Stadig stort behov for fornyelse av vannledningsnettet

Norsk Vanns årlige tilstandsvurdering av vann- og avløpstjenestene i norske kommuner, bedreVANN, viser nok en gang at fornyelse av vannledningsnettet skjer for sakte. Det skriver Olimb Rørfornying i en pressemelding.

Siden 2014 har Norsk Vann vurdert tilstanden til norske kommuners vann- og avløpstjenester gjennom rapportverktøyet bedreVANN. I 2022 deltok 77 kommuner og 9 interkommunale selskaper, som samlet sørger for vann- og avløpstjenester til 77 prosent av alle som er tilknyttet kommunalt nett i Norge, som tilsvarer rundt 3,55 millioner innbyggere.

En tredjedel av drikkevannet vårt forsvinner

I følge den ferske bedreVANN-rapporten har vannlekkasjene gått ned siden 2018, men høyt vanntap er fortsatt en utfordring i kommunene. Anslagsvis lekker gjennomsnittlig nærmere 30 % av alt ferdig renset drikkevann ut av vannledningsnettet på vei til abonnentene, og det er de største kommunene som har høyest lekkasjegrad. Samtidig har flere av de samme kommunene hatt nedgang i fornyelse av vannledningsnettet siden 2019 – det er ikke bærekraftig.

Annonse

Videre vet vi at dårlig tilstand på ledningsnettet kan være årsak til forurensing, sykdom og større bruddlekkasjer med alvorlige og kostbare konsekvenser, heter det i pressemeldingen.

Tettilsluttet rør. (Foto: Olimb Rørfornying AS)

Tettilsluttet rør. (Foto: Olimb Rørfornying AS)

Langt unna bærekraftig ledningsfornyelse

Nasjonalt bærekraftmål for fornyelse av vannledningsnettet er en årlig gjennomsnittlig fornyelsestakt på 1,2 % frem til 2040. Kommunene som deltar i bedreVANN, fornyet i gjennomsnitt 0,77 % av vannledningsnettet mellom 2020-2022, mot 0,87 % i perioden 2017-2019 – altså en nedgang siden forrige treårsperiode. Snittet påvirkes av at det er flere store kommuner som har hatt nedgang i ledningsfornyelsen på vann.

Nedgangen gjelder også snittet for norske kommuner (KOSTRA). Med kun 0,63 % fornyelse av vannledningsnettet i 2022 mot 0,68 % i 2019 må landsgjennomsnittet opp med nesten 50 %. Det er ikke realistisk slik vi vurderer situasjonen i dag, skriver Olimb Rørfornying.

Gravefrie metoder

I bedreVANN-rapporten slås det fast at «Grøftefri ledningsfornyelse anses som mer kostnadseffektivt og bærekraftig, og metodene bør i større grad tas i bruk der det er mulig». Gjennom å grave mindre og rehabilitere mer, kan ledningsnettet fornyes raskere og billigere. Dette er samtidig det viktigste tiltaket for å redusere klimafotavtrykket for bransjen, ifølge Olimb Rørfornying.

Men på tross av de store fordelene for både effektivitet, økonomi og miljø, rapporterer kun 21 av de 77 bedreVANN-kommunene at de har benyttet gravefri ledningsfornyelse (NoDig) på ledningsnettet de siste tre årene. I gjennomsnitt var 17 % av fornyelsen i disse kommunene grøftefrie, og prosentandelen er desidert lavest på vannledninger, hvor effektiviseringen trengs aller mest.

Det er fortsatt de største kommunene som er flittigst til å benytte grøftefri fornyelse av vannledningsnettet– ingen av de mindre kommunene tok i bruk slike metoder i 2022. Gravefri ledningsfornyelse kan gi store besparelser i så vel små som store kommuner, og om vi skal ta igjen fornyelsesbehovet er det viktig at flere kommuner velger smarte og kostnadseffektive løsninger fremfor å grave av «gammel vane», skriver Olimb Rørfornying.

Installasjon av tettilsluttet rør. (Foto: Olimb Rørfornying AS)

Installasjon av tettilsluttet rør. (Foto: Olimb Rørfornying AS)

Bekrefter at norske kommuner er «bakpå»

– Resultatene i bedreVANN-rapporten bekrefter våre erfaringer som leverandør av gravefrie metoder innen ledningsfornyelse. Et knippe modige og ambisiøse kommuner og interkommunale selskaper går foran og bruker de mulighetene og metodene som finnes for mer effektiv fornyelse av ledningsnettet, mens det store flertallet gjør som de alltid har gjort (eller ikke gjort), skriver Olimb Rørfornying.

– Vi skulle ønske at bedreVANN-rapporten gikk mer i dybden på hvorfor så lite skjer. En ting er nemlig helt sikkert: Utviklingen vil stå på stedet hvil også de neste årene hvis ikke flere kommuner er villige til å gjøre noe nytt.