Rusmiddelbruk blant ungdom er økende. I anleggsbransjen, hvor man håndterer store maskiner, tungt utstyr og sprengstoff, kan dette få fatale konsekvenser. Nylig arrangerte MEF en egen fagdag for alle opplæringskonsulentene, med nettopp rusmidler som tema.
MEF hadde hentet inn blant annet AKAN kompetansesenter, Rusinfo (tidligere Rustelefonen) og to representanter fra Hæhre Entreprenør til å holde informative innlegg for de rundt 35 opplæringskonsulentene som var til stede fra OKAB.
Konsulentene fikk høre om en rekke ulike rusmidler og hva slags virkning de gir, hvilke klassiske tegn man som utenforstående kan se etter og hvordan man kan gå fram for å snakke med personer med rusproblematikk.
Vil styrke kunnskap om rusmidler
– Vi i MEF og OKAB ønsker rett og slett mer kompetanse når det gjelder rusproblematikk, slik at vi kan hjelpe både lærlinger og andre ansatte i våre medlemsbedrifter som har utfordringer med dette. I OKAB-systemet er det totalt 2333 lærlinger per i dag, og de gjenspeiler jo utviklingen i samfunnet. For å være litt i forkant, bestemte vi oss for å styrke vår kunnskap rundt dette temaet. Det er bakgrunnen for denne samlingen, forteller Frode M. Andersen i MEF, som koordinerer OKAB-kontorene i hele landet.
– Det viktigste for oss er å hjelpe ungdom til å få en fagutdanning, og vi skal ha fokus på de ulike utfordringene vi møter i den forbindelse, både faglig og sosialt. De siste årene har det blitt gradvis mer narkotikabruk blant ungdom, så dette er noe vi må forholde oss til og jobbe med. På sikt har vi et mål om å utarbeide en slags kompetansehåndbok, hvor alle opplæringskonsulentene kan finne nyttig informasjon om hvordan man bør gå fram ved ulike utfordringer knyttet til rusmidler.
Må vite hva man skal se etter
– Jeg vil takke OKAB for å ta initiativet til denne samlingen. Vi vet at flertallet av ungdom i Norge heldigvis ikke bruker rusmidler, om vi ser bort fra alkohol. Samtidig vet vi at ganske mange gjør det, og at det er mange forskjellige rusmidler der ute, sa administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb, til forsamlingen av OKAB-konsulenter.
– Jeg har selv fire ungdommer hjemme, og jeg har lært meg at når de kommer hjem fra fest, så står jeg opp og lager mat til dem. For når man står der sammen med dem, så går praten, og da får man med seg hva som skjer på disse festene. Det samme gjelder for dere i OKAB; dere er rundt disse lærlingene nesten daglig, og dere kan dermed observere eventuelle endringer hos dem. Og for å kunne plukke opp disse signalene, må vi vite hva vi skal se etter, og ikke minst hvordan vi skal agere, sa hun.
Viktig med kompetanse
– Oppgaven deres er verken å behandle lærlingene for psykiske problemer eller utfordringer med rusmidler. Oppgaven deres er å få dem gjennom kompetansemålene som skal føre til en fagprøve, fortsatte Brodtkorb.
– Men i den verdenen disse ungdommene lever i, kan det være at noen av dem sliter med rus, og det i seg selv er dermed et stort hinder for at vi oppnår målet om fagbrev. Av den grunn er det veldig viktig at vi har kompetanse om dette, slik at dere vet hva dere skal se etter, og kanskje aller viktigst, at dere er trygge i den situasjonen som da oppstår.
Nei, det er ikke så normalt
Ida Eimind Børslien fra AKAN kompetansesenter var opptatt av å formidle at bruk av illegale rusmidler blant ungdom ikke er så vanlig som man får inntrykk av gjennom mediene.
