Kreftsyke Harald Kvame (70) har levd et helt liv i anleggsbransjen, og han jobber fremdeles 12-timers dager. Selv ikke dødsdommen han fikk rett før jul i fjor har stoppet ham fra å gjøre det han liker aller best; å kjøre gravemaskin.
Det var i begynnelsen av 2020 at Harald Kvame fikk påvist kreft. Etter flere operasjoner og en rekke cellegiftkurer fikk han den enda tyngre beskjeden fra Haukeland sykehus om at det ikke lenger var noe de kunne gjøre; annet enn ren smertelindring.
Den blide og omgjengelige maskinentreprenøren lot seg imidlertid ikke knekke. Selv om han for sikkerhets skyld har sagt fra seg alle ulike verv – nylig takket han nei til gjenvalg som ordfører for representantskapet i MEF – så har han nektet å akseptere dødsdommen, og han har nå berettiget tro og håp om at det skal gå bra, tross alt.
I tillegg til et helt liv som maskinentreprenør, har Harald vært aktiv lokalpolitiker i en årrekke og blant annet vært varaordfører i Naustdal kommune (i dag en del av Sunnfjord kommune) i flere perioder. Han har også vært meget aktiv i MEF, og bl.a. vært ordfører i representantskapet de siste seks årene. (Foto: Runar F. Daler)
– Jeg har alltid vært optimist og positiv. Jeg forstår godt at mange i en slik situasjon blir engstelige, men jeg er overbevist om at det hjelper å ha troen på at dette kan gå bra, sier en opplagt Harald Kvame da vi møter ham en fin sommerdag hjemme i Naustdal i Sunnfjord kommune. Kona Ragnhild serverer nybakte lapper og lefser på verandaen, hvor det er en fantastisk utsikt utover dalen og ned mot elva Nausta som renner ut i Førdefjorden.
Den spede begynnelse
Harald Kvame har bodd i Naustdal hele livet, og han vokste opp på nabogården sammen med sine to eldre søsken. Det var der grunnlaget for et langt liv i anleggsbransjen ble lagt.
– Foreldrene mine drev gård rett her borte, men de leide ut deler av garden til en entreprenør som drev et sand-/grustak. På slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet var jeg ofte med i lastebilen hans når han kjørte rundt i bygda og leverte støpesand, forteller Harald.
– Da jeg var ferdig med framhaldsskole og ungdomsskole, hadde jeg egentlig tenkt å bli forskalingssnekker. Men i romjula 1969, da jeg var på en fest i det lokale ungdomslaget, kom jeg i prat med en kar som spurte om jeg hadde lyst til å bli med og kjøre traktorgraver for veivesenet. Jeg takka ja nærmest på flekken, og begynte å jobbe 3. januar 1970. Den første jobben jeg var med på, var å lage naturmur med en Hymas 4 traktorgraver ved Naustdalsfossen.
Opptur og nedtur
– Jeg jobba med ham fram til 1980, da jeg bestemte meg for å begynne for meg selv. Tre år tidligere hadde jeg dessuten overtatt grustaket hjemme, og etter hvert også driften av et grustak på gården ved siden av, så jeg hadde fullt opp med jobb også på kveldstid og annen ledig tid, fortsetter Harald.
– Jeg kjøpte en brukt Åkerman H9B gravemaskin og en brukt Volvo 1640 hjullaster, og jeg fikk en del oppdrag for Statens vegvesen, som jeg jo hadde jobba for før, i tillegg til noen private jobber forteller han. Driften gikk godt, og Harald hadde på det meste syv ansatte. Mot slutten 80-tallet ble det imidlertid dårligere tider.
– Vi hadde en stor kontrakt med to grunneiere om å bygge vei, vann og kloakk til tolv tomter, men interessen for kjøp av hustomter dabba av, og på begynnelsen av 90-tallet stoppa alt opp. Jeg hadde over tid brukt litt for mye egenkapital for å holde de ansatte i arbeid, og kombinert med flere andre uheldige omstendigheter endte det med at jeg gikk konkurs, forteller han.
Harald Kvame sammen med sønnene Henning (t.v), Oddvar og Steinar. (Foto: Runar F. Daler)
Varaordfører
Det var en tøff periode for Harald etter at firmaet Harald Kvame var historie. Men det skulle ikke gå lang tid før han var i gang på nytt.
– Jeg var fast bestemt på å fortsette i bransjen, og allerede samme år, i 1993, startet jeg opp Harald Kvame AS helt for meg selv. Det var veldig viktig for meg å betale tilbake alle kreditorer etter konkursen. Jeg brukte litt tid, men klarte det til slutt, forteller Harald.
