Etter mange års rusavhengighet, tok bergenseren Kim André Short (40) grep, fikk orden på livet sitt og løftet familiebedriften Jans Hageservice AS til nye høyder. Nå hjelper han andre mennesker med lignende utfordringer.
– Jeg har alltid vært veldig interessert i å jobbe, og hadde faktisk tidlig en tanke om å drive kaffebar, sier en smilende Kim André Short til Anleggsmaskinen. Vi møter han og kona Hanne, som er HMS- og økonomiansvarlig i bedriften, ved hovedkontoret på Hylkje i Åsane, nord for Bergen.
– Jeg begynte å gå med avisen da jeg var veldig ung, og som 14-åring begynte jeg å jobbe i en videobutikk, for å kunne tjene enda mer, forteller han engasjert.
Det samme året begynte han imidlertid også å røyke hasj, og de neste årene ble ikke som han hadde sett for seg.
– Det er faktisk ganske mye jeg ikke husker fra ungdommen på grunn av rusmisbruket, forteller han åpenhjertig.
Kraftig dysleksi
Utfordringene startet egentlig enda tidligere for Kim André. Det viste seg nemlig ganske raskt at den energiske gutten fra Åsane ikke hang med på skolen.
– Jeg har alltid hatt veldig store lese- og skrivevansker, og jeg slet med å følge med på skolen. Moren min var heldigvis både oppegående og omsorgsfull, og fanget det opp. Dermed ble det, mot slutten av barneskolen, konstatert at jeg har kraftig dysleksi. I tillegg er jeg overbevist om at jeg har ADHD, for jeg har aldri klart å sitte i ro, men det har jeg ikke blitt utredet for. Uansett; jeg ble plassert i en egen klasse på ungdomsskolen, forteller han.
I dag er Jans Hageservice en mellomstor aktør med 32 ansatte, som i 2023 omsatte for 80 millioner kroner. (Foto: Runar F. Daler)
Det var litt stas å få egen PC og at han slapp å ha nynorsk, men han var ikke like fornøyd med å bli satt i bås med andre elever med vilkårlige utfordringer og lyter.
– Dysleksien bidro nok til at jeg følte meg litt utenfor. Jeg tror følelsen av utenforskap er noe mange som har ulike problemer kan kjenne igjen. Følelsen av at man ikke duger. At man ikke mestrer ting, sier han alvorlig.
Bedriften har 40-årsjubileum
Etter fullført ungdomsskole, begynte den skoleleie åsanegutten med det engelskklingende etternavnet på jordbruksskole, uten at det ble noen suksess.
– Jeg gikk vel der en ukes tid før jeg hoppet av. I stedet begynte jeg rett på et fireårs læreløp her i bedriften. Besteforeldrene mine var engelske, og flyttet hit til Norge rett etter andre verdenskrig. Faren min ble født her i landet, og det var han som, med en spade og en grafse, startet denne bedriften i garasjen til bestemor, i 1984. Vi fyller faktisk 40 år i år, men vi har ikke rukket å markere det ennå, forteller Kim André.
– Selv har jeg jobbet her siden jeg var 16 år. Faren min la altså grunnlaget for alt sammen, noe jeg er veldig takknemlig for. Men han var ikke like flink til å gi meg anerkjennelse i jobben. Og det å føle at man ikke er god nok, gjør noe med deg, sier Kim, som jo hadde med seg tilsvarende erfaringer fra skoletida.
– Det er utrolig viktig å føle mestring og få vite at man faktisk er god nok. Det er noe vi er veldig opptatt av her i bedriften, slår han fast.
Bedriftslederen har hatt en stor støtte av kona Hanne Short. De lever sammen, jobber sammen og har to barn sammen. – Jeg trenger nok en person som Hanne i livet mitt; en med skikkelig bein i nesa, en som er tøffere enn meg, sier Kim André Short. (Foto: Runar F. Daler)
Amfetamin – kjærlighet ved første blikk
– Jeg var nok litt rebelsk som ung, og jeg likte å utforske ting jeg ikke fikk lov til. Etter hvert kom jeg også inn i et dårlig miljø, fortsetter Kim André.
