Etter å ha jobbet i barnehage i seks år, tok Anne Kristine Brekken Hoksvold (27) mot til seg og hoppet over til anleggsbransjen. Hun stortrives nå som lærling i Lesja Bulldozerlag.
Vi møter den blide lærlingen på et stort anleggsprosjekt utenfor Skien, der Google skal bygge sitt nye datasenter. Anne Kristine begynte som lærling i Lesja Bulldozerlag i august i fjor, som en av to kvinnelige lærlinger, og hun har vært på Google-prosjektet siden januar i år. Da vi møter henne på det enorme anlegget, er hun travelt opptatt i en Cat-vals.
– Jeg ville ha mer fysiske, konkrete arbeidsoppgaver. Det var for så vidt fysisk i barnehagen også, men på en helt annen måte. Da jeg begynte i anleggsbransjen, fikk jeg en slags frihetsfølelse. Jeg ble tatt veldig godt imot her i Bulldozerlaget, og har hele tiden følt meg ønsket, både som arbeidstaker og kollega. Det er godt å være på jobb her, sier hun fornøyd.
De første månedene i Lesja Bulldozerlag var hun grunnarbeider på ulike prosjekter, men mot slutten av året ble det mer maskinkjøring. Det har blitt noen timer i både gravemaskin, hjullaster og dumper, men mest i denne valsen. (Foto: Runar F. Daler)
Ble interessert i barne- og ungdomsarbeid
Det var imidlertid en helt annen retning den sympatiske Lesja-jenta valgte opprinnelig.
– Etter ungdomsskolen var jeg veldig skolelei, og bestemte meg for å ta noe yrkesfaglig videre. Det endte med at jeg valgte helse- og oppvekstfag, da det virket mest interessant på den tiden, sier Anne Kristine.
– Jeg har egentlig alltid følt meg litt som en av gutta, og helt fram til ungdomsskolen hadde jeg stort sett bare guttevenner. Men da vi kom opp i tenårene begynte ting å forandre seg. Jentene ble opptatt av å se fine og fjonge ut, og gutta, som jeg pleide å henge med, ble plutselig mye mer interessert i dem enn meg. Det var liksom ikke min greie å «dolle» meg opp som de andre jentene, så det ble en periode hvor jeg følte at jeg ikke passet inn noe sted, og jeg ble gående ganske mye alene, forteller hun åpenhjertig.
– Samtidig begynte jeg å få øynene mer opp for de andre på skolen som var litt utenfor, og kanskje ble erta og mobba. Jeg hadde også noen samtaler med en miljøarbeider på skolen på den tida, og ble nok litt inspirert av den jobben hun gjorde. En sånn type jobb kunne kanskje vært noe for meg også, tenkte jeg.
Anne Kristine Brekken Hoksvold angrer ikke på at hun byttet bransje. Hun stortrives nå som lærling i Lesja Bulldozerlag. (Foto: Runar F. Daler)
Trivdes i barnehagejobb
Hun valgte dermed helse- og oppvekstfag på Otta videregående skole, og gikk videre med barne- og ungdomsarbeiderfaget.
– Jeg syntes det var tidlig å velge i så ung alder, for jeg visste jo ikke helt hva jeg ville, men det fungerte bra. Man må innom både skole og barnehage som lærling. Jeg var først ett år på Lesja skule, før jeg begynte i Lesja barnehage. Der tok jeg også fagprøven og ble værende i seks år etterpå, forteller hun.
– I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til å jobbe i barnehage, men jeg trivdes fryktelig godt. Arbeidsmiljøet var veldig bra, og jeg følte at de andre virkelig brydde seg. Jeg opplevde egentlig en stor personlig utvikling de årene jeg jobba der. Og nettopp det var nok litt av grunnen til at jeg følte meg trygg nok til å prøve noe helt annet.
Selv om hun synes det er gøy, kan det være litt hardt på kroppen å sitte og vibrere halve dagen inne i valsen, forteller Anne Kristine. Hun håper derfor hun får kjøre andre maskiner litt mer etter hvert også, for eksempel dumper. (Foto: Runar F. Daler)
Grublet et halvt år
– I barnehagen var alt hele tiden styrt av politikk og økonomi, og vi ansatte følte liten frihet til å gjøre ting utenom det vanlige. De siste par årene var det også korona, med veldig mye sykdom og fravær. Selv var jeg ikke mye syk, så det ble flere barn å ha ansvaret for, og jeg følte ofte at jeg ikke strakk ordentlig til for alle barna. Det var både fysisk og psykisk anstrengende, og gleden av å jobbe med barn var ikke like fremtredende som før, fortsetter hun.
– Jeg hadde et ønske om mer fysiske, konkrete arbeidsoppgaver. Jeg har alltid hatt interesse av for eksempel å kjøre lastebil. I tillegg spiller jeg en del data, og hadde lenge dilla på «eurotruck simulator». Og motorsykkel har jeg kjørt siden jeg var 16. For noen år siden kjøpte jeg meg et småbruk, som måtte totalrenoveres. Da måtte vi til med gravemaskiner, og det virket spennende å drive med. Så jeg lagde meg et notat på mobilen om å ta kontakt med Lesja Bulldozerlag, hvor jeg kjente flere som jobba, for å høre om det kunne være en mulighet der. Jeg veide det fram og tilbake i et halvt år før jeg til slutt ringte.
På anleggsprosjektet Anne Kristine er på utenfor Skien, der Google skal bygge sitt nye datasenter, går det mest i masseforflytning, og hun kjører mest vals foreløpig. (Foto: Runar F. Daler)
Sa opp jobben og hoppet i det
Det gikk litt tid før hun fikk ordentlig svar, men for ganske nøyaktig ett år siden fikk hun gladmeldingen.