– Det var for øvrig på den tiden jeg kom inn i politikken. Ordførerkandidaten for Høyre, som jeg kjente fra før, trengte en person til for å fylle opp partilista. Hun spurte om jeg ville stå på lista, og jeg sa «greit». Jeg tenkte ikke noe mer over det, men plutselig var jeg inne som tredje varamann til kommunestyret i Naustdal. Året etter ble jeg valgt til leder for Naustal Høyre, og der satt jeg i 12 år, humrer han.
– Den neste valgperioden stilte jeg som ordførerkandidat, og jeg gjorde et godt valg, men etter forhandlinger endte jeg som varaordfører for SP-ordfører Jan Herstad. På den måten kunne jeg fortsette med det jeg likte best; nemlig å kjøre gravemaskin, forteller Harald.
De to neste periodene gjorde han også gode valg, og han ble på ny varaordfører, denne gangen for AP-ordfører Håkon Myrvang.
I familien
Med sitt nye firma fikk Harald Kvame diverse småjobber på privatmarkedet, som skogsveier, traktorveier og hus- og hyttetomter. I 2003 overtok sønnen Henning (45) som daglig leder, og bedriften skiftet samtidig navn til H. Kvame AS. Harald trappet imidlertid ikke ned av den grunn.
– I tillegg til å kjøre gravemaskin, hjalp jeg til på alle måter jeg kunne. Da begynte vi også med mindre byggefelt og minikraftverk. Det var lange dager, og på ingen måte noe mindre arbeid enn før. Men jeg har siden den gang hatt en stor grad av frihet, slik at jeg har kunnet sjonglere mellom jobben, politikken og MEF, sier han.
Bedriften har gått jevnt siden oppstarten. De er nå fem ansatte, inkludert Harald og hans andre to andre sønner, Steinar (42) og Oddvar (40).
– Sønnene mine var jo med meg på jobb fra de var ganske små, og fikk bransjen inn i blodet. Nå har både Oddvar og Steinar tre barn, og Oddvars eldste sønn på 15 har vært med på jobb i flere år allerede, forteller Harald. Kanskje bedriften forblir innenfor familien også i neste generasjon?
– Dette har vært en fantastisk bransje å være i, med jordnære og trivelige mennesker. Hvis jeg kunne ha valgt på nytt, hadde jeg nok gjort akkurat det samme, sier Harald Kvame. (Foto: Runar F. Daler)
Sju svulster i leveren
Helt i begynnelsen av 2020, like før koronaen gjorde sitt inntog, ble Harald innlagt på sykehus med store magesmerter.
– Jeg lå tre døgn på sykehus før jeg plutselig måtte på operasjonsbordet, da jeg hadde fått tarmslyng. Under operasjonen fant de en svulst i tykktarmen, som viste seg å være ondartet, forteller Harald.
– Legene ga meg da cellegift – totalt seks kurer – som skulle ta knekken på dette. På en kontroll litt senere viste det imidlertid seg at kreften hadde spredd seg til leveren. Det var naturligvis alvorlig, men heldigvis kunne det opereres. På Haukeland sykehus skar de vekk ca. 10 prosent av leveren min. Den inneholdt sju svulster. Deretter fulgte seks nye cellegiftkurer med cellegift. Man blir forresten ganske utmatta av cellegiften, som man får hver 14. dag. Til å begynne med går det ganske bra, men de siste par gangene er man ganske svak og maktesløs, sier Harald.
Kurene virket i hvert fall, for snart fikk han den hyggelige beskjeden om at han var kreftfri.
Dessverre skulle det ikke vare.
«Jeg tror noe av det viktigste er å ha godt humør, og ikke være redd for å snakke om situasjonen. Jeg har alltid vært optimist og positiv, og det akter jeg å fortsette med.»
Fikk dødsdommen
– Jeg følte meg ganske bra en periode. Men så, etter en ny kontroll i 2021, fikk jeg beskjed om at kreften var tilbake på leveren. Da var det inn på Haukeland igjen for ny operasjon. Også denne gikk bra, men kreften hadde nå spredd seg videre til en lunge, forteller Harald.
– Legene nevnte at det kunne være aktuelt å gå inn med en slags nål og svi kreftsvulstene vekk. Det viste seg imidlertid at selv om de hadde utstyret de trengte, så hadde de ikke folk som kunne bruke det. I stedet ble jeg henvist til stråleavdelingen på Haukeland. Derfra ble jeg oppringt rett før jul av en kvinnelig lege. Hun forklarte at de ikke kunne ikke stråle meg, fordi svulsten ligger så nærme hjertet at det var for risikabelt. Jeg spurte om det kunne opereres, men hun mente det ikke var noe poeng, da jeg uansett ikke ville bli frisk. Hun anbefalte i stedet palliativ behandling – altså ren livsforlengende og smertelindrende behandling. Hun ga meg rett og slett dødsdommen på telefonen, sier Harald alvorlig.
