Reparerer maskiner på jobb og drar på raggen på fritiden

Jon Arild Jøingsli ble kjent for mange nordmenn gjennom tv-serien Wunderland, og sammen med makkeren Svein Arne Hugsten fulgte vi ham da han dro på raggen i Norge og i utlandet. Til vanlig er den sindige skjåkværingen mekaniker hos Nasta, og hjemme på gården samler han på gamle klenodier og snurrepiperier.

Vi møter Jon Arild Jøingsli hjemme på gården i Skjåk, lengst vest i Ottadalen (rett før du kjører opp på Strynefjellet), hvor han tilbringer tiden etter å ha vært på serviceoppdrag for Nasta.

Her har han samlet og tatt vare på saker og ting fra da både han, foreldrene, besteforeldrene og sikkert også fra da oldeforeldrene var unge.

Annonse

Han tar imot oss på gårdstunet og viser oss inn i en gammel arbeidsbrakke.

– Anleggsbrakka tilhørte tidligere en entreprenør i Lom. Taket hadde ramlet ned og gulvet sto under vann da jeg så på den, og i tillegg var veggene også i dårlig forfatning, men jeg fikk den mot at jeg hentet den. Jeg har alltid drømt om å ha en slik plass hvor jeg kan stille ut litt av anleggshistorien jeg har, sier Jøingsli.

Etter en del timer med restaurering og maling, har han satt brakka tilbake i tilnærmet original stand. Innvendig har han fått plass til litt av alle tingene han har samlet opp gjennom årene. Her er gamle arbeidsklær, oljebokser, bruksanvisninger, bilder, anleggsblader, kaffekopper osv.

Annonse

I fjøset har han stilt ut mye av tingene han har samlet opp gjennom årene. Bildet av Jøingsli og Svein Arne Hugsten på Wunderland-plakaten ble tatt i Memphis under første USA-turen. (Foto: Njål Hagen)

Avtale med mor

Jøingsli forteller at han har vært interessert i å ta vare på og samle på gamle ting så lenge han kan huske. Da han fikk traktorlappen som 16-åring begynte han å kjøre rundt i distriktet å ta vare på og samle på ting, spesielt fra miljøstasjonen.

– Jeg hadde avtale med mor mi om at så lenge jeg tok med meg noe hjem, måtte jeg også levere noe tilbake. Skled noe ut etter hvert den avtalen, men hvis jeg skulle kjøpe meg noe så skulle jeg selge noe. Den avtalen gikk i vasken da jeg kjøpte meg en buss og solgte en moped, sier Jøingsli.

Han begynte for alvor å samle da han var ca. 25 år, og har drevet med det siden da.

– I de senere årene har jeg fått mer interessen for å stille ut og vise frem det jeg har, og ta vare på dette, enn å samle noe mer, sier han.

Dette har han absolutt lykkes med. Inne på låven, i det som en gang var fjøset, er det bygget opp en gammel landhandel med tidsriktig innredning. Her er hyllemetere med gamle esker, bokser, tuber og en rekke produkter som ble solgt over disk i tidligere tider. I resten av fjøset er det fyllt opp med gamle skilt, plakater, jukeboks, møbler og et par kjøretøy.

– De siste dyrene forlot fjøset i 2004 og det begynte å forfalle. Da jeg var uten førerkort noen måneder i 2010, fikk jeg tid til å bygge det opp og begynte å fylle opp med tingene jeg hadde samlet, sier Jøingsli.

Jøingsli begynte i Nanset Standard i 2008, og da selskapet skiftet navn til Nasta tok han vare på mye av utstyret med det tidligere firmanavnet på. (Foto: Njål Hagen)

Mange titusener følgere

Jøingsli forteller at de fleste som kommer på besøk blir overrasket over hvor mye han har samlet og stilt ut.

– Det er mange som ikke skjønner hvor jeg har fått tak i alt, men når de kommer oppover hit så ser de at det står noe alle steder oppover dalen her, sier han.

Noe vi kan skrive under på. For bare noen få hundre meter unna står flere gamle Brøyt og en gammel Volvo BM baklaster, og når man kjører oppover Ottadalen er det nesten som å kjøre gjennom Maihaugen og Teknisk museum samtidig – det er noe gammelt over alt.