– En dag da jeg var ute med bikkja, kjørte driftsleder i Bulldozerlaget, Lars Erik Torsgård, forbi meg i traktor. Han stoppa og fortalte at de gjerne ville ha meg som lærling. Jeg ble kjempeglad, men det var også litt skummelt, for jeg hadde nylig, etter mange år, endelig fått fast jobb i barnehagen. Jeg spurte derfor først om permisjon, men det fikk jeg ikke. Så da måtte jeg enten slå det hele fra meg, eller si opp jobben. Oppsigelsen ble sendt relativt kjapt, smiler Anne Kristine.
– Jeg jobba i barnehagen fram til sommeren i fjor, og begynte her i august. Jeg hadde aldri kjørt maskin før – kun simulator og litt traktor – så jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Men jeg ble som sagt tatt veldig godt imot. De første månedene var jeg grunnarbeider på ulike prosjekter, men mot slutten av året fikk jeg kjøre mer maskin. Det har blitt noen timer i både gravemaskin, hjullaster og dumper, men mest i denne valsen, sier hun.
– Jeg får styre veldig mye selv, samtidig som jeg jo er avhengig av å få veiledning og hjelp. Men her er det heldigvis mange trivelige folk som er villige til å lære bort, forteller hun fornøyd.(Foto: Runar F. Daler)
Trivsel på jobb prioriteres
Når man ikke har tatt Vg1 og Vg2 først, må man i utgangspunktet være lærling i fire år for å kunne ta fagprøven. Siden Anne Kristine har et fagbrev fra tidligere, har hun blant annet fått godskrevet noen fag, så hun slipper med tre år som lærling, mot fire som er vanlig når man ikke har den ordinære skolebakgrunnen. Hun er strålende fornøyd med tilværelsen, og skryter av Lesja Bulldozerlag.
– Jeg får styre veldig mye selv, samtidig som jeg jo er avhengig av å få veiledning og hjelp. Men her er det heldigvis mange trivelige folk som er villige til å lære bort. Jeg får mye konkret og god veiledning av å jobbe sammen med «karer», sier hun, og utdyper litt av forskjellene mellom en kvinnedominert barnehage og mannsdominert anleggsbransje.
– Litt generelt sagt, så er det jo mer drama med damer, og ting blir gjerne «hengende» over lengre tid hvis det er noe man er misfornøyd med eller uenig om. Karer, derimot, prater mer direkte om ting og blir fortere ferdige med det. Det er nok ikke alltid sånn, altså, men det er noe i det, sier hun.
– Her i Lesja Bulldozerlag er det veldig stort fokus på at man skal trives på jobb, og jeg har hatt det veldig bra her så langt. Jeg tror kanskje Ann-Kathrin (adm.dir. Ann-Kathrin Storhaug Von Rappe, red. anm.) følger litt ekstra med på oss få damer i bedriften og passer på at vi har det bra. Hun har spurt meg flere ganger om hvordan det går og om jeg trives, så jeg føler at hun bryr seg.
Siden Anne Kristine har et fagbrev fra tidligere, har hun blant annet fått godskrevet noen fag, så hun slipper med tre år som lærling, mot fire som er vanlig når man ikke har den ordinære skolebakgrunnen.(Foto: Runar F. Daler)
– Begge kjønn gir best arbeidsmiljø
Lesja Bulldozerlag har 65 ansatte, hvorav seks kvinner, inkludert to lærlinger og administrerende direktør Ann-Kathrin Storhaug von Rappe selv. Hun forklarer hvorfor de valgte å ta inn Anne Kristine som lærling til tross for at hun ikke hadde noen bakgrunn fra anleggsbransjen.
– Vi har hatt flere lærlinger som ikke har gått det «tradisjonelle» løpet. Vi vektlegger mest at de viser at de har interessen for faget, og Anne Kristine virket å være veldig motivert til å begynne i anleggsfaget, sier bedriftslederen. Hun er positiv til å få flere jenter inn i bransjen og bedriften.
– I utgangspunktet mener jeg det skaper et godt arbeidsmiljø når man har begge kjønn, så det påvirker arbeidsmiljøet positivt å få inn kvinner. Men vi ansetter ikke på grunn av kjønn, vi ansetter på bakgrunn av at vi mener det er riktig person. Anne Kristine ser ut å være veldig interessert i faget, hun er pliktoppfyllende, nøyaktig og hun er til å stole på. Hun har hele tiden progresjon i utviklingen sin, sier hun.
– Her i Lesja Bulldozerlag er det veldig stort fokus på at man skal trives på jobb, og jeg har hatt det veldig bra her så langt, sier Anne Kristine. (Foto: Runar F. Daler)
Angrer ikke
På datasenterprosjektet til Google utenfor Skien, er Lesja Bulldozerlag underentreprenør for Skanska. Anne Kristine jobber skiftordning, to uker på og to uker av.
– Vi driver først og fremst med masseforflytning, og jeg kjører mest vals, da det er mye komprimering som skal gjøres. Det er jo litt monotont arbeid, og det kan være litt hardt på kroppen å sitte og vibrere halve dagen inne i valsen, men det er jo gøy også. Likevel håper jeg å få kjøre litt mer dumper etter hvert, sier hun.
– Det var et godt miljø i barnehagen, og det hender jeg savner kollegaene mine derfra, men jeg savner ikke jobben som sådan. Her har jeg en større grad av frihet, det er hele tiden noe nytt som foregår, det er mer fysisk arbeid, jeg får reise rundt omkring og jeg har gode kollegaer. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg bytta bransje, og jeg vil helt klart anbefale det til andre jenter. Har du lyst, så er det ingen grunn til å nøle, avslutter hun fornøyd.