Han ble da overført til Førde sentralsykehus, men der vurderte de det annerledes. I januar i år satte de ham nemlig på ny cellegiftkur – 12 behandlinger denne gang. Da Anleggsmaskinen er på besøk har han vært gjennom åtte av dem. De fire resterende kurene skal han ta etter at han har vært på kontroll til høsten.
– Først etter det får jeg vite om kreften er borte eller om den har spredd seg videre.
– Selv om jeg er optimist, er jeg også realist. Jeg velger å tro det går bra, men vet selvfølgelig at det kanskje ikke gjør det, sier Harald. (Foto: Runar F. Daler)
Optimist
Harald velger uansett å være optimist, og han lever omtrent som om ingenting har skjedd. Bortsett fra at han blir utmattet av cellegiften.
– Jeg tror noe av det viktigste er å ha godt humør, og ikke være redd for å snakke om situasjonen. Jeg har alltid vært optimist og positiv, og det akter jeg å fortsette med. Faktisk har jeg ikke hatt problemer med psyken en eneste dag. Da er det nok tøffere for kona og barna, men jeg synes også de takler det veldig bra. Selv om jeg er optimist, er jeg også realist. Jeg velger å tro det går bra, men vet selvfølgelig at det kanskje ikke gjør det, sier han.
– Uansett velger jeg å fortsette som før, så lenge det er mulig. Derfor sitter jeg så mye jeg kan i gravemaskinen – selv mellom cellegiftkurene. Senest i går hadde jeg en 12-timersdag i gravemaskinen. Og det er ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Hvis man kan gjøre noe nyttig, både for seg selv og ikke minst for andre, så tror jeg det er bra også for helsa.
Skuespill
Han har aldri hatt noe imot å stikke seg litt fram, Harald Kvame, og han tar gjerne tar ordet i ulike sammenhenger. Han har en klar teori om hvorfor han har blitt slik.
– Da jeg var ung drev jeg mye med skuespill. Jeg var med i et ungdomslag her i bygda, og vi satte opp en teaterforestilling hvert år før jul. Vi reiste også rundt til nabobygdene og fremførte det. Dermed lærte vi å stå på scenen og snakke for forsamlinger. Vi fikk forskjellige typer roller fra år til år, og på den måten lærte vi også å sette oss inn i ulike menneskers situasjoner og tankegang. Det har jeg hatt god nytte av hele livet, både i jobben i forbindelse med kunder og oppdragsgivere, og ikke minst i poltikken, sier Harald.
– Jeg har alltid likt å fortelle historier og jeg holder ofte taler, noe jeg tror skyldes denne bakgrunnen med skuespill. Jeg tror knapt det har vært en middag i MEF-sammenheng hvor jeg ikke har reist meg opp sagt noe; gjerne noe faglig først, etterfulgt av en artig historie, fortsetter han.
– MEF har betydd veldig mye for meg, og jeg har lært mange kjekke og hyggelige folk å kjenne, både tillitsvalgte og ansatte i MEF. Jeg har også blitt tatt på alvor som ordfører i representantskapet, selv om jeg er en bitteliten entreprenør og sitter der sammen med folk som har 100 ansatte. Det har jeg satt utrolig pris på. Jeg har ofte kjempet de mindre entreprenørenes sak, men samtidig har jeg alltid ment at dersom ikke de større også er med, så er det ikke liv laga for organisasjonen.
Hjemme på gården har Harald og kona Ragnhild en fantastisk utsikt utover dalen og ned mot elva Nausta som renner ut i Førdefjorden. (Foto: Runar F. Daler)
Fantastisk bransje
Etter et langt liv i bransjen har Harald gjort seg noen tanker om hvordan den har utviklet seg. Han er også helt klar på at hva han ville gjort dersom han kunne velge på nytt.
– Det har vært litt av en utvikling gjennom disse årene. GPS og maskinstyring har vært revolusjonerende for bransjen. Likeledes har tiltrotatoren vært en fantastisk nyskapning. Samtidig har det blitt voldsomt mye krav, regler og papirarbeid, som isolert sett er fornuftig, men som har gjort det vanskelig for oss mindre entreprenører. Vi har jo ikke en administrasjon til å ta seg av dette, og de få ansatte må være ute og jobbe om det skal gå rundt. Alle kravene og reglene gjelder jo uavhengig av størrelse på prosjekt og entreprenør, og er dermed en fordel for de større entreprenørene, sier han.
– Dette har vært en fantastisk bransje å være i, med jordnære og trivelige mennesker. Hvis jeg kunne ha valgt på nytt, hadde jeg nok gjort akkurat det samme. Jeg har alltid likt å skape ting, gjerne noe som både er godt synlig og svært langvarig. Som natursteinmurer, for eksempel. Jeg har pleid å si litt humoristisk at «jeg gjerne ordner litt på det som Vår Herre ikke gjorde seg helt ferdig med», avslutter han.