30 års forelskelse ble til fast følge

På Vei og Anlegg en gang tidlig på 1990-tallet forelsket Torstein Vik seg i maskiner fra Brøyt, og da de største modellene. Nå, ca. 30 år senere, har han endelig fått oppfylt drømmen om å eie en Brøyt X52.

Torstein Vik, fra Frosta i Trøndelag, hadde i lang tid vært på utkikk etter å få kjøpt en av de store Brøyt-modellene. Da han fant en Brøyt X52 TF til salgs på i Brøyt-gruppa på Facebook, tok det ikke lang tid før den var på Frosta.

Torsteins Brøyt X52 TF er produsert i 1994, og ble i sin tid solgt til Arne Pettersen i Tana, i Finnmark. Forgraveren skulle brukes i kvartsittgruva i Austertana, men allerede etter kun et halvt år ble den tatt ut av drift. Frem til Torstein kjøpte maskinen sommeren 2022, var den kun brukt som reservemaskin, og har kun gått 4200 timer på 30 år.

Annonse
Torstein Vik (57) trives best når han kan konstruere eller reparere maskiner og utstyr. (Foto: Njål Hagen)

Torstein Vik (57) trives best når han kan konstruere eller reparere maskiner og utstyr. (Foto: Njål Hagen)

– Heldigvis var forrige eier maskinmann, og Brøyten ble startet opp hver andre måned, og det var ikke mye mekaniske feil med den da jeg kjøpte den. Eneste jeg har skiftet ut er diverse o-ringer, en sylinder og så har jeg overhalt sentralen. Jeg har for øvrig pakningssett til alle sylinderne hvis det blir behov for å overhale disse. I tillegg er selvfølgelig alt av væsker og oljer skiftet, sier Torstein.

Interessen for Brøyt, eller forelskelsen som Torstein kaller det, oppstod under Vei og Anlegg en gang på 1990-tallet. Bildet viser han og faren, Klaus, på Brøyt-standen. (Foto: privat)

Interessen for Brøyt, eller forelskelsen som Torstein kaller det, oppstod under Vei og Anlegg en gang på 1990-tallet. Bildet viser han og faren, Klaus, på Brøyt-standen. (Foto: privat)

Brøyt-stige

Men selv om den mekanisk var i bra stand, var det utvendige preget av tidens tann. Så i fjor høst og i vinter ble overvogn, hytte, bom og stikke sandblåst, og lakkert opp i original farge. I tillegg er alle klistremerker og dekaler identiske som da maskinen var ny. Det eneste som er ikke er helt originalt, er at alle lampene er byttet til LED.

– Nå gjenstår sandblåsing og lakkering av undervogna, og ferdigstillelse av Brøyt-stigen, sier Torstein.

Annonse

Han ber oss poengtere overfor våre lesere at det ikke var han som tok kontakt med oss, men at det var et tips til oss som gjorde at vi tok kontakt med han, og som er blitt til denne artikkelen.

– Jeg vil ikke ha på meg at jeg er PR-kåt, sier Torstein med et smil.

Brøyt X52 ble levert enten med hjul eller belter. Beltemodellen har betegnelsen TF, og veier 61 tonn. Hjulmodellen var noe lettere og veier 56 tonn. (Foto: Njål Hagen)

Brøyt X52 ble levert enten med hjul eller belter. Beltemodellen har betegnelsen TF, og veier 61 tonn. Hjulmodellen var noe lettere og veier 56 tonn. (Foto: Njål Hagen)

Original skuffe

Brøyt X52 TF, hvor T står for belter, og F for forgraver, veier 61 tonn. Selve maskinen veier 47,6 tonn (inklusive motvekten som veier 12 tonn) og bom og stikke veier 13,4 tonn. Samme modell på hjul veier 56 tonn.

Forgraveren er motorisert med Volvo TWD 1030 ME, som yter 268 hk. Skuffa som sitter på, er den samme som ble levert med maskinen i 1994, og har et volum på 4800 liter.

Med bommen helt trukket tilbake, virker den store Brøyten nesten liten og kompakt. (Foto: Njål Hagen)

Med bommen helt trukket tilbake, virker den store Brøyten nesten liten og kompakt. (Foto: Njål Hagen)

Overraskende rask

Torstein Vik har drevet som entreprenør siden han sluttet på «maskin og mekk» på videregående og utdannet seg til landbruksmekaniker.

– Faren min, Klaus, begynte i anleggsbransjen på 1970-tallet, og vi drev Vik Maskin frem til 2010, sier Torstein.

Da gikk de i kompaniskap med en annen entreprenør, og dannet Frosta Entreprenør AS. Selskapet utførte store og små oppdrag, og hadde eget steinbrudd og pukkverk på Frosta.

