Elendige karakterer og enormt fravær til tross; ingen fanget opp at Joakim Helbostad slet med lese- og skrivevansker. «Du kommer aldri til å få deg jobb», sa ungdomsskolelæreren. I dag stortrives han hos maskinentreprenør Odd Einar Kne AS.
Han trivdes aldri på skolen, Joakim Helbostad (27). Rent sosialt fungerte det greit nok, men det faglige var han ukomfortabel med omtrent fra dag én på barneskolen i Namdalseid, fire mil nord for Steinkjer. Lesing, skriving, matematikk og engelsk var noe han fryktet stadig mer etter hvert som årene gikk.
– Jeg hata skolen. All teorien. Papirarbeidet. Spesielt de tre siste årene på grunnskolen – altså ungdomsskolen – var det ille. Jeg kom meg gjennom med stort sett toere og noen treere, men jeg hadde mye fravær, forteller Joakim åpenhjertig til Anleggsmaskinen, der vi møter ham på et VA-prosjekt i et boligfelt i utkanten av Steinkjer.
– En av lærerne mine på ungdomsskolen sa at «du kommer aldri til å få deg jobb, fordi du sluntrer unna lekser og prøver, får dårlige karakterer og skulker», forteller han og ser ned i bordet foran seg.
«Teori og praksis er to vidt forskjellige ting for meg. Når det gjelder praktiske oppgaver er jeg ganske trygg på at det går bra. Det er alt det teoretiske som er skremmende.»
60 dager fravær, stryk i fem fag
Det skulle raskt vise seg at videregående skole ikke ble noe bedre for unge Joakim. Etter at han fikk sommerjobb via en bekjent hos en gjenvinningsbedrift i Fauske i Nordland, valgte han å begynne på videregående der.
– Førstevalget mitt var egentlig idrettslinja, fordi jeg drev med spydkast og kulestøt. Andrevalget var medielinja, siden jeg var interessert i data. Men jeg kom ikke inn på noen av dem. I stedet valgte jeg Vg1 Bygg- og anleggsteknikk, mest fordi flere av vennene mine hadde søkt på det, sier Joakim.
– Igjen ble det skulking, masse fravær og dårlige karakterer. Jeg kom meg ikke opp om morgenen, men ble heller hjemme og spilte data, eller var ute med venner og drev dank. I tillegg jobba jeg deltid i gjenvinningsbedriften. Det gikk så dårlig på skolen, og det ble også så vanskelig økonomisk, at jeg valgte å dra tilbake til Steinkjer for å fullføre året der. Det endte med stryk i fem fag og 60 dager fravær.
BLE IKKE FANGET OPP: – Hadde jeg forstått litt mer hva det betydde for framtida den gangen, hadde jeg nok jobba mer og unngått alt fraværet. Men det er ikke alltid så lett når man er 17 år og umoden, sier Joakim. Han endte opp med hele 60 dager fravær og stryk i fem fag på Vg1. At han slet med lese- og skrivevansker var det utrolig nok fremdeles ingen som hadde fanget opp. (Foto: Runar F. Daler)
Så ikke lyst ut
Han gikk videre på rørleggerlinja på Vg2, men han var ikke akkurat attraktiv blant potensielle arbeidsgivere.
– Jeg fant ut i løpet av Vg1 at jeg kunne tenke meg å bli rørlegger, så jeg valgte Vg2 Rørlegger i Steinkjer. Jeg fullførte rørleggerfaget, men strøk i stort sett alle fellesfagene. Med alt fraværet i tillegg ble det umulig å få læreplass, selv om jeg sendte mange søknader og både ringte og besøkte bedrifter. Hadde jeg forstått litt mer hva det betydde for framtida den gangen, hadde jeg nok jobba mer og unngått alt fraværet. Men det er ikke alltid så lett når man er 17 år og umoden, sier Joakim, som i dag bor i Ogndal i Steinkjer kommune.
– I stedet fikk jeg jobb som hjelpemann i et flyttebyrå via en bekjent her i Namdalseid, men jeg valgte å slutte etter et års tid, da jeg ikke trivdes noe særlig, forteller Joakim. Han endte dermed opp på NAV, og fremtidsutsiktene så ikke direkte lyse ut.
