Fredag 18. oktober 2024 var en merkedag i norsk veihistorie. Da ble det markert at det er 100 år siden riksvei 50 mellom Grong og Mosjøen sto ferdig og åpningen av to nye 90-soner på den samme strekningen.
I 1924 fikk Nord-Norge veiforbindelse til resten av landet.
– Det er kjempestas at Veivesenet nå i jubileumsåret kan åpne to nye 90-soner på den samme strekningen. Den ene av dem nøyaktig der våre kollegaer for hundre år siden holdt sin offisielle åpning av rv. 50 som E6 het den gang. Det er det svung over, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik, i en melding.
Fra åpningen av Innlandsvegen (rv.50 Grong-Mosjøen) 6. august 1924. Rund bordet sitter f.v.: J. Funder, Sjef Helgeland veiavdeling, F. Lyng, avd. ing. Vegdirektoratet, P. Ravlo, disp. Fylkesbilane Steinkjer, H.B. Guldahl, fylkesmann Nord-Trøndelag, A. Korsbrekke, overingeniør N Trøndelag, E. Clausen, amtsveterinær, O.T. Olsen, politimester i Helgeland. Stående f.v.: W. Paulsen, (sønn av E Paulsen) N. Mjåvatn, ordfører i Vefsn, E. Paulsen, Skyssstasjon Fellingfors, O. Tustervatn, ordfører i Hattfjelldal, B. Laksfors, Skysstasjon Laksfors, A. Skoksås, lærer og poståpner Grane, , L. Moe,gårdbruker Vefsn, ukjent.(Bilde: Ukjent fotograf/ Norsk vegmuseum)
Vei til liten nytte?
Da Innlandsveien (rv. 50 Grong-Mosjøen) åpnet i 1924, var det få som trodde den ville få noe større trafikk. Enda færre så for seg at veien skulle bli en svært viktig ferdselsåre med stor betydning for turisme, godstransport og ikke minst, utviklingen av hele Nord-Norge.
Da byggingen var i gang skrev veisjefen i sin anleggsrapport den 3. februar i 1916 at: «…der neppe bør bli spørsmål om at planlegge veien for noen større automobilkjørsel, i det denne rute efter byggingen av Nordlandsbanen formentlig ingen nevneverdig gjennomgangstrafik vil faa»
Historisk svung: Med stor entusiasme benket politikere, entreprenører og vegvesenets ledere seg i dag rundt et grovt snekret trebord på Helgeland, for å gjenskape en av landets viktigste vegåpninger 100 år etter. Rundt bordet fremme fra venstre: Raymond Fagerli, ordfører i Grane (Sp), Sølvi Andersen, ordfører i Hattfjelldal (AP), Ove Myrvåg, assisterende vegdirektør Statens vegvesen, Tom Kalsås, statssekretær i Samferdselsdepartementet (Ap), Videre mot venstre på benken: Kjell Inge Davik, Utbyggingsdirektør Statens vegvesen, Ann Jeanett Klinkenberg, ordfører i Grong (Ap), Rune Krutå, ordfører i Vefsn (Ap) Bak fra venstre: Harald Inge Johnsen, prosjektleder E6 Grong-Nordland grense (Statens vegvesen). Frank Syltern, prosjektleder Johs J Syltern (Hovedentreprenør på E6 Trøndelag grense-Lille Majavatn). Tomas Iver Hallem, fylkesordfører i Trøndelag (Sp), David Letnes, daglig leder Letnes Entreprenør AS, (Hovedentreprenør E6 Fjerdingen-Grøndalselv) Bjørn Larsen, fylkesråd for næring Nordland (Frp), Bjørnar Selnes Skjæran stortingsrepresentant for Nordland Ap, Bjørn Tore Nordlund, kommunalsjef Namsskogan kommune. Paul Asphaug, ordfører i Hemnes (Sp). (Foto: Statens vegvesen)
Heldigvis tok han feil
Beregninger av trafikkmengden viser at om lag 11 millioner kjøretøy hadde passert fylkesgrensen langs E6 og rv. 50 frem til 1999, altså i løpet av veiens første 75 år. I samme periode har anslagsvis mellom 25 -28 millioner personer passert Nordlandsporten. Antallet årlige passeringer har nå oversteget en halv million kjøretøy.
Mer enn 1/3 av trafikken er godstransport. I dag er det estimert at det årlig transporteres 1,5 millioner tonn gods, med en samlet verdi på rundt 80 milliarder kroner, bare på denne delen av E6.
Chandler 7-seter på Rv.50 Grong-Mosjøen. Dette var en kostbar bil og trolig brukt som rutebil.
(Foto: Ukjent fotograf/ Norsk vegmuseum)
Datidens månelanding
Da veien åpnet tok det utrolig nok bare 13 timer å kjøre fra Mosjøen til Namsos med rutebil, der overnattet de reisende. Til Steinkjer kom de allerede kl. 11 neste dag.
Tidligere tok den samme reisen flere dager, blant annet til fots og med båtskyss over flere vann nært fylkesgrensen.
I dag kjøres strekningen Mosjøen-Steinkjer på tre og en halv time.
Gjør landet «mindre»
Hele strekningen Oslo-Kirkenes fikk status som riksvei, og navnet rv. 50 i 1931.
Da manglet det fortsatt vei over Saltfjellet og flere andre strekninger, men var det et forvarsel om hva som var i emning.
Våre folkevalgte hadde for alvor begynt å bygge landet. I 1965 fikk veien status som europavei (E6) og resten er historie.
