Tar tre måneder av læretida i Firenze

Trodde du utveksling i utlandet kun var for de som går studieforberedende? Anleggsmaskinførerlærling Ine Marie Kvamstad (22) og anleggsgartnerlærling Iselin Undersåker (35) har tilbragt våren i Firenze, via utvekslingsprogrammet Erasmus+.

– Jeg er utrolig glad jeg dro hit! Det er absolutt noe jeg vil anbefale til andre, stråler Ine Marie Kvamstad.

– Det er godt å få litt nye impulser, og jeg kjenner jeg har vokst veldig mye som person på å være her. Jeg stortrives! smiler Iselin Undersåker.

Vi møter lærlingene ute på hver sin jobb i Firenze i Toscana. Arbeidshverdagen er en ganske annen enn de er vant til hjemme, både når det gjelder kultur, klima og selve arbeidsoppgavene.

Iselin Undersåker (35), som er anleggsgartnerlæring hos Letnes Entreprenør AS fra Inderøy i Trøndelag, stortrives i Firenze og den flotte parken ved Villa di Castello. (Foto: Runar F. Daler)

God anledning til å droppe snusen

Ine Marie Kvamstad er til vanlig lærling i anleggsmaskinførerfaget hos entreprenørbedriften Tore Løkke AS i Åfjord kommune i Trøndelag. I begynnelsen av februar byttet hun imidlertid ut trøndersk vinter med italiensk vårtemperatur og anleggsbedriften Capotoni.

Da vi møter henne, står hun med hodet nedi en liten grøft utenfor en boligblokk.

– Det er et vannrør som har sprukket her nede, som er gravd frem og skal erstattes. Vi blir nok her ut dagen, sier Ine. Hun forteller at det er lange dager.

– Jeg står opp klokka fem hver morgen. Jeg tar et lokaltog til en stasjon, hvor jeg blir henta og kjørt til bedriftens kontor, der alle samles. Deretter blir vi sendt ut på ulike prosjekter. Kollegaene er veldig hyggelige og greie, og jeg får også lunsj hver dag. Lunsjen varer fra en halvtime til en times tid, men det varierer fra dag til dag både når den tas og hvor lang den blir. Det går utrolig mye i røyk og kaffe blant kollegaene. Selv røyker jeg ikke, og jeg har faktisk slutta å snuse også. Man får jo ikke kjøpt snus her nede, så det var en god anledning til å slutte, smiler hun.

Det kan være helt greit å bytte ut kalde Norge med vakre Firenze, hovedstaden i regionen Toscana, i tre måneder. Det synes i hvert fall lærlingene Ine Marie Kvamstad og Iselin Undersåker. (Foto: Runar F. Daler)

Eneste jenta på jobb

Selve jobben er ikke helt ulik det Ine er vant til hjemmefra, men noen forskjeller er det.

– Jeg har holdt mest på med asfalt og betong til nå. Jeg har fått kjøre en liten dumper og litt gravemaskin, men for å være ærlig står jeg også en del og ser på. Jeg er jo den eneste jenta her, blant ca. 15 ansatte, og de andre lar meg liksom ikke gjøre så mye av de tyngre oppgavene. Likevel føler jeg at jeg lærer en god del, også faglig. Jeg registrerer jo en del ting som gjøres på en litt annen måte enn hjemme, både på godt og vondt, forteller Ine, som bor midt i sentrum av Firenze.

– Jeg bor hjemme hos en enslig dame i 50-årene.  Hun er kjempegrei og kan flytende engelsk. Hun bor rett på den andre siden av elva midt i byen. Det er veldig sentralt og kort vei å gå til alt – ikke minst også til Iselin, som bor hos en enslig dame i samme område.

Ine står opp klokka fem hver morgen, for komme seg på jobb. Alle møtes på kontoret hver dag, før de blir sendt ut på ulike prosjekter. Da Anleggsmaskinen er på besøk, er de i ferd med å bytte et ødelagt vannrør i bakken utenfor en boligblokk. (Foto: Runar F. Daler)

– En drøm å få lov til å jobbe her

Iselin Undersåker, som er anleggsgartnerlæring hos Letnes Entreprenør AS fra Inderøy i Trøndelag, møter vi et helt annet sted i byen. I en helt fantastisk park, ved den kjente Villa di Castello, har hun vært nærmest fast utplassert helt siden hun kom til Firenze. Som anleggsgartnerlærling må det da være midt i blinken å bytte ut snø og is hjemme med dette kunstverket av en park, tenker vi. Ine er på ingen måte uenig.

