Hvem sa at anleggsbransjen ikke er miljøvennlig? Kjell Gilje AS fra Eide utenfor Grimstad har spesialisert seg på kalking av vassdrag. Bedriften har siden 90-tallet reddet utallige fiskestammer og sørget for biologisk mangfold i en lang rekke norske ferskvann og elver.
Det var riktignok ikke kalking av vassdrag det hele begynte med for den over 50 år gamle bedriften. Kalkingen representerer dessuten bare fem prosent av bedriftens omsetning for tiden. Denne nisjen er likevel såpass spesiell at det fortjener litt spalteplass.
Lur løsning
Å tilsette kalk i innsjøer og elver har man gjort lenge her i landet. Sur nedbør har ført til en forsuring av vassdragene spesielt i Sør- og Vest-Norge, men til dels også på Østlandet. Ved å tilsette kalk nøytraliseres syrene i vannet, og man unngår samtidig at aluminium forekommer i giftige former. Kalken ble tidligere spredt manuelt, men etter hvert ble båt, helikopter og faste doseringsanlegg tatt i bruk. Kalking av vassdrag i organisert sammenheng startet i 1983, men det tok tid å utvikle optimale doseringsanlegg. Det var slik Kjell H. Gilje kom inn i bildet.
– Tidlig på 90-tallet satte firmaet Miljøkalk opp en liten kalkingsstasjon på Bæreli, et par-tre mil herfra. Det var imidlertid problemer med denne stasjonen, hvor det blant annet var slitt hull i blandekaret. Arne Olav Lund AS fikk oppdraget med å utbedre dette, og en ingeniør derfra kontaktet meg og spurte om kanskje jeg kunne hjelpe. Det forteller Kjell H. Gilje da vi møter ham på bedriftens hovedkontor i Eide, en drøy mil sør for Grimstad.
– Det viste seg at slipestøv fra kalken over tid lagde hull i aluminiumen i blandekaret. Jeg tenkte at slangen i dekket på en lastebil ville passe perfekt inni blandekaret, og gummi ville jo ikke slipes hull i på samme måte. Og det fungerte bra! Dermed fikk jeg flere oppdrag, og ballen begynte å rulle. Det var den spede begynnelsen for denne nisjen for vår del, sier Gilje.
UTENLANDS: Kjell H. Giljes ekspertise på kalkdoseringsanlegg førte ham også utenlands. Først til Sverige, og deretter helt til Canada i 2005, hvor dette bildet er tatt. (Foto: Kjell Gilje AS)
Spesialister i verden
– Det var den store industriutviklingen i Europa fra 1930-årene og fremover, med utslipp fra stadig flere fabrikker, som førte til at det etter hvert ble mye sur nedbør her til lands. Norge er kanskje det landet i verden som har mest problemer med sur nedbør, og aller verst er det altså på Sørlandet og et stykke oppover på Vestlandet. Derfor har vi i Norge også blitt anerkjent som spesialister i verden på dette feltet etter hvert, sier Gilje.
– Når en fisk skal vokse opp i en elv så er den veldig sårbar. Hvis det er for mye «gift» i vannet, klarer den rett og slett ikke å overleve. I 1995 satte vi oss ned sammen med Miljøkalk, som senere har blitt kjøpt opp av Franzefoss Minerals, for å finne den mest optimale måten å løse denne utfordringen på. Og løsningen vi kom fram til den gangen er den samme vi benytter den dag i dag, forteller han.
GRØFT: Oppstart av utløpsgrøft for kalkvann i Nova Scotia, juni 2005. (Foto: Kjell Gilje AS)
Automatisk kalkjustering
– Og hva gikk denne løsningen ut på?
