Setter lærlingene i sentrum

Hylland AS har hatt lærlinger kontinuerlig siden år 2000. Tre av bedriftens fem nåværende lærlinger har fått sjansen, til tross for manglende skolebakgrunn. Nå er bergensentreprenøren nominert til Årets lærebedrift.

Geir Arne Hylland grunnla i 1988 enkeltmannsforetaket som i 2002 ble til Hylland AS. Bedriften leverer tjenester innen kjerneområdene vei, vann og avløp, fjellsikring og sprengning, betongkonstruksjoner, knusing og grunnarbeid.

– Jeg holdt vel på en seks-sju år alene, før vi fikk inn flere ansatte. I 2006 kom Kjell Trengereid inn, først som ingeniør, før han overtok som daglig leder i 2010. Selv trives jeg jo best ute, med det praktiske arbeidet, sier gründer Geir Arne Hylland da vi møter ham på det enorme Sotralink-prosjektet utenfor Bergen. Han fungerer i dag som både prosjektleder, anleggsleder og faglig leder for bedriftens lærlinger.

– Vi er inne med fire-fem kontrakter her på Sotralink. Selv om vi har hatt enkeltkontrakter som har vært større, så er dette uten tvil den største jobben vi har hatt, totalt sett. Det er veldig kjekt å få være med på, og det foregår jo i vårt nærområde, sier han. Flere av bedriftens lærlinger er også delaktige i den omfattende veibyggingen.

FØRST OG SIST: Torfinn G. Holsen (i midten) var bedriftens aller første lærling (anleggsmaskinførerfaget) i år 2000. Nå er han formann og følger opp nye lærlinger. Her er han flankert av de to ferskeste lærlingene; Madelen Reinhardtsen (anleggsmaskinførerlærling) og Anders Vollevik Melling (lærling i vei- og anleggsfaget). (Foto: Runar F. Daler)

Langsiktig tankegang

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Vi tar inn lærlinger for å rekruttere, naturligvis, men også for å kunne bygge opp gode ansatte. Hvis man bruker to-tre år på opplæring mens de er unge, så får man ofte veldig mye tilbake. En lærling tilfører jo ikke så mye i læretida, rent produksjonsmessig, men til gjengjeld har man sikret bedriften god kompetanse og en dyktig fagarbeider i forhåpentligvis lang tid fremover, sier Hylland.

– Torfinn Holsen her er et kjempegodt eksempel på det. Han kom inn som vår aller første lærling i år 2000. Da var vi bare tre ansatte, inkludert ham. I dag er han formann, og med på å utvikle nye lærlinger igjen. Han er blant annet mentoren til en av anleggsmaskinførerlærlingene våre.

«En sekser i de teoretiske fagene er ikke det som gjør en god maskinfører.»

Godt samarbeid med OKAB

– Det har også blitt krav om en viss prosentandel lærlinger i offentlige kontrakter, som vi jo må ta hensyn til, men vi har alltid hatt en relativt stor andel lærlinger, uavhengig av dette. Vi har det i vår filosofi at vi skal erstatte de eldre ansatte som går av med pensjon, med nye, unge lærlinger. I tillegg er det jo slik at de vi lærer opp selv, har vi også best mulighet til å forme slik vi ønsker. Alle bedrifter mener jo gjerne at deres egne rutiner og måter å gjøre ting på, og ikke minst deres egne ansatte, er de beste, og slik er det også her, smiler Hylland.

– Derfor ønsker vi å utvikle lærlingene, slik at de kommer ordentlig inn i vår bedriftskultur fra bunnen av. Vi opplever nok også at de som kommer inn allerede som lærlinger, som oftest blir svært lojale ansatte. Og denne lojalitetsfølelsen skal man ikke kimse av. Det har mye å si, både med tanke på produksjon, holdninger og kameratskap på arbeidsplassen, sier han.

– Jeg må forresten få benytte anledningen til å skryte av opplæringskontoret OKAB. Opplæringskonsulent Harry Aasen har fulgt opp lærlingene våre i 15 år, noe som virkelig har vært til stor hjelp og støtte for oss.

GRÜNDER: Bedriftens grunnlegger Geir Arne Hylland har alltid vært opptatt av opplæring og lærlinger. Han ansetter dessuten stadig personer uten den vanlige skolebakgrunnen. – Det er viktig å gi alle en sjanse, sier han. (Foto: Runar F. Daler)

Vilje, engasjement, interesse – og magefølelse

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Vilje og engasjement. De må de jo ville dette. Og selv om det ikke alltid er så lett å se i forkant om engasjementet er der, så er det utvilsomt en fordel at de er engasjerte og genuint interesserte i faget, sier Hylland.

– Karakterer ser vi ikke så mye på; en sekser i de teoretiske fagene er ikke det som gjør en god maskinfører. Derimot ser vi på fraværet. Og det skader jo heller ikke om de er i sånn passe god fysisk form. I hvert fall hvis de skal ta vei- og anleggsfaget. Ellers så har vi jo alle kandidater inne på intervju, og førsteinntrykk og magefølelse skal ikke undervurderes. Det kan gå på alt fra håndtrykk og øyekontakt, til holdning, innstilling og at de kommer i rett tid. Noen har masse unnskyldninger for ikke å rekke noe, mens andre gjør alt de kan, og sykler eller kjører moped milevis for å klare det. Ikke minst gir de beskjed hvis det kommer noe i veien, fortsetter han.

