Våtmarkene kommer tilbake

Entreprenører bidro til at 31 ødelagte myrområder ble restaurert i 2022. Til sammen 71 km dreneringsgrøfter ble tettet.

– Myrene våre er klimahelter som lagrer enorme mengder karbon, og de er hjem til over 500 arter på rødlista. Myr og annen våtmark er utrolig viktig å ta vare på, og de ødelagte myrområdene som kan restaureres, bør restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i en pressemelding.

Andre februar er verdens våtmarksdag. Dagen markerer signeringen av Ramsarkonvensjonen, den internasjonale avtalen om å ta vare på viktige våtmarksområder. Tema for våtmarksdagen i 2023 var restaurering.

Annonse

Har restaurert myrer i åtte år

I Norge restaureres ulike typer våtmarker, blant annet bekke- og elveløp, sumpskoger og ikke minst myr. Siden man startet å restaurere myr i Norge i 2015, har miljøforvaltningen restaurert 139 myrer og tettet 365 km med grøfter – omtrent like langt som strekningen Oslo – Dovre.

Gamle grøfter drenerer vannet bort fra myra, og ved å tette dem med demninger av torvmasser får myra tilbake evnen til å holde på vannet. Torvmoser, insekter og fugler vender tilbake, og karbonet som ligger lagret i torva, får ligge trygt der det har ligget i tusenvis av år.

Det er kyndige entreprenører i gravemaskin som utfører jobben, skriver Miljødirektoratet i meldingen.

Kartet viser hvor i Norge våtmark er restaurert. (Kart: Miljødirektoratet)

Ambisiøse internasjonale mål

I desember 2022 fikk verden en ny naturavtale. Et av målene i avtalen skal være å restaurere 30 prosent av ødelagt og forringet natur.

– Dette er et svært ambisiøst mål. Nå skal vi finne ut hva dette betyr for det norske restaureringsarbeidet, men det er åpenbart at vi må brette opp ermene og restaurere enda mer natur enn det vi gjør i dag. Da må også flere enn miljøforvaltningen bidra, sier miljødirektør Hambro.

Forventer mer restaurering i 2023

I Statsbudsjettet for 2023 skal det være satt av i overkant av 60 millioner kroner til naturrestaurering på land.

Miljødirektoratet jobber nå med å fordele disse millionene til restaureringsprosjekter i regi av statsforvaltere og nasjonalparkstyrer rundt om i landet.

– Vi ser at det er en stor interesse for å restaurere natur, og det er ny rekord i antall tiltak som skal foregå i regi av statsforvalterne i 2023, sier Hambro.

Konferanse om restaurering

Miljødirektoratet vil i samarbeid med NINA arrangere Naturrestaureringskonferansen 30. – 31. oktober 2023.

Her skal forskere, forvaltere og praktikere samles for å dele den nyeste kunnskapen innenfor fagfeltet, og for å utveksle praktiske erfaringer fra konkrete tiltak som gjennomføres rundt omkring i Norge.

Les mer om våtmarkene i Norge: Våtmarker i Norge (miljodirektoratet.no)

Fakta: Ramsarkonvensjonen

  • Ramsarkonvensjonen ble undertegnet 2. februar 1971 i Ramsar, Iran.
  • Det er den eldste av de moderne miljøavtalene.
  • Det er en global miljøavtale med mål om å ivareta viktige våtmarksområder.
  • Avtalen er i dag undertegnet av 172 land, inkludert Norge.
  • Avtalen forplikter landene til å forvalte alle våtmarker på en god måte, og å verne de aller viktigste områdene som såkalte Ramsarområder.
  • Ramsarkonvensjonen har en bred definisjon av våtmark og sier at alle økosystemer der vann dominerer de økologiske prosessene er våtmark. Det betyr alt ferskvann, myrer, sumper etc., så vel som saltvann ut til seks meters dyp. (Kilde: Miljødirektoratet)