Han forteller at rett etter at han var med i tv-serien Wunderland, kom det folk til gården hele tiden. Det spilte ingen rolle for folk om det var lørdags- eller søndagskveld, eller midt på natta.

– Det er mange som kommer her og trur at jeg og Svein Arne sitter borti tømmerstua og drikker øl hele tiden, og ikke skjønner at det eneste vi egentlig driver med er å jobbe, sier han med et smil.

Selv om de siste Wunderland-episodene han og makker Hugsten var med i ble spilt inn i 2018, og at han ikke annonserer noe, kommer det stadig folk innom for å se på samlingen hans.

Men det er kanskje ikke så rart, han er nemlig godt synlig på sosiale medier.

– Jeg har over 23 000 følgere på Instagram, 40 000 på TikTok og ca. 9000 på Snapchat, sier Jøingsli.

Når det gjelder Facebook er han ikke sikker, men på hans private konto er det ikke plass til flere venner, og så har han noen andre Facebook-kontoer hvor det er mange tusen følgere. I tillegg legger han stadig ut filmer på Youtube.

To av bilene har drar på raggen med. Totalt har Jøingsli 40 biler, en hjullaster, traktorer, flere maskiner og mye, mye mer rundt om på gården. (Foto: Njål Hagen)

Volvo med veihøvel

En av filmene som fikk mange «likes» var en han la ut da han startet opp sin egen Brøyt X2, etter at denne hadde stått en stund.

Nylig la han ut en filmsnutt hvor han brukte en 1943-modell Volvo LV127 lastebil til å trekke en veiskrape. Sistnevnte brukt på gamle Strynefjellsveien, og denne har Jøingsli hatt siden han var 18-19 år.

– Det var ikke noe lett jobb. Selv om alt ble smurt opp, må det være verdens tyngste ratt i Volvoen, og i tillegg ser man ingen verdens ting, og en clutch som gjør at det ikke er mulig å slure seg i gang, sier han.

Ut fra noen gamle bilder Jøingsli har sett, så er høvelen levert av Ankerløkken til Statens vegvesen på slutten av 1930-tallet, mest sannsynlig i 1938. Høvelen har tre ratt foran, dette for at den som manøvrerte den skulle stå oppe på lasteplanet, for enkelt å kunne kaste grus ned på veien da det var behov for det. Senere modeller av veihøvelen ble tilpasset for bruk bak traktor, og fikk rattet bak for lettere håndtering av høvelen.

Volvo LV127 fra 1943 ble i mange år brukt av forsvaret før den ble solgt til en murer på Jæren. Jøingsli kjøpte den i 2010, da hadde lastebilen stått parkert siden 1970-tallet. (Foto: Njål Hagen)

Se film der han brøyter med Volvoen her

Verdens største område

Da Jøingsli begynte som servicemekaniker hos Hitachi-forhandleren Nanset Standard i 2008, nå Nasta, hadde han det han selv omtaler som verdens største område. Det strakk seg fra Høyanger i sør-vest til Molde i nord-vest, Lillehammer i sør-øst og Folldalen i nord-øst, pluss litt i Valdres.

– Nå i dag skjønner jeg ikke hvordan jeg fikk det til, men jeg var jo på reise og bodde på hotell hele tiden, sier han.

Dette var på samme tid som Hitachi serie-3 ble lansert, en serie som ble veldig godt mottatt i anleggsbransjen, og forhandleren solgte veldig mange maskiner.

Jøingsli forteller at det ble satset veldig på service i selskapet i den perioden. Det førte til at det ble ansatt flere servicemekanikere. Blant annet ble det tatt inn en lærling i Stranda året etter at Jøingsli begynte, og han fikk servicebil ganske fort. Det ble etter hvert også ansatt flere mekanikere i Ålesund-distriktet.

– Nå i dag er ikke området mitt større enn at om man plasserer en passer i Sjåk og tegner en sirkel, så er det ikke mer enn 2,5 timers kjøretid i alle retninger, sier han, men forteller at det fortsatt kan bli lange dager.

