Risa åpnet sitt første gjenvinningsanlegg

Den 22. august åpnet Risa sitt første gjenvinningsanlegg av overskuddsmasser. Det skjedde på Kluge i Gjesdal kommune.

– Dette er svært viktig for vår satsing på bærekraft. Karbonavtrykket til gjenbruksmasser er kun 10 prosent av tilsvarende masser av knust fjell. Det gjør denne satsingen svært viktig. Vi skal være et regionalt gjenvinningsanlegg, så her kan alle fra bransjen komme med sine rene masser for gjenvinning, sier Elise Opsal, avdelingsleder i Risa, i en pressemelding fra selskapet.

Ordfører i Gjedal kommune, Frode Fjeldsbø, fikk æren av å klippe snoren, eller rettere sagt kuttet grenen, for anlegget.

Annonse
Ordfører i Gjedal kommune, Frode Fjeldsbø og avdelingsleder i Risa, Elise Opsal fra åpningen av gjenvinningsanlegget. (Foto: Risa AS)

Ordfører i Gjedal kommune, Frode Fjeldsbø og avdelingsleder i Risa, Elise Opsal fra åpningen av gjenvinningsanlegget. (Foto: Risa AS)

Mobilt anlegg

Hensikten med det nye anlegget er å lage nye miljøvennlige produkter fra overskuddsmasser, som ellers ville blitt deponert på et deponi. Gjenvinningsanlegget vil ta imot overskuddsmasser fra bygg- og anleggsbransjen i Rogaland. Det vil være et positivt bidrag til samfunnet og miljøet, med tanke på mindre forbruk av jomfruelige masser og økt levetid for deponiområder, skriver Risa i meldingen.

Gjenvinningsanlegget er mobilt, og er bygget for å kunne flyttes til andre anleggsområder for overskuddsmasser. Det vil bidra til mindre kjøring av lastebiler, som igjen gir mindre klimaavtrykk til de gjenvunnet nye miljøprodukter. Etter prøveproduksjonen er ferdig, vil gjenvinningsanlegget bli flyttet til andre lokasjoner, for å minimere behovet for transport av miljømasser.

Ordføreren i Gjedal kommune, Frode Fjeldsbø, fikk æren av å klippe snoren, eller retter kutte grenen, som symboliserte åpningen av anlegget. (Foto: Risa AS)

Ordføreren i Gjedal kommune, Frode Fjeldsbø, fikk æren av å klippe snoren, eller retter kutte grenen, som symboliserte åpningen av anlegget. (Foto: Risa AS)

Kan ikke la være

Ifølge regionalplan for massehåndtering på Jæren, oppnås en årlig utslippsreduksjon på 48 000 tonn CO2, dersom 70 prosent av overskuddsmassene gjenbrukes eller gjenvinnes. Det tilsvarer CO2-utslippet fra rundt 6000 personer årlig, skriver Risa i meldingen.

Gjenbruksmasser kan, ifølge Risa, produseres med et karbonfotavtrykk som er bare ca. 10 prosent av tilsvarende, sammenlignbare varer av knust fjell. Forskjellen i karbonfotavtrykk er så stor at offentlige og private byggherrer ikke kan la være å ta i bruk resirkulerte masser der det er mulig, mener selskapet.

Den røde sirkelen viser hvor det nye anlegget befinner seg. (Foto: Risa AS)

Den røde sirkelen viser hvor det nye anlegget befinner seg. (Foto: Risa AS)

Ambisjoner

Risas ambisjon er, ifølge pressemeldingen, å ha det første nullutslipps-massemottaket i Norge som er selvforsynt med energi. Videre i pressemeldingen står det at:

  • For at Kluge skal bli helelektrisk anleggsplass, må all aktivitet som gjenvinning, knusing og massetransport elektrifiseres. SINTEF har kartlagt det elektriske energibehovet på Kluge-tippen basert på et planlagt scenario for helelektrisk drift.
  • Per i dag er maks tilgjengelig effekt på Kluge-tippen 9 prosent av det som kreves å helelektrifisere hele Kluge. Risa ønsker selv å produsere sin egen energi, for å kunne unngå å belaste det lokale nettet ytterligere. Det vil også spare samfunnet for dyr utbygging av nettet.
  • Elektrifisering av Kluge vil spare samfunnet for klimagasser, og bidra til å oppnå regionale og nasjonale klimamål. Videre vil utslippsfri drift sørge for et bedre arbeidsmiljø for arbeiderne, med mindre eksos, støy, støv og partikler
  • Risa har ambisjoner om at Kluge i framtiden skal bli en nullutslipps-anleggsplass. For å drive med gjenvinning og forvalting av masser, er Risa avhengig av tilførsel til fornybar energi. Risa ønsker å ta ansvar for å produsere sin egen energi, og i tillegg utnytte området optimalt. Med andre ord, gjøre Kluge-området mer arealeffektivt. For å oppnå ambisjonen trengs det både forskning og utvikling for ulike fornybare energiløsninger, som vil være hydrogenanlegg og muligheter for vindmølle.