Det var ikke det faglige som sto i fokus da nærmere 200 anleggslærlinger var samlet på Hønefoss nylig. Samlingen handlet i stedet om menneskelige utfordringer, med rus som gjennomgangstema.
Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) var arrangør for både denne og to andre tilsvarende lærlingesamlinger i Vestfold og Telemark, som gikk av stabelen i begynnelsen av mars. Bortimot 400 lærlinger til sammen fikk der høre sterke historier om ulike utfordringer man kan møte på, både i arbeidslivet og livet generelt. Ikke minst fikk de informasjon om hvordan de kan få råd og hjelp dersom det skulle være behov for det.
IMPONERT: Klinikksjef for Rehabiliteringssenteret AiR på Rauland, Anita Vatnebryn, skrøt av hvordan anleggsbransjen og OKAB tar fatt i temaet rusproblematikk. Her er hun sammen med førsteårslærlingene Gaute Lerberg (18) fra Lerberg Graveservice (venstre) og Mikkel Brusletto (18) fra Geilo Tomteservice, som begge syntes samlingen var nyttig. (Foto: Runar F. Daler).
Viktig tema
– Vi prøver å fornye oss og tenke litt nytt. Det har vært elementer av rusproblematikk på tidligere samlinger også, men aldri viet en hel samling til dette temaet, slik som nå. Vi har dessuten valgt å invitere både første- og andreårslærlinger sammen, noe vi heller ikke har gjort på mange, mange år. Jeg tror denne samlingen, som også handler om å takle overgangen fra skoletilværelse til arbeidshverdag, kan være nyttig for lærlingene, forteller Stein Egil Ødegård, daglig leder for OKAB Buskerud, Vestfold og Telemark.
– Når vi har hatt rusproblematikk på programmet tidligere, så har vi opplevd at enkelte har kommet bort til oss etterpå for å snakke om det. Det sier meg det at dette er et viktig tema. Vi opplever også at det er en økning av rusmisbruk blant ungdom, og det er viktig å få stoppet det og satt inn hjelpeapparatet så tidlig som mulig. Vi kan ikke leve livet for ungdommene, men samlinger som denne kan kanskje bidra til at de tar de rette valgene, sier han.
OKAB-ARRANGØRER: Fra venstre: Stein Egil Ødegård, Ole-Kristian Bonstad, Jan Myrvang, Tommy Ditelfsen, Benny Engelstad, Bjørn Roger Lunde og Tommy Andre Haugen. (Foto: Runar F. Daler).
Vanvittig historie
En foredragsholder som nok bidro i samme retning, var den tidligere forretningsmannen Olaf Olsvik. Lærlingene kunne ikke unngå å la seg engasjere av hans rå, usminkede og nesten uvirkelige livshistorie.
Bak den vellykkede fasaden, med Rolex-klokker, Armani-dresser og dyre biler, utviklet han et ekstremt misbruk av alkohol, piller og kokain. Det kunne minne litt om den populære Exit-serien, men i motsetning til serien, som til dels har blitt kritisert for å normalisere, ufarliggjøre og sågar glorifisere rusmisbruk, var det ikke noe glorifisering i Olsviks fortelling.
Fra å reise verden rundt og tjene hundrevis av millioner kroner, endte han opp i en kjellerleilighet i Norge hvor han tok 25 gram kokain og opptil 70 piller – i døgnet. Det gikk så langt at han stjal penger fra foreldre, søsken, og til og med fra sin egen sønn. Til slutt var han en hårsbredd unna døden, og våknet opp i en belteseng, tvangsinnlagt på skjermet avdeling på et psykiatrisk sykehus.
– Dere tenker nok sikkert at «vi ender aldri opp som han gamle grisen der oppe på scenen», men dette er farlige greier, sa Olsvik, som i dag driver en rusbehandlingsklinikk.