– Vi etablerer automatiske kalkestasjoner i vassdraget, som måler vannføring og PH-en i vannet til enhver tid. Systemet tilsetter automatisk den mengden kalk som trengs for å oppnå den vannkvaliteten man ønsker. Et par kilometer lenger nedover i elva tas det nye målinger, og dersom det rette resultatet ikke har blitt oppnådd, justeres kalkingsnivået. Alt foregår helt automatisk. I tillegg er det en oppsynsmann i de ulike kommunene, som manuelt sjekker at alt går riktig for seg. Denne personen kan også justere dosen i forhold til ønsket PH-verdi, for dette endrer seg gjerne i løpet av året, forklarer Gilje.
– Kontraktene våre går ut på å føre opp all bygningsmasse og montere tanker og utstyr som skal inn i disse anleggene. Alt det elektriske, samt datasystemet som styrer anleggene, er det andre som tar seg av. Det viktigste med en slik kalkestasjon er at utslippet av kalk gjøres akkurat der i vassdraget hvor det er best egnet. Vi får et forslag fra fylkesmannen om hvor dette er, men det hender vi avviker noe fra det. Vi har tross alt veldig mye erfaring med dette. Hos fylkesmannen er det jo stadig nye personer.
KULT: Kjell H. Gilje mottar kult fra en fin kanadisk lastebil, juni 2005. (Foto: Kjell Gilje AS)
75 prosent markedsandel
– Hvor mange slike kalkdoseringsanlegg har dere levert?
– Det har jeg ikke nøyaktig tall på her og nå, men det er nok rundt 50 anlegg. Det er fylkesmannen/statsforvalteren som er byggherre for anleggene, mens kommunen er driftsoperatør. Franzefoss er kalkleverandør og hovedentreprenør, mens vi fungerer som underentreprenør for dem. Vi har hatt enkelte konkurrenter i markedet opp gjennom årene, som har kommet og gått, men vi er den eneste aktøren som har vært med hele veien. Siden oppstarten vår rundt 1995 har vi hatt en gjennomsnittlig markedsandel på drøyt 75 prosent. Vi har bygd anlegg på hele Sørlandet, samt Vestlandet opp til Sognefjorden og Østlandet opp til Trysil, forteller Gilje.
– For vår del representerte dette segmentet rundt 25 prosent av virksomhetens omsetning rundt 2000-tallet. I dag er det bare rundt fem prosent. Kalking var veldig i vinden rundt årtusenskiftet, men så roet det seg etter hvert litt ned. De siste fem årene har det tatt seg litt opp igjen. Nedfallet av giftige stoffer har nok vært større, og etterslepet verre, enn det fylkesmannen har trodd. Det har blitt bevilget ca. 100 mill. kroner i året siden 1995 til kalking av vassdrag her i landet. Kalkforbruket har gått ned med årene, og dermed har det etter hvert blitt mer penger til å bygge flere anlegg.
KALKTANK: Her heises tanken for kalk på plass. Fra Iveland i Agder, 2021. (Foto: Kjell Gilje AS)
Jobb i Canada
Ekspertisen på kalkdoseringsanlegg har også ført Kjell Gilje AS utenlands. Først til Sverige, og deretter helt til Canada.
– Et konsulentfirma som jobber for statsforvalteren fikk en forespørsel fra Nova Scotia i Canada om å utvikle et kalkdoseringsanlegg der. Dette konsulentfirmaet kjente til oss, og vi ble dermed spurt om vi kunne reise over og se på det. Vi ble enige om å bygge anlegget, forteller Gilje.
– Da vi skulle sette i gang jobben holdt det imidlertid på å skjære seg helt. Da vi ankom anleggsområdet, lå det kun en rørstubb og en anleggsmatte der. Det var ikke engang en anleggsmaskin på plass. Kanadierne hadde misforstått fullstendig. Dagen etter kom det så et vogntog med både gravemaskin og alt utstyr vi trengte, og da var vi i gang. Men da jeg satte meg inn i gravemaskinen og skulle til å kjøre ut i elva for å grave til fundamenter, ble det oppstandelse. «Du kan ikke kjøre ut i elva – det er ikke lov!», sa de. Etter mye diskusjoner og forklaringer, roa de seg til slutt ned og vi fikk lov til å gjøre jobben. Kanadierne hadde opprinnelig planer om å bygge mange flere slike anlegg, men kostnadene ble nok så store at de nøyde seg med det det ene, sier han.