«Det ble verken fokusert på skole, fravær eller karakterer, men mer på hvordan jeg er som person.»
Mista lappen
Redningen ble en barndomsvenn av faren til Joakim, som jobber som maskinfører hos den lokale maskinentreprenøren Odd Einar Kne AS.
– Jeg møtte tilfeldigvis Odd Ivar Kaspersen, en barndomsvenn av min far, på en fest. Han fortalte at de trengte hjelp her i bedriften, i første omgang en sommerjobb som «hjelpemann». Jeg har alltid sett litt opp til Odd Ivar og tenkte det ville vært hyggelig å jobbe sammen med ham. Dermed tok jeg kontakt med driftssjef Bjørn Aakre hos Odd Einar Kne, og han inviterte meg inn på intervju. Der ble det verken fokusert på skole, fravær eller karakterer, men mer på hvordan jeg er som person, hva slags fritidsinteresser jeg har, og så videre. Uka etterpå fikk jeg begynne på sommerjobb, forteller Joakim fornøyd.
Han kom raskt inn i et godt arbeidsmiljø og trivdes godt på jobb. Likevel gikk det ikke som han håpet til å begynne med.
– Jeg var så dum at jeg klarte å miste lappen noen uker ut i sommerjobben. Det gikk litt fort i 60-sona. Det var ikke noe moro å fortelle det til arbeidsgiver. Jeg kom meg jo på jobb hver dag likevel, men det er klart at det å miste lappen hjalp meg nok ikke med tanke på å få fortsette i bedriften. To uker før sommerjobben var over, spurte jeg om det var mulig å få fortsette. Svaret var da «nei».
Ble motivert
Tilfeldigheter skulle imidlertid føre til at han likevel fikk fortsette hos Odd Einar Kne.
– Den siste uka i sommerjobben var jeg på en liten jobb på Fylkets Hus, og der traff jeg på en dame i Trøndelag fylkeskommune som kjente meg igjen fra da jeg var liten. Hun jobba nemlig i barnehagen i Namdalseid den gangen jeg gikk der, og hun spurte meg nå hvordan det gikk. Jeg sa som sant var at jeg var inne i siste uka av sommerjobben, og neste stopp nok var NAV igjen. Hun tok da kontakt med en annen person i fylkeskommunen, som igjen kontaktet daglig leder Odd Einar Kne. Jeg ble så kalt inn til et møte med Odd Einar og opplæringskonsulent i OKAB, Olav Asklund. Det førte til at jeg fikk lov til å fortsette her likevel, og gå et løp som skulle ende med kompetansebevis, forteller Joakim.
– Da begynte jeg å se lysere på ting. Etter hvert overtok Jan Vidar Rønning som min kontaktperson i OKAB, og han spurte meg flere ganger om jeg ikke hadde lyst til å ta fagbrev i vei- og anleggsfaget i stedet. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer fikk jeg lyst til det, og både Jan Vidar og Odd Einar inspirerte og motiverte meg veldig. En annen stor motivasjon var at det kunne hjelpe meg å få huslån. Man stiller jo mye sterkere med fagbrev, sier han.
MØNSTERANSATT: Hos maskinentreprenøren Odd Einar Kne AS har Joakim virkelig blomstret. Han har til og med tatt fagbrev, og han er nå en av bedriftens mest betrodde ansatte. Her står han sammen med daglig leder og faglig leder Odd Einar Kne (t.v.) og opplæringskonsulent Jan Vidar Rønning i OKAB. (Foto: Runar F. Daler)
Teori og praksis – to verdener
Som sagt, så gjort. Det var imidlertid ikke en enkel vei til fagbrevet, ettersom Joakim hadde strøket i de fleste fellesfagene.
– Jeg måtte ta opp blant annet matematikk, naturfag, engelsk og gym. Jan Vidar og OKAB ordnet så jeg fikk gått på kveldsundervisning én gang i uka, og det var gull verdt. Det var veldig tøft og jeg måtte jobbe mye, men jeg var så motivert. Det er noe eget å ha papir på at man kan noe. Det handler om fagstolthet, sier han.
