Høyesterett kom nylig med viktige avklaringer om plasseringen av ansvar ved setningsskader knyttet til grunnarbeider.
Tekst: Håvard Almås, advokatfullmektig i MEF
Bakgrunn for saken var at et selskap fikk boret energibrønn på en eiendom selskapet disponerte. I etterkant av arbeidene, ble det oppdaget setningsskader i husene på noen av naboeiendommene. To naboer gikk til sak mot selskapet som hadde fått utført arbeidene, entreprenøren og entreprenørens ansvarsforsikringsselskap.
Om arbeidet
For den som er interessert i de praktiske detaljene knyttet til energibrønnen, kan det nevnes at den ble boret med fôringsrør 12 meter gjennom løsmasse og noe ned i fjellet under. Deretter ble det boret uten fôring gjennom fjellet ned til 200 meters dybde. Dette er i dommen omtalt som vanlig fremgangsmåte ved boring av energibrønner. Under boringen gjennom fjellet traff man på to sprekker med vann. En kollektorslange ble ført ned til bunnen av hullet og opp igjen, slik at det kunne skje en varmeutveksling mellom grunnvannet i brønnen og væsken i kollektorslangen.
Utfallet i ting- og lagmannsretten
Naboene (saksøker) vant ikke frem i tingretten, da retten mente at det ikke forelå sannsynlighetsovervekt for at energibrønnen var en nødvendig og vesentlig betingelse i årsaksbildet.
Lagmannsretten, på sin side, kom til at det forelå faktisk årsakssammenheng. Retten var imidlertid av den oppfatning at skaden var så upåregnelig at det ikke kunne danne grunnlag for erstatningskrav mot noen av de saksøkte.
Behandlingen i Høyesterett
Høyesterettssaken (HR-2023-2420-A) gjaldt krav om erstatning for setningsskader på en enebolig etter boring av energibrønn på naboeiendommen. Spørsmålene Høyesterett tok stilling til var hvorvidt det forelå ansvarsgrunnlag, og om de erstatningsrettslige kravene til årsakssammenheng var oppfylt.
Høyesterett kom til at selskapet som hadde fått arbeidene utført, og entreprenøren, var objektivt ansvarlige etter naboloven § 9 for skadene som brønnboringen førte til på eneboligen, og at de rettslige kravene til årsakssammenheng var oppfylt. Når det gjelder tapsutmålingen, vil den bli avgjort av lagmannsretten.
Jeg vil i det videre gjennomgå argumentasjonen til Høyesterett som ledet frem til denne avgjørelsen.
Naboloven
Erstatningsansvar forutsetter rettslig grunnlag. I denne saken utgjorde naboloven det rettslige grunnlaget. Det følger av naboloven § 9 (1) at det «økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje.»
I naboloven § 2 er det oppstilt en generelt utformet handlingsregel i naboforhold: «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande [unødvendig] er til skade eller ulempe på granneeigedom.»
Høyesterett konstaterer at det vil foreligge erstatningsansvar dersom tiltaket har resultert i en skade som det er urimelig eller unødvendig at den skadelidte naboen skal tåle. Dette gjelder selv om den ansvarlige har foretatt en risikovurdering som tilfredsstiller alle rimelige krav, og har iverksatt alle de forholdsregler som en slik vurdering skulle tilsi.
Eneboligen som denne saken gjaldt, hadde fått omfattende skader. Seks år etter at brønnboringen ble gjennomført, var huset ansett som kondemnabelt. Høyesterett uttaler at resultatet for huseier utvilsomt var «urimelig», slik at tålegrensen som oppstilles i naboloven var overskredet. Høyesterett foretar ikke en nærmere drøftelse knyttet til om det overhodet finnes en tålegrense for setningsskader på bygg.
Årsakssammenheng
I tillegg til rettslig grunnlag, forutsetter erstatningsansvar at det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom tiltaket – i dette tilfellet brønnboringen – og skaderesultatet. I norsk rett er utgangspunktet betingelseslæren, som innebærer at en faktor anses som årsak dersom den var en nødvendig betingelse for skaden.
I forkant av behandlingen i Høyesterett hadde de saksøkte partene frafalt anførselen om at det ikke forelå faktisk årsakssammenheng mellom brønnboringen og setningsskadene på eneboligen. Bakgrunnen for dette var at målinger viste at poretrykket – grunnvannstrykket – hadde økt etter at en del av energibrønnen var blitt tettet med støp våren 2023. Partene anførte imidlertid at brønnboringen var en for lite vesentlig faktor i årsaksbildet.
For å få erstatning er det videre et krav at årsakssammenhengen er adekvat. Det innebærer at skaden ikke må være for fjern, for avledet eller for indirekte. Når det gjelder adekvansvurderingen i denne saken, viser Høyesterett til et skriftlig innlegg fra Norges Geologisk Undersøkelse (NGU). NGU uttaler blant annet «at selv om skadeforløp og skadeomfang kan betegnes som ekstraordinære, så er de faktiske geologiske forholdene og fundamenteringsmåten som ligger til grunn for hendelsen langt fra atypiske eller uvanlige.» Med utgangspunkt i vurderingen til NGU, kommer Høyesterett til at setningsskader på hus ikke lå utenfor det som var påregnelig ved brønnboring i det aktuelle området.
Høyesterett konkluderer da med at selskapet som fikk arbeidene utført, og entreprenøren, var objektivt ansvarlige etter naboloven § 9, jf. § 2 overfor huseier for skadene som brønnboringen førte til på huset til vedkommende, og at de rettslige kravene til årsakssammenheng er oppfylt.
Dommens betydning
I likhet med tingretten og lagmannsretten, er primæroppgaven til Høyesterett å avgjøre enkeltsaker. Avgjørelser i Høyesterett vil imidlertid ofte bli vektlagt i øvrige saker hvor saksforholdet er noenlunde likt.
Det er i den forbindelse verdt å merke seg at Høyesterett i denne dommen oppstiller et strengt naboansvar. Dersom det oppstår setningsskader på naboens eiendom som overskrider tålegrensen, vil den som har utført grunnarbeidene være objektivt ansvarlig for naboens tap dersom vilkårene for erstatning er oppfylt. Dette innebærer at ansvaret oppstår selv om den som utførte arbeidet har tatt alle nødvendige forholdsregler. Høyesterett tar som nevnt ikke stilling til om det finnes en nedre tålegrense for setningsskader på bygg.
Har du spørsmål om dette eller andre juridiske problemstillinger – Ta kontakt med MEFs juridiske avdeling.