For avstanden mellom nord og sør blir stadig mindre, både i reisetid og i kjørte kilometer. Fra Svinesund, der E6 kommer inn i Norge, er det i dag 248,6 mil til Kirkenes. Det tar ca. 35 timer med bil, eller omtrent den tiden det tok å dra fra Mosjøen til Grong, før rv. 50 kom.
– Med de to nye 90-sonenene vi nå åpner, samt en ny mil med 90-sone forbi Trofors om et års tid, «krymper» vi landet vårt enda noen minutter og noen kilometer. En kortere, raskere og sikrere E6, med bedre framkommelighet, skaper vekst og utvikling. Det bringer oss alle litt nærmere hverandre, påpeker Davik.
E6 Trøndelag grense-Lille Majavatn er nest siste puslebit i gigantprosjektet E6 Helgeland. Her sett fra Nordlandsporten ved fylkesgrensa. (Foto: Statens vegvesen)
Suksessen E6 Helgeland
Når ny E6 mellom Trøndelag grense og Lille Majavatn åpnes, er det begynnelsen på slutten for gigantprosjektet E6 Helgeland. Det siste delstrekningen åpnes mot slutten av 2025.
Da har Statens vegvesen siden 2009 bygd 157 km ny E6 fra Trøndelag i sør til Saltfjellet. Utbyggingen er fordelt på 18 delstrekninger der 130 km har fått 90-sone. 26 mil med E6 vil da med ett unntak, ha gjennomgående god eller høy standard.
Statens totale kostnad er beregnet til 11,4 milliarder kroner (2024-kr).
Unntaket er en 35 kilometer lang strekning mellom Finneidfjord og Mo i Rana som er litt for svingete og smal, med varierende fartsgrense.
To åpninger, tre strekninger: Strekningene som ble åpnet fredag 18. oktober er markert med rødt. Legg merke til at parsellen i nord egentlig er delt i to. E6 Trøndelag grense-Majahaugen (4,1 km) og E6 Flyum-Lille Majavatn (6,7 km). Forenklet til E6 Trøndelag grense-Lille Majavatn. (Illustrasjon: Statens vegvesen)
Helgelandsmodellen
Veivesenets prosjektledelse på E6 Helgeland utviklet en ny metode for å planlegge, bygge og drifte nye veier i Norge.
I dag bygger de store veikontraktene mer eller mindre på veiutviklingsmodellen fra Helgeland, også de Nye Veier AS har ansvaret for. Modellen innebærer at det opprettes løpende dialog mellom byggherre, entreprenør, prosjekterende miljø og de ansvarlige for drift og vedlikehold, både før inngått kontrakt og under bygging.
– Slik blir bestillingen vår mer presis, usikkerheten til entreprenør blir mindre og kvaliteten på anlegget som leveres blir bedre. Økt fartsgrense til 90-sone flere steder på Helgeland, er et direkte resultat av dette samarbeidet, sier prosjektleder Bård Nyland.
– Modellen ligner dagens OPS-kontrakter, men med det til forskjell at det ikke er et ekstra ledd med et OPS-selskap mellom vår prosjektledelse og utførende hovedentreprenør.
Mye for pengene
E6 Fjerdingen-Grøndalselv er det et svært kostnadseffektivt prosjekt, ifølge Veivesenet. Prosjektledelsen fikk opprinnelig i oppdrag å bygge og utbedre 10 km av daværende E6 opp til Grøndalselv bru for 610 millioner kroner (2024-kr).
– Ved å bygge det meste av veien parallelt med dagens E6 fikk vi kostnaden så langt ned at vi også kunne bygge ny Grøndalselv bru (70 meter + 900 meter tilstøtende vei) og nytt kryss til Heimly. I tillegg satt vi tilbake med 60 millioner kroner som går til å utbedre Tunnsjøelv bru og E6 nordover til den, forklarer prosjektleder Harald Inge Johnsen.
Tidlig involvering av entreprenør helt fra reguleringsplanarbeidet, har bidratt til en meterspris på ca. 20 000 kroner (2021-kr) for hoveddelen av prosjektet, 10 km 90-sone. Da er planlegging og prosjektering inkludert.
Nes ferge på riksvei 50 i Grong (Harran). Bussen tilhører Solid busselskap i Mosjøen. Bussens registreringsnr. W4 og sjåføren er Arthur Tetmo.
(Bildet er utlånt av Trygve Ystgård, repro: Sætran foto, Hamar/ Norsk vegmuseum)
Kortreiste masser og gjenbruk
Prosjektet har utnyttet store mengder kortreiste masser langs traseen. Det er brukt stein og grus fra veilinja til oppbygging av veien og til å produsere asfalt lokalt med et mobilt asfaltverk. Asfalt som er fjernet fra gamle E6 er også gjenbrukt i ny asfalt. Løsmasser som ikke kunne brukes til bygging er i stor grad brukt til å jevne ut skråninger til et trafikksikkert sideterreng.
– Kortreiste masser og gjenbruk gir mindre transport og lavere utslipp. Det er bra for både økonomi og miljø, påpeker Johnsen.
Grong – Nordland grense
I Nasjonal transportplan (NTP) 2022–2033 er E6 Grong – Nordland grense prioritert som et langt utbedringsprosjekt på 94 kilometer til en beregnet kostnad på 3 milliarder kroner. Da er ikke Fjerdingen–Grøndalselv regnet inn.