For høyt karaktersnitt

Hylland AS har gjennom årene tatt inn en rekke lærlinger som ikke har den vanlige skolebakgrunnen. Bedriften går heller ikke av veien for å ta inn kandidater med ulike utfordringer.

– Det er viktig å gi alle en sjanse. Det er også noe av samfunnsansvaret; hvis ingen gir dem sjansen, kan det jo i verste fall ende med et liv på NAV, og det er jo ikke bra for noen parter, sier Hylland.

– Mange kandidater har ulike utfordringer, men ofte får vi ikke vite noe om det på forhånd, for elevene får ikke denne informasjonen med seg fra videregående. Hadde vi visst hvor skoen trykket, hadde det vært mye enklere å ta dem imot. Det er et spørsmål om hvor langt ned på stigen vi må hente dem, både faglig og mentalt. Man må også huske at det skjer utrolig mye i hode og kropp i alderen mellom 18 og 20 år, altså den typiske alderen for lærlinger, og mange modnes veldig i denne perioden, påpeker han.

– Den siste tiden har det for øvrig vært langt flere søkere på anleggslinjene enn de klarer å ta inn, for eksempel på Os videregående skole. Det fører til at karaktersnittet blir så høyt at kun de gode teoretikerne kommer inn, og det er ikke nødvendigvis dem som blir de beste fagarbeiderne.

«Det er helt sykt fine folk som jobber her, og de er vanvittig flinke til å lære bort!»

Ønsker flere kvinnelige lærlinger

– Hvordan følges lærlingene opp i bedriften?

– Hver enkelt lærling har hele tiden en fast mentor å forholde seg til, som er ansvarlig for å passe på at lærlingene får med seg alt det faglige de skal underveis i læreløpet. Mentorene er stort sett på formannsnivå, som innebærer at de har solid faglig kompetanse og god oversikt over det meste, forklarer Hylland.

– I tillegg er halvårssamtalene med Harry fra OKAB viktige. Både HR-ansvarlig, formann og faglig leder er med på disse samtalene, som er viktige for å sikre progresjon og kontinuitet. Vi har også begynt med egne lærlingsamlinger i bedriften. I slike mindre grupper på tre-fire-fem personer, tør lærlingene gjerne å åpne seg litt. De får noen artige, praktiske oppgaver som de samarbeider om å løse, og vi går gjennom sjekklister for faglig utvikling og det de skal kunne. Hvis noen ligger litt etter på et område, er det da lettere å fange det opp. Et par ganger i året prøver vi å gjennomføre disse samlingene, som selvfølgelig også har et viktig sosialt aspekt, sier han.

– Vi har forresten fått to jentelærlinger her nå, for første gang i bedriften. Det er positivt på så mange måter; ikke minst gjør det noe med stemningen og tonen på arbeidsplassen. Vi håper derfor det kommer inn flere – det er på agendaen vår.

STØRST: Sotralink er den desidert største jobben Hylland AS har hatt, totalt sett. Flere av bedriftens lærlinger er også med på den omfattende veibyggingen. (Foto: Runar F. Daler)

Som en familie

En av de kvinnelige lærlingene, Madelen Reinhardsen (20), er blant dem som ikke har tradisjonell skolebakgrunn. Hun valgte studiespesialisering på videregående, men fant etter hvert ut at det ble feil for henne. Hun fullførte skolen, men hoppet så over til et ekstra langt læreløp som anleggsmaskinførerlærling hos Hylland i stedet.

– Da jeg begynte her, kunne jeg absolutt ingenting om noe som helst! Men Geir Arne hadde stor tro på meg, og jeg har lært helt utrolig mye. Det er helt sykt fine folk som jobber her, og de er vanvittig flinke til å lære bort, stråler Reinhardsen.

– Hvis jeg ikke har helt tro på at jeg vil klare ting, så sier de bare at «du må prøve å gjøre ditt beste, og hvis det likevel ikke går, så hjelper vi deg». Det første prosjektet jeg var med på, var veldig lite, og det ble nesten som en liten familie. Dette prosjektet – Sotralink – er jo gigantisk, men likevel er det veldig hyggelig her også. Til å begynne med syntes jeg det var kjempeskummelt å jobbe i tunnel, men formann Arild Bjelland forsikret meg om at «dette skal vi få deg gjennom». Og nå kjører jeg dumper i tunnel og er ikke redd i det hele tatt. Jeg er kjempefornøyd her, smiler hun.

Opptatt av hele mennesket

Opplæringskonsulent i OKAB, Harry Aasen, som har fulgt opp lærlingene hos Hylland siden 2009, er imponert over bedriften.

– Hylland AS er godkjent lærebedrift i anleggsrørleggerfaget, vei- og anleggsfaget, maskinførerfaget, betongfaget, fjell- og bergverksfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget. Bedriften arbeider aktivt med rekruttering i disse fagene, og har mange gode instruktører som bidrar til at lærlingene får svært god opplærling og oppfølging. Flere av lærlingene oppnår også å få meget godt bestått på fagprøven, forteller Aasen.

– Gründer og faglig leder Geir Arne Hylland er veldig opptatt av hele mennesket, og han er villig til å hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon. Bedriften ansetter derfor personer med ulike utfordringer, og har også ved flere anledninger overtatt lærlinger fra andre bedrifter og ført dem fram til fagprøve. Hylland AS tar arbeidet med opplæring og rekruttering veldig seriøst, og de setter lærlingene i sentrum. De er rett og slett genuint interessert i og opptatt av lærlingene, avslutter han.