– Allerede som 14-åring begynte jeg med hasj, noe jeg også ble tatt for av politiet. Senere, fra 16-årsalderen, ble det mye alkohol. Da jeg var 18 gikk foreldrene mine fra hverandre, og det kom som et stort sjokk på meg. Ikke lenge etterpå begynte jeg med amfetamin, og den dagen glemmer jeg aldri. Snakk om kjærlighet ved første blikk! Det var som å bli skutt opp i himmelen! Alle problemene jeg hadde, enten det handlet om jobb, samlivsbruddet til mine foreldre, eller andre ting, bare forsvant. Jeg følte meg helt uovervinnelig, forteller han med stor innlevelse. Det var kanskje ikke så rart at det var fristende å prøve igjen.
– Den følelsen var så god at jeg bare fortsatte med det. På et tidspunkt brukte jeg amfetamin hver eneste dag, til og med i lunsjen på jobb. Samtidig ble jeg i denne perioden avhengig av anabole steroider – jeg har nemlig også alltid vært veldig opptatt av å trene. Dette var selvfølgelig en svært dårlig kombinasjon, sier han.
To ganger på avrusning
Et liv med daglig rusmisbruk fungerer sjelden over tid. Ei heller for den kommende bedriftslederen Kim André.
– Jeg ble til slutt tatt av politiet og kastet på glattcelle i tre dager. Det var ikke særlig moro. De ransaket både min mors og min fars hus, og de fant mye stoff. Foreldrene mine gikk sammen og bestemte at jeg skulle sendes på avrusning i Danmark. Like etter jeg kom ut av glattcella, ble jeg dermed satt på fly til København, forteller han.
Etter et seks måneders opphold ved den private klinikken, følte han seg sterk nok til å reise tilbake til Norge. Det gikk ikke som han hadde håpet.
– Den store feilen jeg gjorde var at jeg ikke kuttet ut de gamle vennene. Jeg ramlet ganske raskt utpå igjen, og begynte å ruse meg på hasj med den gamle gjengen. Så gikk det på ny over til amfetamin, og også kokain. Heldigvis skjønte jeg hvilken vei det bar, så jeg tok selv initiativet til å reise ned til Danmark igjen. Da jeg var ferdig med programmet i København for annen gang, ble jeg værende ved klinikken et halvt år til og jobbet der frivillig. Der fikk jeg se på nært hold mange som hadde det mye verre enn meg og som drev med enda mye tyngre stoffer enn meg. Det skremte meg, og jeg fikk lyst til å komme meg videre i livet.
– Jeg tror følelsen av utenforskap er noe mange som har ulike problemer kan kjenne igjen. Følelsen av at man ikke duger. At man ikke mestrer ting, sier Kim André alvorlig.
Allerede som 14-åring begynte han med hasj. Senere ble han avhengig av sterkere stoffer. (Foto: Runar F. Daler)
Vekk fra det gamle miljøet
Tre uker etter at Kim André kom tilbake fra sitt andre København-opphold, møtte han kvinnen i sitt liv; Hanne fra Laksevåg i Bergen.
– Akkurat da var jeg faktisk i ferd med å rote det til igjen, for tredje gang. Men Hanne var så tøff at hun kom til den bula hvor jeg satt sammen de gamle vennene, og dro meg ut og sa at «nå er det nok!» Der og da forsto jeg at nå var det virkelig nok, sier Kim André.
– Det første vi gjorde da, var å sørge for at han kom seg vekk fra det gamle miljøet, én gang for alle. Så vi fjernet all kontaktinformasjon til alle gamle venner; navn, telefonnumre, adresser, alt. Det var tøft for ham, forteller Hanne Short.
– Kim André har alltid vært åpen og ærlig. Han lyver aldri og legger ikke lokk på noe. Det gjør det mye enklere å forholde seg til. Jeg var jo dessuten veldig forelsket og var veldig innstilt på å hjelpe ham ut av det.
– Jeg trenger nok en person som Hanne i livet mitt; en med skikkelig bein i nesa, en som er tøffere enn meg, sier Kim André oppriktig, og ser bort på kona og kollegaen.
Gasellebedrift
Etter dette gikk det ikke lang tid før Hanne ble ansatt i Jans Hageservice.
