Stramt budsjett for riksveiene

Med unntak av to OPS-prosjekter betyr regjeringens forslag til statsbudsjett bråstopp for nye store veiprosjekt for Statens vegvesen i 2023. I forslaget reduseres veivesenets investeringer med 2,6 milliarder.

– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer betyr det lavere aktivitet. Vi skal fortsatt prioritere å holde veiene åpne og trygge, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland, i en pressemelding.

– Budsjettforslaget slår mest ut på investeringer på riksvei, som vil bli på om lag 10,2 milliarder kroner i veivesenets regi.

Annonse

– Den ekstraordinære økonomiske situasjonen, med kraftig prisvekst på flere områder, gjør at vi er pålagt å redusere investeringene våre kraftig. Jeg forstår at dette vil være skuffende for veldig mange. Men vi må forholde oss til realitetene, sier Hovland.

Bråstopp for nye riksveiinvesteringer

Budsjettforslaget betyr at de fire veiprosjektene som veivesenet har prioritert høyest for byggestart i 2023 er alle blitt satt på vent: E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), E134 Røldal – Seljestad (Vestland), E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland) og E16 Hylland – Slæen (Vestland). Men Statens vegvesen arbeider videre i 2023 med 32 prosjekter som allerede er under bygging.

Ifølge meldingen får veivesenet i budsjettforslaget muligheten til å forbedre standarden på flere utbedringsstrekninger.

Annonse

E69 Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark ferdigstilles, og det skal i tillegg være rom for flere nye mindre skredtiltak.

– Det arbeides videre med OPS-prosjektene rv. 555 Sotrasambandet og E10/rv.88 Hålogalandsveien med planlagt byggestart i 2023, sier veidirektøren.

Vedlikeholdsetterslepet vil øke

Budsjettforslaget skal legge opp til en bevilgning på 9,4 milliarder til drift og vedlikehold, en økning på 780 millioner. Økningen skal være et resultat av ekstraordinært høye priser og at kostnadene til veidriften har økt etter at driften av fylkesveier og riksveier ble splittet opp i forbindelse med regionreformen i 2020.

– Forslaget gir også en styrket satsing på å ta vare på veinettet vi har. Vi kommer til å gjøre nødvendige utbedringer i veinettet i 2023, blant annet utbedring av bruer, veier og oppgradering av tunneler, sier Hovland.

– Omfanget av vedlikeholdet vil være avhengig av hvor store prisøkningene blir og hvor krevende årets vinter blir.

– Men vi vil ikke klare å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riksveiene. Men mer automatisert innsamling og analyse av tilstandsdata vil setter oss i enda bedre stand til å prioritere ressursene der de trengs aller mest, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.

Fakta om riksveiene

Riksveinettet består av 10 600 km vei og 16 riksveiferjesamband. 845 km riksvei er firefelts vei med fysisk atskilte kjørebaner og 1240 km to- og trefelts vei med midtrekkverk.

Det er 1540 km gang- og sykkelvei i tilknytning til riksvei. Veivesenet ivaretar om lag 6000 bruer og 600 tunneler på riksveinettet.