Det er her Brøyt X52’en står.

Torstein klatrer opp i førerhytta, og maskinen starter opp straks han vrir om nøkkelen. Etter en kort oppvarming, begynner han å øse pukk. Maskinens hastighet overrasker oss, for det tar ikke mange sekundene å fylle skuffa og tømme den igjen.

Brøyten er ikke den eneste norske maskinen i pukkverket. Her er også en Moxy 5222B fra 1989, som fortsatt er i bruk.

Sparsomt interiør i forhold til dagens gravemaskiner. (Foto: Njål Hagen)

Sparsomt interiør i forhold til dagens gravemaskiner. (Foto: Njål Hagen)

Egenbygd knuseverk

Torstein er glad i å reparere og konstruere maskiner og utstyr, og han har blant annet bygget et lite knuse- og sikteverk.

– Knuseverket er basert på en stasjonær elektrisk Aker-knuser, produsert på Trondheim mekanisk verksted (TMV) i 1984. Understellet kommer fra en O&K RH14 forgraver. Dette bygde jeg i 1995, forteller han.

Den elektriske motoren er byttet ut med en Volvo Penta TD 100 A dieselmotor, og det er ifølge Torstein, helt fritt for elektronikk. Utenom det som må til for å få motoren til å gå.

Sikteverket bygde han for kort tid siden. Det er elektrisk og leverer to fraksjoner, 0-32 og 32-120, som er det som brukes i byggingen av skogsbilveier i området.

– Knuse- og sikteverket er kompakt, og passer godt til vårt bruk i små steinbrudd som etableres i forbindelse med skogsbilveibyggingen, sier Torstein Vik.

Alt av komponenter og deler kjøper han eller bygger selv. For eksempel skjærer han ut alle platedeler i papp og sjekker at alt stemmer, før han leverer tegninger og beskrivelser til et lokalt mekanisk verksted, som skjærer ut metalldelene med laserskjærer.

Deretter er det bare å sette det sammen og ta maskinen eller utstyret i bruk. Enkelt for Torstein, kanskje ikke like enkelt for de fleste av oss andre.

Knuseren og sikteverket har Torstein Vik konstruert og bygget selv. Knuseren er basert på en stasjonær elektrisk Aker-knuser, produsert på Trondheim mekanisk verksted (TMV) i 1984. Understellet kommer fra en O&K RH14 forgraver. El-motoren er byttet ut med en Volvo Penta dieselmotor. (Foto: Njål Hagen)

Knuseren og sikteverket har Torstein Vik konstruert og bygget selv. Knuseren er basert på en stasjonær elektrisk Aker-knuser, produsert på Trondheim mekanisk verksted (TMV) i 1984. Understellet kommer fra en O&K RH14 forgraver. El-motoren er byttet ut med en Volvo Penta dieselmotor. (Foto: Njål Hagen)

Brøyt

Brøyt var et varemerke for firmaet Brødrene Søyland AS, senere Brøyt AS, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.

Firmaet produserte diverse redskaper med tilknytning til jordbruk i fabrikklokalene på Bryne på Jæren. Gravemaskinene ble ofte bare kalt Brøyt eller Brøyten.

Brøyt var i en periode teknisk overlegen andre gravemaskiner i samme størrelsesklasse, og navnet «Brøyt» ble i Norge synonymt med «gravemaskin», selv om maskinen var av et annet merke. De første modellene, fra og med X2, hadde to stål- og to gummihjul uten drift, men dro seg fram med graveaggregatet. Hjul uten fremdrift reduserte prisen. Man kunne montere flyteplater på understellet for å bedre flyteevnen på bløt myr. Brøyt hjulmaskiner kunne transporteres langs landevei på to hjul hengende etter en lastebil, med skuffa plassert i lasteplanet på en pigg som kalles Brøyt-piggen. Senere kom modeller med beltedrift og hjuldrift, som kunne kjøre for egen maskin. Brøyten var velegnet til nydyrking, og for mange, særlig på Jæren, ble Brøyten selve symbolet på nydyrking.

Fra 1980-tallet og frem til produksjonsslutt av maskiner med Brøyt-logo på midten av 2000-tallet, var det flere eiere av selskapet. Åkermans var blant de første eksterne som var inne på eiersiden, senere kom Brown Engineering, og en stund het selskapet Brøyt International, før Sandvik Tamrock kjøpte selskapet i 1999 og flyttet produksjonen til Finland. Sandvik Mining and Construction stanset produksjonen av Brøyt-forgravere i 2008. BRØYT er nå et varemerke eid av Sandvik Mining and Construction. (Kilde: Wikipedia)