– De trengte vel en «kontorrotte», og det var faktisk faren til Kim som spurte meg om jeg hadde lyst til å ta litt ansvar for økonomi og regnskap i bedriften. Jeg hadde jo tross alt studert økonomi. Kim var ikke så begeistra i utgangspunktet, men det har jo fungert bra, smiler Hanne.
Ikke lenge etter at hans blivende kone begynte i bedriften, for drøyt ti år siden, overtok Kim André som daglig leder etter faren. På den tiden var de et lite anleggsgartnerfirma for private hager, med åtte ansatte. I dag er de en mellomstor aktør som jobber mye mot kommuner i hele Vestland, med 32 ansatte og omsatte i fjor for 80 millioner kroner. Veksten har vært såpass markant at bedriften ble utnevnt til såkalt gasellebedrift for noen år tilbake. De har imidlertid valgt ikke å vokse samme i tempo fremover.
– Vi er jo liten administrasjon, og vi valgte å roe det litt ned. Det er ikke noe poeng å bli noe særlig større enn vi er i dag. Nå har vi en bra bunnlinje, vi har god ordrereserve for 2025, og det er gøy å gå på jobb, sier Kim André.
– Vi har nesten ikke private jobber lenger. Det er fortsatt anleggsgartnerarbeid det går i, men vi tar også på oss «full pakke», med elektro, betong og asfalt. Jeg liker litt større og mer komplekse prosjekter – det gir meg spenning i hverdagen.
Bedriften opplevde en såpass markant vekst at den ble utnevnt til såkalt gasellebedrift for noen år tilbake. De har imidlertid valgt ikke å vokse samme i tempo fremover.
– Det er ikke noe poeng å bli noe særlig større enn vi er i dag. Nå har vi en bra bunnlinje, vi har god ordrereserve for 2025, og det er gøy å gå på jobb, sier Kim André. (Foto: Runar F. Daler)
Hjelper andre med utfordringer
Jans Hageservice er også opplæringsbedrift, og har i dag fem lærlinger. Kim André Short er veldig bevisst på å gi unge mennesker en sjanse i arbeidslivet – også de som sliter litt.
– For to år siden hadde vi ni lærlinger, som var flest blant alle anleggsgartnerbedriftene i Bergen. Vi har hatt mange her med ulike utfordringer, og flere som i dag er fast ansatte begynte her på arbeidstrening på grunn av rusproblemer eller mentale utfordringer. Noen av dem har også fått fagbrev her hos oss, sier han.
– Min egen bakgrunn har nok bidratt til at jeg har blitt opptatt av mennesker og fått et ønske om å hjelpe andre. Mange ser kanskje ikke menneskene bak utfordringene på samme måte, for de har ikke vært der selv. Det skal også sies at de som får muligheten og blir tatt vare på, ofte ender opp som ekstra lojale og gode ansatte.
– Kim har gått langt forbi det vanlige arbeidsgiveransvaret i flere av disse tilfellene. Han ringer dem og følger dem opp på kvelder og i ferier, og han besøker dem hjemme. Vi har til og med invitert noen hjem til oss på nyttårsaften. Og det jo virkelig verdt det når det går bra, forteller Hanne.
Blir satt på plass av barna
Til tross for litt usikre tider i bransjen den senere tid, er ekteparet optimister med tanke på fremtiden. De har også to jenter på åtte og tolv år, så kanskje er neste generasjon i familiebedriften sikret? Kim André er uansett sikker på én ting:
– Jeg skal i hvert fall prioritere familien og være til stede for barna. Begge to har vært innom her litt i sommer og hjulpet til med rydding, og de synes det er spennende. Men de skal få velge akkurat hva de vil når det gjelder yrke. Og uansett hva de velger, så støtter vi det, sier han, og legger til at dysleksien har gitt ham en ny utfordring etter at han fikk barn.
– Det har blitt en del bedre med årene, og jeg har funnet måter å håndtere det på. Jeg er veldig kjapp med e-poster, for eksempel. Men blir det mye tekst, så sliter jeg. Kommer det lange brev, så er det Hanne som tar seg av det. Det verste er kanskje når jeg skal lese for barna, for de lar seg nemlig ikke lure. Hun minste kan plutselig si at «mamma leste den boka for meg i går, og det var jo en helt annen historie! Du bare finner på, pappa!» Og hun har jo helt rett, sier Kim André og ler.