Siden en skogsentreprenør kun i begrenset grad kan dytte kostnadsøkningen over på kundene (skogeierne), så innebærer dette en meget stor utfordring for entreprenørene, og mange driver nå med tap.
– Anleggsdieselen koster nå opp mot 18 kr per liter, noe som er en økning på om over 40 prosent bare siden nyttår. En skogsentreprenør kan bruke opptil 300 liter diesel per lag og dag. Dieselen utgjør nå den soleklart største utgiftsposten til skogsentreprenørene, uttaler Bjørn Lauritzen, fagsjef skog i Maskinentreprenørenes forbund (MEF), i en melding.
– Det er presserende at regjeringen vurdere tiltak som kan få ned dieselkostnaden for skogsentreprenørene, sier Bjørn Lauritzen, fagsjef skog i MEF. (Foto: Runar F. Daler)
Gamble eller opphøre
De økte kostnadene som fører til at flere driver med tap, forsøkes dekkes inn av oppspart egenkapital. Dette gjør at mange skogsentreprenører må ta et vanskelig valg; skal man gå ut av bransjen og realisere maskinverdiene og bevare egenkapitalen, eller skal man gamble på at det kommer bedre tider, men altså med egenkapitalen som innsats.
– Dessverre vet jeg at mange vurderer det første, særlig hvis regjeringen ikke viser vilje til å gjøre noe med avgiftsnivået på dieselen, sier Lauritzen.
Store konsekvenser
– Så kan man stille spørsmålet om det gjør noe om et knippe skogsentreprenører velger å gi seg. Ser man bort fra at det opplagt er negativt for den enkelte som mister sin egen arbeidsplass, vil jeg påstå at enhver skogsentreprenør som gir seg, vil være svært negativt for hele verdikjeden skog og tre som omfatter sagbruks- og treforedlingsindustrien i Norge, sier han.
Dette er en verdikjede som omsetter for mellom 40 og 50 mrd. kr årlig, ifølge Lauritzen, og representerer mange arbeidsplasser, og gjerne i distriktene. Det spesielle er at disse serves av så få som 250 skogsentreprenørbedrifter, hvilket betyr at det kan få store konsekvenser om flere av disse bedriftene avvikles.
– Det er derfor presserende at regjeringen vurdere tiltak som kan få ned dieselkostnaden for skogsentreprenørene, sier Lauritzen.
– Dessuten – uansett hvordan man velger å innrette en eventuell avgiftslette på anleggsdieselen, så må den først og fremst komme raskt, slik at man gir et viktig signal til skogsentreprenørene at man faktisk ser verdien av den jobben de gjør til beste for en av de grønneste og mest bærekraftige næringene i Norge, avslutter Bjørn Lauritzen.