– Hver dag på klinikken ser jeg hvor farlig det kan være. En ung, smart jente, som knapt hadde drukket en øl eller en drink i sitt liv, prøvde syntetisk marijuana én gang. Det var for fire år siden, og hun sliter voldsomt fremdeles. Dette er ikke noen spøk, sa han.
SKREMMENDE: Den tidligere forretningsmannen Olaf Olsvik fortalte sin rå, usminkede og nesten uvirkelige livshistorie; om veien fra et jetsettliv til å våkne i belteseng, tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling. (Foto: Runar F. Daler).
Det er hjelp å få
Klinikksjef for Rehabiliteringssenteret AiR på Rauland, Anita Vatnebryn, deltok også på samlingen. Hun fortalte blant annet om hvilke forventninger som stilles i en arbeidshverdag kontra en skolehverdag. Hun rådet også lærlingene om å melde fra dersom jobbhverdagen blir vanskelig. Enten til skolehelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten eller fastlegen – eller OKAB, som vil kunne henvise videre til bedriftshelsetjenesten. Det hender også at noen blir henvist videre fra fastlegen til Rehabiliteringssenteret AiR, som har en satsning på unge arbeidstakere (UngRehab) og som har inngått en samarbeidsavtale med OKAB når det gjelder lærlinger.
– Vi har avtale med Helse Sørøst, og driver arbeidsrettet rehabilitering. Det betyr i klartekst at man får hjelp til å holde på jobben sin hvis man har problemer med helsa. Mange av våre pasienter har sammensatte utfordringer; altså at de sliter med flere ulike ting. Det kan være lettere psykiske plager, kombinert med fysiske utfordringer. De tyngste sakene innenfor psykiatri og rus har vi ikke et tilbud til hos oss, så de henvises fra fastlege til andre lokale tilbud eller distriktspsykiatrisk senter, forteller Vatnebryn til Anleggsmaskinen.
– Jeg opplever ikke at det er spesielt mye rusproblematikk i anleggsbransjen, men denne bransjen tar fatt i det i langt større grad enn de fleste andre bransjer. I tillegg er OKAB utrolig dyktige. De brenner jo for dette, og for ungdommene! Jeg kjenner faktisk ikke til noen andre bransjer som har tilsvarende samlinger som dette. Her er det altså opplæringskontoret OKAB og arbeidsgiverorganisasjonen MEF som står bak. Det er imponerende, sier hun.
TYDELIG: Geir Aker, «fenriken» i TV-serien Kompani Lauritzen, messet om disiplin, mestring og utvikling, og ikke minst tydelighet. (Foto: Runar F. Daler).
Tydelig «fenrik»
Lærlingene fikk også se og høre TV-personligheten Leo Ajkic, sist sett som programleder for NRK-serien «Rus», holde et interessant og personlig innlegg om nettopp rus.
Geir Aker, «fenriken» i TV-serien Kompani Lauritzen, snakket på sin side om disiplin, mestring og utvikling, som sannsynligvis også var nyttig for lærlingene. Undertegnede fant hans betraktninger om utydelighet i språket spesielt artig.
– Alle sier «jeg tenker» og «jeg føler» for tiden. Tør vi ikke å si «jeg mener» eller «jeg synes» lenger? spurte han, før han med en rekke humoristiske eksempler viste hvorfor ingen egentlig ønsker slik utydelighet.
– Alle vet for eksempel at hvis noen sier «vi må ta en kaffe en dag», så betyr jo det egentlig «ha det bra, håper vi ikke ses igjen på lenge». Og en gang på 80- eller 90-tallet var det plutselig ikke greit å bruke ordet «problem» lenger. Nå skulle man heller si «utfordring». Det motsatte av problem er løsning, så alle vet jo at et problem kan løses. Men hva er det motsatte av utfordring? Det finnes jo ikke. Så hva skal man da gjøre med en utfordring? spurte han igjen til en lett humrende forsamling, som forhåpentligvis forlot salen litt klokere.