– Det er en drøm å få lov til å jobbe her! I tillegg til å være anleggsgartnerlærling, studerer jeg også historiske hagefag, via Norges Grønne Fagskole (Vea), og dette er faktisk en av hagene vi lærer om, sier hun entusiastisk.

– Her får jeg jobbe bare med grønt, noe jeg synes er kjempegøy. Hjemme hadde det kanskje vært mest dumperkjøring på denne tiden av året, så tre måneder her nede er helt klart å foretrekke! Jeg driver mest med ugressluking, gressklipping, klipping av busker, og planting av nye planter. Italienerne er veldig stolte av parkene sine. I år er forresten første gang de har kvinnelige ansatte her. Det som er litt spesielt, er at vi kvinnfolk liksom ikke skal holde på med motoriserte maskiner og utstyr. Så plenklipper og traktor får jeg faktisk ikke kjøre. Det er jo litt teit, men jeg er ikke her for å drive noen rødstrømpekamp på disse tre månedene, sier hun bestemt.

– Det er godt å få litt nye impulser, og interessant å oppleve en annen arbeidskultur. Som anleggsgartner får jeg jo også veldig mye faglig utbytte av å være her, sier Iselin fornøyd. (Foto: Runar F. Daler)

Lite struktur – mye følelser

Også Iselin har lange arbeidsdager, og hun opplever en ganske annen arbeidskultur enn hjemme.

– Jeg jobber fra ni til fem hver ukedag, jeg bruker en time på å ta trikk og buss til og fra jobb. Så det blir lange dager. I tillegg trener jeg hver dag på vei hjem. Om jeg skal drive med dette yrket i lang tid, så må jeg jo holde meg i form, smiler hun.

– Det er veldig annerledes her nede. Ingenting er så nøye, liksom. Det er mindre effektivitet enn jeg er vant til fra Norge, og generelt lite struktur. Du blir målt mer på hvordan du er som menneske enn på det arbeidet du utfører. Samtidig er man veldig rause mot hverandre. Det er mye mer følelser her, på godt og vondt, og alle gestikulerer veldig mye når de snakker. Men det er godt å få litt nye impulser, og interessant å oppleve en annen arbeidskultur. Som anleggsgartner får jeg jo også veldig mye faglig utbytte av å være her. Når det er sagt, gleder jeg meg til å komme hjem til mer struktur igjen, slår hun fast.

OKAB samarbeider med en språkskole i Firenze, som drives av Mario Paiano (i midten). Språkskolen er godkjent for å jobbe med Erasmus +, og de hjelper til med å finne bosted og utplasseringsbedrifter til lærlingene. Til høyre er Venche Kulbotten i OKAB Trøndelag. Hun har vært primus motor for at anleggslærlinger fra den regionen har fått denne muligheten til å reise utenlands en periode. Til venstre maskinførerlærling Ine Marie Kvamstad.(Foto: Runar F. Daler)

Reiser og opplever mye

Tiden i Firenze går ikke bare med til jobb for de to blide jentene. Begge er glade i å reise, og de har bestemt seg for å se så mye som mulig når de først har muligheten.

– Jeg har reist veldig mye rundt – mye sammen med Ine – og har sett masse spennende steder, sier Iselin.

– Vi har blant annet vært i Roma og Cinque Terre, og neste helg skal vi til Venezia sammen. Vi kjente ikke hverandre fra før, men ble kjent hjemme i Norge i forbindelse med at vi begge skulle hit, forteller hun.

– Vi har også gjort en del andre artige ting sammen. Blant annet har vi gått på både pizza- og pastakurs. Og ikke minst tok vi et fire-ukers italienskkurs rett etter vi kom ned hit, sier Ine.

Italienerne er veldig stolte av parkene sine, forteller Ine. Og det er jo til å forstå når man ser denne parken, hvor Ine har vært nærmest fast utplassert under hele oppholdet i Firenze. (Foto: Runar F. Daler)

Italia og Slovenia

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. I Norge er det Venche Kulbotten i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) i Trøndelag, som har vært primus motor for at anleggslærlinger fra den regionen har fått mulighet til å reise utenlands en periode.