– Jo da, bruken av kokain blant unge mellom 16 og 30 år har riktignok doblet seg de siste to årene. Men det er fremdeles bare 4,7 prosent som har prøvd det én eller flere ganger. Det betyr faktisk at 95,3 prosent ikke har brukt det en eneste gang! Så det å si at kokainbruk er «helt normalt» er rett og slett feil. Likeledes er det bare rundt ni prosent av norske tenåringer som har brukt cannabis én eller flere ganger. Det er derfor ingen grunn til å normalisere dette for mye, slik at de unge tror de nærmest er unormale hvis man ikke bruker illegale rusmidler, sa Børslien.
Superpotente stoffer
– Samtidig er det mange flere narkotiske stoffer på markedet nå. På narkotikalisten er det mer enn 500 ulike kjemiske formuleringer som er klassifisert som narkotika. Blant disse er det kanskje et titalls som er mest aktuelle, sa Peder Solvang fra Rusinfo.
– Det er egentlig tre hovedvirkninger for alle rusmidler; enten gjør de deg sløv og søvnig, altså dempende stoffer, som heroin og morfin; eller hallusinogene stoffer, som LSD og lignende; og så er det stimulerende stoffer, som f.eks. kokain, som er det «hotteste» blant ungdommene nå, forklarte han.
– Det som har skjedd den siste tiden er veldig skummelt. For ikke bare «flommer det over» av kokain på markedet, men styrken, eller kvaliteten, på stoffet har blitt helt vill. Det er 90 prosent rent, og superpotent. Og når vi vet at ungdom har en tendens til å ta for store doser, så kan det få kjempealvorlige konsekvenser. Det samme gjelder for så vidt de dempende cannabisproduktene, som ofte blir litt «ufarliggjort». De har også blitt veldig mye mer potente de siste årene, noe som kan gi skumle og akutte effekter, samt at det er mye større risiko for å bli avhengig av det, sa Solvang.
Adferdsendringer
Hvilke klassiske tegn er det man kan se etter det gjelder bruk av rusmidler, og når må man reagere?
– Man må reagere når det får negative konsekvenser på jobb. Det er ikke deres jobb å stille diagnose eller finne årsak til bruken, men det er deres jobb å stille spørsmål når man ser signaler på at noe ikke er som det skal være, sa Stian Fjerdingen i AKAN kompetansesenter, til OKAB-konsulentene.
– Man kan typisk se endringer på fraværsmønster, ved at man for eksempel begynner å ha mer fravær på mandager eller etter friperioder, eller etter lønn. Man kan se adferdsendringer, ved at man kanskje fremstår som mer sliten, trøtt og lei enn vanlig. Kanskje har man mer humørsvingninger. Og man kan kanskje se endringer i arbeidsprestasjonene, ved at kvaliteten går ned, man leverer ikke på tidsfrister og så videre, sa han.
– Naivt å tro at det ikke skjer hos oss
Hæhre Entreprenør er en av landets større maskinentreprenører, med nesten 1000 ansatte og drøyt 60 lærlinger, og burde dermed statistisk sett ha sin andel ansatte med rusproblematikk. Avdelingsleder Martin Melander og lærlingeansvarlig Marius Fladmark Holta hos Hæhre, har likevel lite erfaringer med det.
– Vi har nulltoleranse for alkohol og rusmidler på jobb. Det vi har hatt mest fokus på er alkohol, men vi kunne nok ha satt litt mer søkelys på andre rusmidler også. Slik samfunnsutviklingen er, så er det vel naivt å tro at ikke vi også har enkelte ansatte med slike utfordringer, sier Marius Fladmark Holta.
– Vi følger jo opp lærlingene, sammen med opplæringskontoret, og dersom det er forhold som gjør oss bekymra, som adferdsendringer, økende fravær og lignende, så tar vi tak i det så fort som mulig. Det kan jo få alvorlige konsekvenser for oss som bedrift dersom det skulle skje et uhell eller skader som følge av dette, sier Martin Melander.