Hun har valgt litt utradisjonelt, Karoline Eiléen Bøhler Fredriksen (19). Ikke bare er hun en av relativt få kvinnelige lærlinger i anleggsbransjen. Hun er sannsynligvis også den eneste lærlingen som har valgt å spesialisere seg på veihøvel. – Det er høvel som gjelder, smiler hun.
Vi møter den blide, unge lærlingen på et prosjekt sørøst i Oslo, der hun er med på å utbedre en kunstgressbane. Hun forteller at hun aldri var i tvil om at hun ville begynne i anleggsbransjen.
– Det begynte med at jeg var med stefaren min på jobb fra jeg var bitteliten. I dag er han HMS-rådgiver, men den gangen var han anleggsmaskinfører, og kjørte stort sett gravemaskin. Jeg var med så ofte jeg kunne, og satt på fanget hans mens han kjørte maskin rundt omkring hjemme i Sarpsborg. Da jeg ble litt eldre, og hadde fri fra skolen, fikk jeg av og til være med på prosjekter andre steder, som i Tønsberg, Oslo og til og med Sverige. Jeg syntes det var kjempespennende, sier hun.
Veihøvelen, som Karoline tidligere syntes var «noe svære greier», og som hun ikke hadde noe greie på, har hun full kontroll på i dag. (Foto: Runar F. Daler)
Skolen hadde veihøvel
Dermed var Karoline aldri i tvil da hun skulle velge videre utdanning. Det ble Vg1 bygg- og anleggsteknikk (på Kalnes videregående skole) og deretter Vg2 anleggsteknikk (på Solør videregående skole).
– På Solør hadde de en veihøvel, en maskintype jeg ikke visste noe særlig om fra før. Det var noe svære greier, sier hun og ler.
– Men jeg ville gjerne prøve, og selv om jeg ikke skjønte så mye til å begynne med, så var det veldig spennende. Stefaren min hadde dessuten anbefalt meg å prøve veihøvel, fordi det er en litt uvanlig maskin som ikke så mange kan kjøre.
Tidligere var det ratt i veihøvler, bl.a. på den Karoline fikk kjøre litt på skolen, men man har siden gått over til spaker med knapper, forteller hun. (Foto: Runar F. Daler)
Presisjon og nøyaktighet
Karoline fikk raskt sansen for den spesielle maskinen, og da elevene på Vg2 skulle se seg om etter en utplasseringsbedrift, gikk hun målbevisst til verks.
– Jeg fikk tips om at JR Anlegg hadde veihøvel, så jeg ringte dem og hørte om det var mulig å få utplassering der. Og det var det! Jeg var der én uke på høsten og én uke på våren, og fikk da kjøre og utforske høvelen en del. Det var kjempeartig, og jeg fikk jo lyst til å fortsette. Så da jeg skulle finne meg en læreplass, sendte jeg en søknad til JR Anlegg, og ikke lenge etterpå ringte de og sa jeg kunne få begynne der, sier hun fornøyd.
Dagen før Anleggsmaskinen var på besøk, tok Karoline imot seks lastebiler med
pukk, og hun planerte ut, samtidig som hun måtte passe på den nye kantsteinen. Det klarte hun med glans.
(Foto: Runar F. Daler)
Nå har hun vært lærling nesten ett år i JR Anlegg, som er en del av AF Gruppen Norge, og hun stortrives med tilværelsen. Men hva er det egentlig som er så gøy med å kjøre veihøvel?
– Det er jo veldig utfordrende. Maskinen er lang, og det er mye å passe på. Det handler om presisjon og nøyaktighet, og man må hele tiden følge med, tenke selv og være «på». Jeg lærer noe nytt hele tiden, og ingen dager er like, smiler hun.
– Det handler om presisjon og nøyaktighet, og man må hele tiden følge med, tenke selv og være «på», sier Karoline. (Foto: Runar F. Daler)
Rammeavtale om kunstgressbaner
Da vi møter Karoline, sitter hun inne i en 20-tonns Cat 150 veihøvel på en idrettsplass på Nordstrand i Oslo. Med stødig hånd planerer hun ut et lag pukk på det som skal bli en fullstendig oppgradert og topp moderne kunstgressbane.
– Kunstgressbaner har blitt en aldri så liten nisje for oss. Vi har nylig inngått en rammeavtale med Oslo kommune, og vi skal utbedre tre baner til etter denne – i første omgang. Vi skal være ferdige med denne banen til ferien, og da har vi holdt på i tre måneder, forteller Jo Kristian Krogvold, som er arbeidsleder på veihøvel i JR Anlegg.
– Bakgrunnen for utbedringen, er at det var et stort overvannsproblem her tidligere. Derfor hever vi banen 40 cm. I tillegg blir det nye elektrogrøfter, ny kantstein, nye lysmaster og ny overvannsløsning, forklarer han.