– Vi i OKAB Trøndelag samarbeider med språkskolen Machiavelli i Firenze. Språkskolen er godkjent for å jobbe med Erasmus +, og de koordinerer alt, inkludert å finne bolig og bedrifter til lærlingene, forteller Venche Kulbotten.

– Lærlingene i Firenze starter oppholdet sitt med fire-ukers språkkurs, før de plasseres ute i bedrift. Dette semesteret har vi, foruten disse to lærlingene her i Firenze, også utplassert fire lærlinger i Slovenia. De jobber alle i samme bedrift, og de bor sammen i en leilighet i hovedstaden Lubljana. De har ikke språkskole, men får være med på tre utflukter i regi av vår samarbeidspartner der, forklarer Venche.

Mario Paiano driver språkskolen Machiavelli, som ligger i bygningen midt i bildet – som igjen ligger midt i sentrum av Firenze. Her har Ine og Iselin tatt fire ukers italienskkurs før de begynte å jobbe. (Foto: Runar F. Daler)

– Man vokser som menneske

– Kan hvem som helst bli med på dette, eller det noen kriterier for å få lov til å tilbringe tre måneder av læretida i utlandet?

– Man må være motivert, ha orden i økonomiske og personlige forhold, og være i god rute faglig sett, slik at oppholdet ikke går utover planen og tidspunkt for fagprøve når man kommer hjem. Generelt bør man nok også være litt moden som person, for man blir jo kastet litt ut i noe helt ukjent, hvor man verken kjenner kulturen, språket eller hvordan arbeidet foregår. Så det er nok ikke alle som føler seg klare for dette, sier Venche.

– Men en stor del av poenget med dette programmet, er jo nettopp å oppleve ulike måter å jobber på, og ikke minst oppleve en annen kultur. Jeg tør påstå at man ikke bare vokser faglig på dette, men man vokser også som menneske, sier hun.

Kirsten Letnes (t.v.), kontorleder i Letnes Entreprenør AS, synes det virker som Iselin får et godt faglig utbytte som anleggsgartner i Italia. – Det passer jo også ekstra bra, når det likevel er vinter hjemme i Norge, sier hun. (Foto: Runar F. Daler)

Får halve lærlingtilskuddet

Når det gjelder det økonomiske, så søker OKAB stipend for lærlingene, som skal dekke reise, opphold og språkskole (eller utflukter i Slovenia). I tillegg har OKAB valgt å gi lærlingene halve lærlingtilskuddet under oppholdet.

– Vi i OKAB følger alltid lærlingene ut når de reiser, for å forsikre oss om at de finner seg godt til rette. I tillegg søker vi fylkeskommunen om midler til å, i løpet av oppholdet, ta med faglig leder eller en representant for bedriften lærlingen er ansatt i, slik at de får se hvor og hvordan lærlingen jobber og bor, forteller Venche.

Adrian Løkke, ressursleder i Tore Løkke AS, sammen med lærling Ine Marie Kvamstad. (Foto: Runar F. Daler)

Gjør seg på CV-en

Samtidig som Anleggsmaskinen besøker Ine og Iselin, er også representanter fra deres respektive lærebedrifter til stede. De er udelt positive til oppholdet og opplevelsene lærlingene får ta del i.

– Jeg tenker at dette er berikende for Iselin. Det hun opplever gjennom oppholdet, vokser hun mye på. Vi var heller aldri i tvil om at vi skulle la henne dra.  Det virker som hun får godt faglig utbytte her nede som anleggsgartner, og det passer jo ekstra bra når det likevel er vinter hjemme i Norge, sier Kirsten Letnes, kontorleder i Letnes Entreprenør AS.

– Jeg vil tro det er lærerikt å se de ulike kulturforskjellene, og oppleve hvordan arbeidslivet fungerer i et annet land, sier Adrian Løkke, ressursleder i Tore Løkke AS.

– Dette er helt sikkert noe Ine og de andre lærlingene vokser mye på. I tillegg gjør det seg jo godt på CV-en, som kan være bra å ha med seg videre i arbeidslivet. Så vi er veldig positive til dette programmet, sier han.