AltiSkog AS, med hovedkontor i Kristiansand, ble etablert i 2016. På få år har bedriften opplevd rask vekst, og er i dag en av Norges desidert største skogsentreprenører. Vi møtte grunnlegger og styreleder Geir Thorsland ute i skogen.
– Det har egentlig vært en helt naturlig utvikling. Vi har vunnet kontrakter og inngått rammeavtaler, vi har fått med oss mange dyktige folk, og vi har også kjøpt opp noen andre aktører. Vi hadde kanskje ikke trodd vi skulle vokse så raskt, men sånn har det blitt og det lever vi godt med, sier Geir Thorsland.
Bedriften hadde i 2022 en omsetning på 114 millioner kroner, og har i dag i underkant av 40 ansatte. Thorsland vil ikke utelukke ytterligere vekst.
– Vi ser stadig på nye markeder og muligheter, og jeg har tro på at vi kan bli enda bedre, og kanskje også noe større. På den måten kan vi dra ytterligere nytte av stordriftsfordeler, ved eksempelvis serviceapparat og maskininnkjøp. Vi har i hvert fall ingen planer om å stagnere, sier han med et smil.
Spesialbygd kranbil
Det lå liksom i kortene at det var skogsbransjen Geir Thorsland skulle begynne med, og han startet da også bedriften Skogsservice i 1988.
– Jeg er oppvokst på gård, og har blant annet drevet mye med motorsag opp gjennom. Senere ble det en del forefallende arbeid for ulike oppdragsgivere, før jeg startet Skogservice. Jeg kjørte blant annet en John Deere 540 skidder, med to-tromlet vinsj på, til å trekke «helstammer». Etter hvert kjøpte jeg en spesialbygd kranbil til å losse og lesse tømmer både for en papirfabrikk og et sagbruk her på Sørlandet og for Norske Skog i Trøndelag. Det var mye import av tømmer, som kom inn på båter, så da lossa jeg tømmeret fra båtene og over til tømmerbil, forteller han.
OPTIMIST: Grunnlegger og styreleder i AltiSkog, Geir Thorsland, ser lyst på fremtiden, både på bransjens og bedriftens vegne. (Foto: Runar F. Daler)
AltiSkog opp av asken
– Denne kranbilen begynte jeg snart også å bruke til riveoppdrag. Blant annet fikk jeg en stor rivejobb i forbindelse med at Universitetet i Agder skulle bygges her i Kristiansand. Etter hvert fant jeg ut at det måtte være bedre å kverne og flise opp returtreverk, og bruke det til for eksempel bioenergi, i stedet for bare å kjøre det på fyllinga. Så jeg kjøpte en fliskvern i 1999, og det var starten på selskapet Norsk Energigjenvinning (NEG), fortsetter Thorsland. Snart investerte han i både hjullaster og lastebil med trekkvogn, og etter hvert også en kraftig avfallskvern, og han fikk stadig flere og større oppdrag. Det var ikke mange aktører i dette markedet den gangen, og det var gode tider. På det meste hadde NEG AS mellom 50 og 60 ansatte totalt, fordelt på flere ulike selskaper, både i Norge og Sverige. Ett av disse var NEG Skog.
– NEG Skog drev både med avvirking og kjøp og salg av tømmer. En periode hadde vi egne maskiner, men etter hvert fikk vi entreprenører til å jobbe for oss. Til slutt ble NEG Skog solgt til AT Skog, men salget ble stoppet av Konkurransetilsynet, forteller Thorsland. Det endte med at selskapet ble avviklet. Og opp av asken, som en fugl Fønix, oppsto AltiSkog i september 2016.
– Det begynte med tre ansatte; en hogstmaskinfører og en lassbærersjåfør, mens tidligere skogbruksleder i NEG Skog, Fredrik Pedersen, ble daglig leder. Jeg var styreleder i selskapet, da som nå, forklarer han.
LASSBÆRER: Totalt har AltiSkog ca. 20 skogsmaskiner per i dag – omtrent likt fordelt mellom hogstmaskiner og lassbærere. I hytta er lassbærersjåfør Stian Solvang, med styreleder Geir Thorsland stående utenfor. (Foto: Runar F. Daler)
Oppdrag over hele landet
I dag er altså AltiSkog AS en av landets største skogsentreprenører, og tilbyr alle tjenester innenfor skogbruk og skogrydding, samt maskintransport. De fleste av bedriftens skogsdrifter foregår i fylkene Agder, Rogaland og Vestland, men den tar på seg oppdrag over hele landet.
– Vi hadde nettopp et ryddeprosjekt for Statens vegvesen i Tromsø. Vi har også en del lokale samarbeidspartnere, for det er ikke alltid vi har kapasitet eller anledning til å gjøre all jobben selv. I tillegg har vi en rammeavtale med statsforvalteren, med rydding av uønskede treslag inne på naturreservater. Slik rydding gjør vi over stort sett hele Sør-Norge, fra Vestland til Innlandet. Det kan for eksempel dreie seg om sitkagran, sibiredelgran eller furutypen Contorta. Det meste av dette går til massevirke og bioenergi, forteller Thorsland.
KLATREMASKIN: AltiSkog har blant annet en Menzi Muck-maskin med hogstaggregat, slik at de kommer til i ulendt terreng. Den brukes blant annet til rydding langs bratte veier, og – som her – til linjerydding. (Foto: AltiSkog)
Menzi Muck med hogstaggregat
– Totalt har vi ca. 20 skogsmaskiner – omtrent likt fordelt mellom hogstmaskiner og lassbærere – og vi er åtte komplette, faste hogstlag. Vi har også en Menzi Muck-maskin med hogstaggregat, så vi kommer til i relativt utilgjengelig terreng. Den brukes blant annet til rydding langs bratte veier for Statens vegvesen, og i forbindelse med linjeryddingsavtalen vi har med Agder Energi. Akkurat nå har vi også et prosjekt for Songdalen Fjellsprenging, der vi ved hjelp av boretårn på Menzien lager pilotveier for borerigger, fortsetter han.
– I tillegg har vi noen gravemaskiner, så vi kan etablere enkle skogsveier ved behov, og til opprydding etter drift, med sletting av spor, samt til markberedning. Vi utfører også maskintransport, både internt og for eksterne kunder, med en Scania 650, med tilhørende maskintralle.
DAGLIG LEDER: Fredrik Pedersen er daglig leder i AltiSkog. (Foto: AltiSkog)
Optimist
Litt usikre tider i samfunnet og bransjen til tross; Geir Thorsland ser lyst på fremtiden.
– Da vi startet opp, bestemte vi oss for at viktigere enn vekst i seg selv, var å få et godt rykte. Siden har vi blant annet blitt ISO-sertifisert, både på kvalitet og miljø, og vi har investert mye penger og ressurser for å komme dit vi er i dag. Når det gjelder ambisjoner videre, blir veien litt til mens vi går og etter hvordan markedet utvikler seg, men jeg mener vi er godt rustet til å kunne tåle det dersom det skulle komme noen mørke skyer, sier han. Ikke fordi han frykter nedgangstider med det første.
– Det grønne skiftet er jo mye i fokus, energiprisene har økt mye, og det samme har prisene på både bioenergi og papir gjort. Så det er ingen mørke skyer i sikte akkurat nå, og jeg er optimist både på bransjens og bedriftens vegne. Det er imidlertid litt utfordrende med rekruttering, og spesielt kunne jeg gjerne tenkt meg å få inn noen kvinner i bransjen. Jeg har sett at de er veldig flinke til å kjøre disse maskinene, avslutter han.