– Selv om kalkdoseringsanlegg er en relativt liten del av vår virksomhet i dag, synes jeg det er litt gøy at vi har jobbet for miljøet på denne måten. Vi har jo reddet utallige fiskestammer og bidratt til biologisk mangfold i en lang rekke vassdrag opp gjennom årene.
FERDIGELEMENTER: produksjon av ferdigelementer har blitt bedriftens hovedgeskjeft. Her er en bolig i sørlandsstil under oppføring, i elementer produsert i egen hall. Huset blir ferdig utvendig (uten takstein) i løpet av en dag. (Foto: Kjell Gilje AS)
Første traktorgraver
Det var som sagt ikke kalkdoseringsanlegg det begynte med da 17 år gamle Kjell H. Gilje startet sin egen bedrift i 1969.
– Det hele starta da jeg og en medelev fra yrkesskolen – vi gikk begge på tømrerlinja på Blakstad – brukte kvelder og helger på å bygge en sjøbod her i Eide. Etter hvert satte vi opp flere sjøboder for fritidsgjester i Grimstad-området, forteller Gilje.
– Da jeg var ferdig på Blakstad, ble jeg ansatt hos en byggmester. Etter tre-fire måneder fikk denne byggmesteren hjerteinfarkt og måtte gi seg. Det endte med at jeg og han jeg jobba sammen med, Brynjulf Amtedal, etablerte vårt eget firma; Amtedal og Gilje. Vi jobbet sammen i tre år, før Nordsjøen fristet Brynjulf. Så da var det bare meg igjen, forteller han.
– I 1975, da var vi vel tre mann i bedriften, kjøpte jeg min første traktorgraver; en Massey Ferguson 165 med et Sesam 500 graveaggregat. Den brukte vi blant annet til tomtegraving, og vi tok dermed steget inn i anleggsbransjen. På slutten av 70-tallet bygde jeg så min første lekter, for å kunne jobbe i skjærgården med å bygge sjøboder og brygger.
Ferdigelementer
I dag, 53 år etter oppstarten, styrer fremdeles Kjell H. Gilje skuta. Bedriften har vokst jevnt og trutt, men har de senere årene stabilisert seg på rundt 30 ansatte. I 2008 begynte Kjell Gilje AS å produsere ferdigelementer til hus og hytter, noe som raskt utviklet seg til å bli bedriftens hovedgeskjeft.
– Elementer til bolig- og hyttebygging står for rundt 75 av omsetningen vår i dag. Vi bygger vegg- og gulvelementer i hallen rett her ute, sier Gilje og peker på et stort bygg utenfor kontoret.
– Senest i dag tidlig ble det kjørt ut ferdigelementer derfra. Dersom vi hadde reist ut på byggeplassen nå, hadde vi nok sett et nesten ferdig bygg allerede. Dette er den helt klart beste måten å bygge boliger på. Vi leverer normalt kun til egne prosjekter, forteller han.
– Anleggsdelen står for rundt 20 prosent av omsetningen vår. Det går mye i vann- og avløpsprosjekter og klargjøring av tomter. Vi har også et søsterselskap, Byggrådgivning AS, som står for planlegging og prosjektering. Det er sønnen min, Hans Petter Gilje, som leder det selskapet, forteller Kjell Gilje, som ikke har planer om å pensjonere seg med det første, selv om han har passert 70.
– Vi jobber nå med å ansette en ny daglig leder i firmaet. Når vi kommer i mål med det, har jeg tenkt å fortsette som prosjektleder for anleggsavdelingen. Jeg tror rett og slett ikke pensjonisttilværelsen passer meg. I hvert fall ikke på en god stund ennå, smiler han.