Kantklipping er viktig for artsmangfoldet

Statens vegvesen mener kantklipping er det viktigste grepet for å øke artsmangfoldet, hindre gjengroing og begrense uønskede vekster.

De lilla og rosa lupinene som blomstrer langs veien er vakre. Dessverre tar både lupin og andre uønskede planter over og fortrenger mangfoldet av ville vekster i veikanten, som insektene og økosystemet vårt trenger. Lupiner, tromsøpalme og kanadagullris er de mest utbredte artene i Norge, ifølge en melding fra Statens vegvesen.

Den største trusselen mot biologisk mangfold skal likevel være gjengroing. Steder som ikke klippes gror naturlige igjen med treaktige planter, og de lokale blomstrende urtene forsvinner etter hvert. Ved å holde vegetasjonen nede, beholdes det store artsmangfoldet av planter og insekter langs riksveiene våre.

Kantklipper to ganger

Det viktigste grepet for å hindre gjengroing og spredning av uønskede planter skal være kantklipping. De fleste steder klippes veikantene to ganger, først i mai/juni og deretter på sensommeren.

– Utbredelsen til lupinen er for stor til at vi greier å utrydde den. Derfor jobber vi med å redusere spredningen på våre arealer. Ved å gjennomføre kantslått på forsommeren reduserer vi muligheten for frøsetting blant de uønskede artene, forklarer Hanne Mørch, klima- og miljørådgiver i Statens vegvesen.

Statens vegvesen gjør tiltak for å begrense uønskede arter, som lupin. Klima- og miljørådgiver Hanne Mørch har også tips om hva du kan gjøre. (Foto: Statens vegvesen)

Kartlegging og kunnskap

Statens vegvesen har kartlagt uønskede arter og artsrike sideområder langs norske riksveier over flere år. Kartleggingene skal vise store lokale forskjeller. I tillegg til kantklipp, utføres enkelte tiltak der hvor faren for spredning til sårbare naturområder er størst.

– Som veieier stiller vi i strenge krav til våre leverandører. Blant annet må alle maskinførere som utfører veidrift ha kunnskap om både uønskede og ønskede arter. Entreprenørene våre har også plikt til å registrere nye forekomster av noen utvalgte fremmede arter som er forbudt å plante i Norge, understreker Mørch.

Som et annet tiltak for å bevare artsmangfoldet, skal Statens vegvesen også ha redusert bruken av skadelige plantevernmidler med 90 prosent. I stedet er det blant annet tatt i bruk kokende vann for bekjempelse av ugress i rundkjøringer og under rekkverk.

Skogrydding

På mange strekninger fjerner Statens vegvesen kratt og trær. Dette skal bidra til å holde kulturlandskapet som generasjoner før oss har skapt, åpent. Fjerning av trær og kratt gir lys og plass til mange forskjellige arter, som lavvoksende blomsterarter, som er viktige for insektene.

– Store trær er også viktig for artsrikdommen, og disse bør få stå i fred så lenge de ikke er en risiko for trafikksikkerheten. Kantskog langs elver og bekker må vi også ivareta. Ved skogrydding tar vi hensyn til fuglene, slik at de ikke forstyrres i hekketiden, sier Mørch.

Nye anlegg

– På nye veianlegg blir artsmangfoldet registeret før spaden settes i jorda. Jordhåndtering er den en av de største årsakene til at arter spres fra et område til ett annet. Samtidig er jord er en ressurs som vi ønsker å gjenbruke, fortsetter Mørch.

– Dersom det for eksempel vokser lupiner – eller andre skadelige arter – på et anlegg, begrenser vi spredning ved å forhindre at jorda kommer på avveie. Dette gjør vi enten ved å behandle og gjenbruke jorda på anlegget, eller levere den til et godkjent avfallsmottak. Også avkappet plantemateriale bidrar til spredning.

– Riktig håndtering av dette er også svært viktig. På våre anlegg blir avklipp av skadelige arter levert som avfall. Andre planter som ikke utgjør en fare for det biologiske mangfoldet kan bli fliset opp og brukt som jordforbedring eller til jorddekke, sier Hanne Mørch.