Et tyvetalls kvinnelige lærlinger var samlet på OKABs kontor i Bergen like før påske for å dele erfaringer, utfordringer og gleder ved å jobbe i anleggsbransjen. Det blir neppe siste gang de møtes.
– Det er første gang vi her i OKAB region vest arrangerer en samling kun for kvinnelige lærlinger. Bakgrunnen for samlingen er å skape en felles plattform for alle jentelærlingene. Det er jo ikke uvanlig at man som jente i bransjen er den eneste jenta ute i produksjonen, så vi tror det kan være fint for dem å komme sammen og oppleve at det faktisk er mange der ute i samme båt, sier Stian Eikevik, opplæringskonsulent i OKAB Hordaland og Nord-Rogaland.
– På Vg2 Anleggsteknikk ved Os videregående skole var det i fjor rekordmange ni jenter av totalt 60 elever. Så det går riktig vei, men hva skal til for å få enda flere jenter inn i bransjen? Det er også noe vi skal ta opp her. I tillegg vet vi at en del av jentene i bransjen har opplevd ubehagelige eller upassende ting på jobb, så det er også et naturlig tema å ta opp på en dag som denne.
Stian Eikevik fra OKAB Hordaland og Nord-Rogaland og Katrine Bjønnes Larsen fra OKAB Sogn og Fjordane var ansvarlige for gjennomføringen av samlingen. (Foto: Runar F. Daler)
Utveksler erfaringer
– Da jeg selv ble lærling i 2004, var jeg den eneste jenta, og det var derfor ingen mulighet for noe kvinnelig nettverk. Men det var noe jeg gjerne skulle ønske fantes. For man vil jo gjerne ha et forbilde eller noen andre som man kan kjenne seg igjen i; en arena der man kan snakke med andre om egne utfordringer man opplever som jente på jobb. Forskning tyder vel på at det å bygge nettverk er lurt, men om jentene her i dag føler det er behov for noe mer enn denne ene dagen er noe vi håper å få svar på i løpet av denne samlingen, sier Katrine Bjønnes Larsen, opplæringskonsulent i OKAB Sogn og Fjordane.
– Da opplæringskontoret lette etter læreplass til meg, var det dessuten flere bedrifter som sa nei. De ville ikke ha en jente. En av bedriftene som ikke tok meg inn, beklaget overfor meg i ettertid, og det jobber nå flere jenter i produksjonen i denne bedriften. Det har heldigvis skjedd klare endringer der ute siden jeg var lærling.
Det kom frem at en del av jentene opplever å bli behandlet annerledes enn gutta ute på anleggene. Ikke minst har mange opplevd å få kommentarer og meldinger som går på utseendet. (Foto: Runar F. Daler)
Erna-nettverket
Til samlingen, som gikk over to dager, hadde OKAB blant annet invitert bedriftshelsetjenesten med fysioterapeut og jordmor, Ahlsell for å presentere arbeidsklær tilpasset kvinner, og en representant fra Vestland fylkeskommune for å fortelle om plikter og rettigheter i arbeidslivet. Ikke minst var Silje Sanden (36), som selv er lærling i vei- og anleggsfaget hos Løvaas Maskin, på plass for å informere om det forholdsvis nye kvinnenettverket i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF); Erna-nettverket.
– Nei, navnet har ingenting med Erna Solberg å gjøre, smiler Sanden til Anleggsmaskinen.
– Kvinnenettverket, som er åpent for alle kvinner i NAF i hele lendet, har fått navnet etter Erna Hagensen, den første kvinnelige lederen i NAF. Hun satt som leder i 16 år, fram til våren 2019, og gikk dessverre bort i fjor, forteller Sanden, som selv sitter i styringsgruppa i nettverket, men som også er på OKAB-samlingen som lærling selv. Hun jobbet med renhold og på varemottak og lager de siste ti årene, før hun begynte i anleggsbransjen i 2021.
Silje Sanden, som selv er lærling i vei- og anleggsfaget hos Løvaas Maskin, informerte de andre om Erna-nettverket i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). (Foto: Runar F. Daler)
– Kjempepositivt
Silje Sanden trives godt hos Løvaas Maskin, men er ikke i tvil om at det er behov for et eget kvinnenettverk og slike samlinger som dette.
– Litt av grunnen til at vi startet Erna-nettverket, var blant annet at det er så mange som opplever å få upassende og slibrige kommentarer fra menn på arbeidsplassen. Og så er det garderobe- og toalettsituasjonen, som fremdeles kan være en utfordring en del steder. Men jeg vil presisere at generelt er forholdene veldig bra for kvinner i anleggsbransjen, sier hun.
– Det er også kjempepositivt at vi har en samling som denne, som OKAB har tatt initiativet til. Det er jo mange unge jenter som kommer rett ut i denne bransjen uten kanskje å være helt forberedt på hva som møter dem, og det kan nok være litt tøft for enkelte fra tid til annen. Anleggsbransjen er jo veldig mannsdominert, og mange har sin egne måte å snakke og oppføre seg på. Så jeg tror helt klart det er behov for samlinger som dette, hvor man kan ta opp og diskutere erfaringer, og ikke minst få vite hva man skal gjøre og hvor man skal henvende seg dersom opplever negative ting, fortsetter Sanden.
– Målet må jo være at alle skal trives, enten det er menn eller kvinner, og at det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Men man må selvfølgelig få lov til å tulle og tøyse og ha det moro. Det er en balansegang mellom spydigheter og tull, og folk har jo ulike grenser. Men så går det jo heller ikke bare én vei; vi skal selvfølgelig respektere mannfolkene også.
Alle deltakerne fikk en slik t-skjorte. (Foto: Runar F. Daler)
Blir satt til de lettere oppgavene
Ett av hovedpunktene på samlingen var et gruppearbeid, hvor lærlingene skulle ta stilling til ulike spørsmål eller påstander. For eksempel om de blir behandlet annerledes ute på anleggene enn gutta, om de får andre oppgaver enn dem, og om de møter utfordringer gutta ikke gjør.
Kort oppsummert opplever en del av jentene å få lettere oppgaver og bli satt til å kjøre de mindre maskinene, mens gutta får de tyngre, «viktigere» oppgavene og får kjøre de store maskinene. Noen opplever også til stadighet å bli brukt som «hjelpemann» for gutta, og at de får tildelt flere rydde-, feie- og vaskeoppgaver enn gutta. Ikke minst har mange opplevd å få kommentarer og meldinger som går på utseendet. Det ble foretatt en håndsopprekning, om det var noen i forsamlingen som ikke hadde opplevd upassende eller ubehagelige kommentarer på jobb. Blant de drøyt 20 deltakerne, strakte kun tre hender seg opp.
Representanter fra Ahlsell viste fram arbeidsklær spesielt tilpasset kvinner. (Foto: Runar F. Daler)
Satser på årlig samling
Etter endt samling er ikke Stian Eikevik i tvil om at dette er noe de bør bygge videre på.
– Ja, basert på tilbakemeldingene er det ingen tvil om at det er behov for samlinger som dette. Mange satte tydelig pris på å komme sammen og snakke med andre i samme situasjon, sier han.
– Det var nok ikke alt på programmet som traff like bra, men det lærer vi av til neste gang. Vi håper å kunne gjennomføre én slik samling hvert år fremover, og vi skal ta med noen av jentelærlingene i planleggingen for å sikre et så godt program og utbytte som mulig. I tillegg skal vi sørge for å ha med jenter når vi er ute på skoler og andre steder for å drive rekruttering, og på den måten bidra til å få enda flere jenter inn, avslutter Eikevik.