Ifølge Nasjonal rassikringsgruppe er rassikring av fylkesveiene allerede kraftig underfinansiert og i tillegg er flere rassikringsprosjekter på riksveier tatt ut av statsbudsjettet.

Nasjonal rassikringsgruppe har lagt frem deres syn på forslag til statsbudsjett i den åpne høringen til transport- og kommunikasjonskomiteen og kommunalkomiteene på Stortinget. Veiene er helt sentrale som framføringsårer i fredstid eller i krig. Beredskapen vår er avhengig av at de er fremkommelige, sikre og åpne, ifølge en pressemelding.

– Regjeringen har bare levert en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesvei. For riksveiene ser det enda verre ut der flere prosjekter er satt på vent. Det haster å sikre riks- og fylkesveiene våre og jeg håper at flertall på Stortinget ikke vil være bekjent av dette, sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.

Jenny Følling, leder av Nasjonal rassikringsgruppe. (Foto: Nasjonal rassikringsgruppe)

Gapet mellom behov og bevilgning vokser

Ifølge meldingen fra Nasjonal rassikringsgruppe er behovet for rassikring av riks- og fylkesveier enormt. Allerede for tre år siden ble det kartlagt et behov på over 70 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesveiene i Norge. Regjeringen foreslår å bevilge ca. 903 millioner kroner som rammetilskudd til fylkeskommunenes skredsikringsarbeid på fylkesveiene. En økning som skal være på om lag fire prosent justert for prisveksten. Bevilgninger til skredsikring av riksveier er ikke lenger sporbare i og med at post 31 «skredsikring», er tatt ut som budsjettpost og inngår nå bare i sekkepost 30, «store riksveiinvesteringer».

– Vi merker oss at viktige rassikringsprosjekter på riksvei er ute av budsjettet.

Nasjonal rassikringsgruppe mener at rassikring av fylkesveiene er kraftig underfinansiert i dag, og i noen fylker vil det ta opp mot 120 år med dagens finansiering å sikre de farligste skredpunktene. Det er alt for lenge å vente på trygg skolevei eller næringsvei.

– Nasjonal rassikringsgruppe krever en kraftig opptrappingsplan og behovet er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesveiene fra neste års statsbudsjett, og samme satsing må gjøres for riksveiene, sier Jenny Følling.

Vedtak ikke fulgt opp

Flere sentrale stortingsvedtak fra april i år skal presse på for at fylker og stat lager en felles gjennomføringsplan for rassikring på tvers av eierskap innen 2023. Flere av vedtakene er etter Nasjonal rassikringsgruppes syn ikke fulgt opp tilstrekkelig i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Vedtak omkring innovasjonsprogram og incentivordning for bruk av alternative sikringstiltak og teknologi skal ikke ha blitt tolket i tråd med Stortingets intensjon og mangler bevilgning.

– Vi ser det som avgjørende at et innovasjonsprogram og incentivordning etableres i tillegg til de ordinære skredsikringsbevilgningene dersom vi skal være i nærheten av å klare å sikre smartere og mer for pengene.

En statlig incentivordning må, ifølge Nasjonal rassikringsgruppe, innebære at staten minimum dekker 50 prosent av grunninvesteringen for tiltaket, og 50 prosent av driftskostnadene de første 10-15 årene. De mener det bør settes av en årlig pott på 500 mill. kr til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.

– Nasjonal rassikringsgruppe har derfor tiltro til at Stortinget ser dette og ønsker å ta felles nødvendige grep for å sørge for at en tilleggsbevilgning kommer på plass for incentivordningen allerede for 2023, ifølge meldingen.