensen på 48 timer pr. uke kan igjen gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, som gjør at det kan arbeides inntil 54 timer ila. én enkelt uke.

C. Søknad til Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet har anledning til å godkjenne at det arbeides inntil 13 timer om dagen, og inntil 48 timer i løpet av en uke. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. MEF erfarer at Arbeidstilsynet kan godkjenne opptil 60 timer i uken.

D. Godkjenning fra fagforening med innstillingsrett
For bedrifter som er bundet av en tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, kan det søkes om godkjenning av arbeidstidsrotasjoner som går utover rammene som er beskrevet over. Dette gjelder for eksempel for bedrifter som er bundet av Anleggsoverenskomsten MEF-NAF og Miljøoverenskomsten MEF-LO.

OBS! Husk likevel at ila. perioden med gjennomsnittsberegning, så skal den gjennomsnittlige arbeidstiden ikke overstige ni timer i døgnet eller 40 timer ila. uka. For tariffbedrifter skal den gjennomsnittlige arbeidstiden ikke overstige 37,5 timer i uka. Det betyr at dersom arbeidstaker i perioder arbeider lengre dager eller uker, , må arbeidstakeren i andre perioder arbeide kortere dager eller uker.  Dette gjelder både når gjennomsnittsberegningen er avtalt med arbeidstaker, med den tillitsvalgte eller etter godkjenning fra Arbeidstilsynet.

4. Den arbeidstidsordningen vi ønsker å ha, krever at vi er bundet av tariffavtale. Hvordan får vi tariffavtale?

En forutsetning for at bedriften skal bli bundet av en tariffavtale, er at det må eksistere en fagforening som enten fremmer krav om tariffavtale, eller som arbeidsgiver kan forhandle fram en tariffavtale med. Det betyr at de ansatte i bedriften først må ha et ønske om å organisere seg. Arbeidsgiver kan ikke pålegge de ansatte å organisere seg, og kan heller ikke nekte arbeidstakerne å organisere seg. Det er derfor helt opp til hver enkelt ansatt om de ønsker å organisere seg eller ikke.

De ansatte kan enten organisere seg ved å danne en lokal fagforening som har til formål å ivareta arbeidstakernes interesser overfor arbeidsgiver, eller de kan melde seg inn i en større landsdekkende fagforening.

Dersom de ansatte har organisert seg ved å danne en lokal fagforening eller «klubb», kan arbeidsgiver og den tillitsvalgte som fagforening har valgt å la seg representere av, inngå en tariffavtale.

Dersom de ansatte organiserer seg ved å melde seg inn i en landsdekkende fagforening, vil fagforeningen kunne fremme krav til MEF om at det skal opprettes tariffavtale ved bedriften. Dette skjer normalt når omtrent halvparten av arbeidstakerne i tariffområdet er organisert.

Mange arbeidstidsordninger kan avtales med når bedriften er bundet av en lokal tariffavtale inngått med en lokal fagforening. Noen arbeidstidsordninger krever likevel godkjenning fra en større fagforening, og vil kun være mulig for bedrifter som er bundet av en tariffavtale inngått med en fagforening med innstillingsrett (en fagforening med minst 10 000 medlemmer).

Ettersom det er opp til arbeidstakerne å velge om de ønsker å organisere seg eller ikke, er det lite arbeidsgiver kan gjøre for å få i stand en tariffavtale ved bedriften hvis de ansatte ikke er organisert.

5. Oppdragsgiver vil at anlegget skal gå tolv timer om dagen, og vil at våre ansatte også skal jobbe lange dager. Kan vi pålegge arbeidstakerne overtid for å få til dette?

Nei. Overtidsarbeid kan kun benyttes når det er «særlig og tidsavgrenset behov» for det. Overtidsarbeid kan f.eks. benyttes når det oppstår uventet arbeidspress på grunn av sykdom hos arbeidstakerne, når det er nødvendig for å sikre anlegg og maskiner, ved uventede situasjoner som ekstremvær m.m. Arbeidsgiver kan aldri planlegge med bruk av overtidsarbeid for å få til en arbeidstidsordning med lange dager.

6. Hvor mange lovlige overtidstimer pr. uke og måned kan arbeidstaker jobbe?

Arbeidstakere kan maksimalt jobbe inntil 10 overtidstimer i løpet av én uke, inntil 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og inntil 200 timer i løpet av ett år. Disse grensene må sees i sammenheng, som f.eks.: Dersom en arbeidstaker arbeider 8 overtidstimer hver uke i én måned, har arbeidstakeren arbeidet 32 overtidstimer i løpet av fire sammenhengende uker. Selv om vedkommende er innenfor grensen på inntil 10 overtidstimer i løpet av hver enkelt uke, overstiger overtidstimene grensen for maksimalt 20 overtidstimer i løpet av fire sammenhengende uker.

I tillegg finnes det regler om samlet arbeidstid. Samlet arbeidstid er alminnelig arbeidstid + eventuelle overtidstimer. Grensene for samlet arbeidstid er inntil 13 timer i løpet av ett døgn, og inntil 48 timer i løpet av én uke. Det betyr at i praksis vil en arbeidstaker som arbeider 9 timer hver dag og 40 timer i uka, kun ha anledning til å arbeide inntil fire overtidstimer på den enkelte dag, og kun åtte overtidstimer på den enkelte uke.

For bedrifter som er bundet av tariffavtale, kan det avtales skriftlig med den tillitsvalgte en utvidet grense for overtidstimer. Arbeidsgiver i tariffbundet bedrift og den tillitsvalgte kan avtale inntil 20 overtidstimer i løpet av én uke, inntil 50 timer i løpet av fire sammenhengende uker og inntil 300 timer i løpet av ett år. For bedrifter som er bundet av tariffavtale, kan det også inngås skriftlig avtale med tillitsvalgte om unntak fra grensene for samlet arbeidstid.

7. Er beredskapsvakt arbeidstid?

Deler av beredskapsvakten skal som hovedregel regnes som arbeidstid. Arbeidsmiljøloven sier at for beredskapsvakter utenfor arbeidsstedet, skal som hovedregel minst 1/7 av beredskapsvakten regnes med som arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er.

Det betyr at dersom man har en beredskapsvakt på sju timer, skal som hovedregel én time av beredskapsvakta regnes som arbeidstid.

Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsette en annen beregningsmåte, dersom beregningsmåten på 1/7 er urimelig.

For bedrifter som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og den tillitsvalgte skriftlig avtale seg vekk fra at 1/7 av beredskapsvakten skal regnes som arbeidstid.