– Jeg kan ikke reise hjem før jobben er ferdig. Kundene forventer jo at maskinen skal være klar til å tas i bruk når de kommer på jobb på morgenen, sier Jøingsli.

Han forteller at de, han og samboeren, er heldige ved at foreldrene hans bor i nabohuset og kan passe på døtrene på 1,5 og 5 år ved behov.

Jøingsli har samlet alt inventaret i landhandelen gjennom mange år. Da er det godt å ha en ekspeditrise som passer på varelageret og som ikke krever alt for mye lønn. (Foto: Njål Hagen)

TV-kjendis og USA-turer

Det er ikke tvil om at Jøingsli hadde nok å drive med før han ble tv-kjendis, og det er ifølge han selv veldig tilfeldig at han ble med i Wunderland.

– For noen år siden ble det spilt inn en barneserie her i dalen. Hun som var regissør hadde fått nyss om at det skulle lages en serie om raggere og bilmiljø, og en dag hadde hun sett meg komme kjørende til butikken i min 65-modell Chevrolet Biscayne, sier Jøingsli.

Regissøren sporet opp navnet hans, og ringte og spurte om han var interessert i å være med i serien hvor seerne skulle følge livene til rånere og raggere i et miljø der bilen står i sentrum.

– Det gikk over et år før jeg hørte noe mer. De ringte og spurte om jeg kunne lage en liten filmsnutt om meg selv. Det gjorde jeg og da tok det ikke lang tid før de ville komme en tur, og så ble det til at jeg ble med, sier han.

Men det tok lengre tid å få med Hugsten.

– Han nektet å være med, men jeg inviterte tv-folkene oppover hit en gang han skulle komme for at vi skulle delta på Flåklypa-løpet. Da han kom ut av bilen og spurte hva som foregikk, forklarte jeg han hva det var, og så ble han med, selv om det måtte lokkes med en USA-tur før han sa endelig sa ja, forteller Jøingsli.

Det ble til sammen tre USA-turer på de to raggerne med tv-crew på slep. Men etter fire Wunderland-sesonger synes de begge at det var nok.

Jøingsli har to stk. Brøyt. Denne X2 fra 1967 kjøpte bestefaren på slutten av 1970-tallet. Maskinen ble solgt fra gården da Jøingsli var ung, men han fikk kjøpt den tilbake for noen år siden. (Foto: Njål Hagen)

NAFs veibok fra 1982

– All fritid gikk med til tv-opptakene, og vi følte at vi ikke hadde mer å gi til serien. I tillegg til at det var lite fornying i konseptet Wunderland, og vi synes det ble fokusert for mye på rølp, da tenkte vi det var greit å gi oss mens vi var på topp, sier Jøingsli.

Når vi kommer inn på populariteten til Wunderland-serien, så er nok mye av grunnen til dette at det er veldig mange som kjenner seg igjen, spesielt vi som er vokst opp på bygda.

Samme hva man drev med av fritidsaktiviteter måtte man bli kjørt eller kjøre selv. Da var det om å gjøre å få førerkort og kjøpe bil så raskt som mulig etter 18-årsdagen, og da ble gjerne bil fritidsaktiviteten for mange av oss.

Jøingsli forteller at det er mange som har tatt kontakt for å fortelle at tv-serien har hjulpet dem med «å finne seg selv», at man ikke trenger å gjøre som alle andre, men at det går an å være seg selv og dyrke egne interesser.

– Det er på godt og vondt, det er ikke alle som har det like bra og da er det godt å kunne hjelpe til, sier han, og legger til at han gjør så godt han kan med å svare på henvendelser.

Etter at det ble slutt med Wunderland har Jøingsli og Hugsten startet opp egen Youtube-kanal – Raggen Går.

Her legger de ut filmer fra forskjellige arrangementer og turer de er på. Siste som er lagt ut her at de kjører turer som er anbefalt i NAFs veibok fra 1982. Søk opp «Jon Arild & Hugsten følger Veiboka» og følg raggerne på ukjente veier.

Se Jon Arild og Hugsten på tur her

Innvendig i én av flere gamle arbeidsbrakker har tatt vare på. (Foto: Njål Hagen)