– Det er helt klart manko på høvelsjåfører i bransjen, så det vil være stort behov for Karolines kompetanse i lang tid framover, sier Jo Kristian Krogvold, lærlingeansvarlig og arbeidsleder på veihøvel i JR Anlegg. (Foto: Runar F. Daler)
I tillegg blir det naturligvis nytt kunstgressdekke, og i stedet for gummigranulat, som nå skal fases ut, vil gressmatten fylles med sand. Og veihøvel er altså en sentral maskin for JR Anlegg, ikke bare i forbindelse med planering av veier, men også for utbedring av disse kunstgressbanene.
– Jeg kjørte faktisk min første dag her på egen hånd i går. Det var seks lastebiler med pukk som jeg skulle ta imot, og jeg måtte planere ut samtidig som jeg måtte passe på kantsteinen. Det var mye å holde styr på, men det var veldig spennende, og det gikk bra, stråler Karoline.
– Det er høvel som gjelder, smiler Karoline. (Foto: Runar F. Daler)
Kjørte med vater over knærne
Jo Kristian Krogvold, som også er lærlingeansvarlig i JR Anlegg, er ikke i tvil om at Karoline har tatt et fornuftig valg. JR Anlegg har to faste høvelsjåfører per i dag, i tillegg til Karoline. Men det er behov for flere.
– Det er helt klart manko på høvelsjåfører i bransjen. Heldigvis ser vi at det er noen flere yngre som kommer til nå, men det vil uansett være stort behov for hennes kompetanse i lang tid framover. Det er faktisk så få høvelsjåfører, at man i bransjen gjerne er på fornavn med de fleste av dem, sier Jo Kristian, som selv har kjørt veihøvel i nesten 15 år, og fremdeles kjører litt fra tid til annen.
– Den gangen jeg begynte, kjørte jeg med et vater over knærne, for å passe på at det ble jevnt. I dag har vi jo maskinstyring, og Karoline fikk bruke det i går, men ellers har hun stort sett kjørt på frihånd. Det er viktig å lære det grunnleggende på den måten først, sier han.
– Det er krevende å kjøre høvel i utgangspunktet. Flere av de store entreprenørene har veihøvler som går på egne prosjekter, men vi og enkelte andre er ute i leiemarkedet. Jeg vil påstå at det krever enda større kompetanse enn bare å kjøre på egne anlegg, for vi leies jo inn for å gjøre jobben billigere og bedre enn de ville klart med egne ressurser. Så man må være forberedt på det meste.
Opplæringskonsulent Ivar Helge Andersen i OKAB synes Karoline er tøff som tar et slikt uvanlig valg. Han kjenner ikke til at det har vært noen andre rene veihøvellærlinger i OKAB-systemet tidligere. (Foto: Runar F. Daler)
Vanskelig å mestre
Opplæringskonsulent Ivar Helge Andersen i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), følger opp Karoline og en rekke andre lærlinger. Han er begeistret for hennes utradisjonelle valg.
– Så vidt meg bekjent, har vi har faktisk aldri tidligere i OKAB-systemet hatt en ren veihøvellærling. Med unntak av én i OKAB Agder, for mange år siden, som kjørte både gravemaskin og høvel, forteller han.
– Jeg synes Karoline er tøff som tar et slikt uvanlig valg. Det er ikke så mange skoler som har veihøvel, så de færreste elevene har noe særlig forhold til det. Det er dessuten en vanskelig maskin å mestre, samtidig som det er et press på at man skal produsere. I tillegg ser jo alle resultatet med én gang, og gjør man en feil, er det vanskelig å «komme unna» med det. Skal man trives som høvelsjåfør bør man nok være en tålmodig person som finner roen og ikke blir stressa, sier Ivar.
– Samtidig synes jeg også det er bra gjort av JR Anlegg, som gir henne denne muligheten. Det er tydelig at hun har kommet inn i en bedrift som tar veldig godt vare på henne, og hun ser jo ut til å trives veldig godt. Jeg må også rose AF Anlegg, som er meget dyktige på lærlinger. Stine Norøm, som er HR-koordinator og lærlingeansvarlig i AF Anlegg, har full kontroll på dem alle sammen. Og de er mange.
– Ja, vi har ansatt 30 lærlinger bare i år og har nå hele 50 stykker. Men så er vi jo også nærmere 1000 ansatte nå, sier Stine Norøm.
– Men det er bare Karoline som er veihøvellærling.
Stine Norøm, HR-koordinator og lærlingeansvarlig i AF Anlegg, har full kontroll på alle 50 lærlingene i bedriften. Blant annet veihøvellærling Karoline. (Foto: Runar F. Daler)