– Karakterene var ikke så viktig. Det eneste målet med kveldskolen var jo å bestå, sier Joakim. At han slet med lese- og skrivevansker, hadde han ikke fortalt til noen, så han fikk dermed heller ikke noen spesiell tilrettelegging. Joakim, som tidligere «hatet» alt som hadde med skole å gjøre, besto eksamen i alle fagene. Dermed kunne han ta fagprøven.
– Selve fagprøven fryktet jeg ikke i det hele tatt. Teori og praksis er to vidt forskjellige ting for meg. Når det gjelder praktiske oppgaver er jeg ganske trygg på at det går bra. Det er alt det teoretiske som er skremmende. Det minner for mye om grunnskolen, med lekser og uforståelig papirarbeid, sier Joakim, som altså fikk påvist lese- og skrivevansker først helt mot slutten av andre året på videregående.
«Hadde jeg forstått litt mer hva det betydde for framtida den gangen, hadde jeg nok jobba mer og unngått alt fraværet.»
Fungerer kjempebra
I dag, fire år etter han tok fagbrevet, er Joakim en av Odd Einar Knes mest betrodde ansatte, og han stortrives på jobb.
– Alt er bra nå. Jeg håper å bli værende i denne bransjen og i dette firmaet så lenge som mulig. Jeg trives kjempegodt! sier han med et stort smil.
Daglig leder Odd Einar Kne, som også er faglig leder i bedriften, har naturligvis ikke angret et sekund på at de tok inn Joakim, som nå jobber mest som anleggsrørlegger og grunnarbeider.
– Vi var litt usikre til å begynne med. Vi visste via NAV at han hadde noen utfordringer, og ante ikke hva vi kunne forvente, egentlig. Da NAV tok kontakt med meg like før sommerjobbkontrakten hans gikk ut og lurte på om han kunne fortsette, så ble vi enige om å gi ham sjansen, sier Odd Einar Kne.
– Han var litt tilbaketrukken og beskjeden, men det tok ikke lang tid før vi så at han var en skikkelig arbeidskar. Etter at han fikk fortsette her, har han tatt skikkelig tak og virkelig snudd opp-ned på livet sitt. Han har til og med kjøpt seg hus. Det er gutten selv som skal ha æren her, sier han bestemt.
– Vi har hatt inne flere kandidater via NAV tidligere, men ingen andre har blitt værende etterpå, slik som Joakim. I dag er vi selvfølgelig veldig glade for at vi ga ham muligheten. Han fungerer jo kjempebra! Han har fått et bra nettverk, han står på skikkelig og han har blitt en meget respektert ansatt. Vi er helt klart åpne for å ta inn flere fra NAV, for det er helt sikkert flere der ute som hadde klart seg bra hvis de først får muligheten.
Den som vil, får det til!
Opplæringskonsulent Jan Vidar Rønning i OKAB er også imponert over det Joakim Helbostad har fått til.
– Joakim er unik også hos oss i OKAB. Han hadde knapt bestått noe som helst på skolen, og var nærmest gitt opp av samfunnet, men så viser det seg at han har så mye vilje og motivasjon at han ender opp med fagbrev. Vi i OKAB synes det er spesielt artig å få fram slike kandidater. Det er en litt annerledes jobb enn med de fleste andre kandidater, men utrolig givende når det går så bra som i dette tilfellet. Alternativet her ville kanskje vært NAV resten av livet, sier Jan Vidar Rønning.
– Da vi ble kjent med Joakim var han fast bestemt på aldri å gå mer gå på skole, for han hadde så dårlige erfaringer med det. Vi skrev først en opplæringskontrakt med ham, med en slags forenklet læreplan som er tilpasset hans nivå, som skulle lede til kompetansebevis – altså ikke et fagbrev. Men etter hvert begynte han å endre holdning, og han var villig til å prøve å ta fagbrev likevel. Vi hevet dermed opplæringskontrakten og skrev i stedet en ny, ordinær lærekontrakt, og han endte opp med fagbrev. Den som vil, får det til! Vi bistår og legger til rette, men selve jobben må de gjøre selv. Det har Joakim gjort, og han er virkelig et eksempel til etterfølgelse, avslutter han.
STORTRIVES: Joakim Helbostad stortrives i dag hos maskinentreprenør Odd Einar Kne AS. (Foto: Runar F. Daler)