Landets første lærling i veidrift- og veivedlikeholdsfaget

– Det var OKAB som introduserte meg for faget; på skolen hørte jeg ikke om det. Det er artig å være den første, men det viktigste er at det er gøy. Det sier Bjarte Torget (18), Norges første lærling i det nye veidrift- og veivedlikeholdsfaget.

– Egentlig hadde jeg tenkt å bli maskinfører, men da jeg gikk Vg2 Anleggsteknikk på Os videregående skole fant jeg ganske raskt ut at det ikke var så gøy som jeg hadde trodd. Det ble litt kjedelig å sitte inne i maskinen hele tiden. Det var for lite variasjon, fortsetter den unge lærlingen, som begynte læretiden hos Løvaas Maskin i november i fjor.

– Jeg har også hatt en tomåneders prøveperiode i vei- og anleggsfaget i en annen bedrift, men det var heller ikke helt min greie, så jeg begynte rett på veidrift- og veivedlikeholdsfaget da jeg kom hit. Det var spennende å prøve et helt nytt fag, og jeg tenkte det kunne passe for meg, sier han.

Annonse

Fagprøve neste høst

Når Anleggsmaskinen møter lærlingen tidligere i vår, på jobb hos Løvaas Maskin en drøy mil nord for Bergen sentrum, er han ikke i tvil om at han har valgt riktig.

– Ja, det har vært kjempebra så langt. Det er veldig variert arbeid, og jeg har en ganske «fri» hverdag, hvor jeg får holde på med mye av det jeg selv har lyst til. Dette er en perfekt kombinasjon av mange ulike oppgaver og jeg får vært med på mye forskjellig. Ingen dager er like, sier han fornøyd.

– Akkurat i dag er jeg på driftspatrulje, som går ut på å kjøre rundt og sjekke at alt er i orden på og langs veien, og deretter gi avviksrapporter. Det kan dreie seg om skilting, veimerking, dårlig asfalt, rekkverk, håndmåking, salting og så videre. Jeg håper selvfølgelig å ta fagbrev i dette faget, og fagprøven blir vel i november 2023.

VARIERT: – Dette er en perfekt kombinasjon av mange ulike oppgaver og jeg får vært med på mye forskjellig. Ingen dager er like, sier lærling Bjarte Torget fornøyd. (Foto: Runar F. Daler)

Svært omfattende læreplan

Løvaas Maskin har rundt 100 medarbeidere og omsatte i fjor for nesten 200 millioner kroner. Bedriften har spesialisert seg på drift og vedlikehold, og ønsker det nye veidrift- og veivedlikeholdsfaget velkommen.

– Vi er jo en vedlikeholdsentreprenør. Akkurat nå har vi 18 driftskontrakter med ulike offentlige etater. Veidrift- og veivedlikeholdsfaget er noe vi i bransjen helt klart har savnet, og som vi har etterlyst lenge. Statens vegvesen har også vært en pådriver for det. Det er et meget bredt fagområde, med en rekke ulike oppgaver innen både sommer- og vintervedlikehold. Jeg vil påstå at læreplanen i dette nye faget er mye mer omfattende enn i de andre fagene innen anleggsteknikk, sier Arild Sundal. Han er HMS/KS- og opplæringsansvarlig hos Løvaas Maskin.

OMFATTENDE: Veidrift- og veivedlikeholdsfaget et meget bredt fagområde, med en rekke ulike oppgaver innen både sommer- og vintervedlikehold. Man må kjenne til alt fra skilting, veimerking og asfalt, til rekkverk, stikkrenner og kummer. Her er det en kum som inspiseres. (Foto: Runar F. Daler)

Praksiskandidater

– Veidrift- og veivedlikeholdsfaget er et utrolig viktig fag, og fagområdet vokser i kompleksitet hvert eneste år. Det er egentlig litt tilsvarende den gamle veivokterfunksjonen; altså en som har oppsyn med veier og utfører nødvendig vedlikeholdsarbeid. Denne personen skal blant annet kjøre inspeksjoner og kontrollere at veien tilfredsstiller alle kravene som stilles når det gjelder funksjonalitet og sikkerhet. Man skal kjenne til alt fra skilting, veimerking og asfalt, til rekkverk, stikkrenner og kummer, sier Sundal.

– For oss vil det være en stor fordel å få ansatte med fagbrev i dette faget. For nettopp det å bygge opp gode fagarbeidere er svært viktig for oss. Bjarte er den første lærlingen vi har i veidrift- og veivedlikeholdsfaget, men allerede fra høsten 2022 kommer også de første praksiskandidatene i faget. De må kunne dokumentere minimum fem års relevant erfaring. Vi har allerede 13 ansatte her i bedriften som er påmeldt. De tar teoretisk eksamen i juni, og dersom de består, kan de ta fagprøve i september i år. Noen av dem har ett eller flere fagbrev fra før, mens for andre blir dette det første.

Stadig større krav

– Vi registrerer at oppdragsgiverne våre – stat, veivesenet, fylker og kommuner – stiller stadig større krav til oss som leverandører, fortsetter Sundal.

– Kompetansen til våre medarbeidere må derfor hele tiden utvikles, innen både sommer- og vintervedlikehold. Kunnskap om miljø knyttet til alle fagområder blir stadig viktigere, og fokuset på en trygg og sikker gjennomføring av alle arbeidsoperasjoner er høyere enn noen gang. I tillegg endrer de klimatiske forholdene seg, og veivedlikehold er viktig og aktuelt i forbindelse med for eksempel flom og skred. I dag har de fleste av våre ansatte bakgrunn fra eller fagbrev i vei- og anleggsfaget eller anleggsmaskinførerfaget. I tiden som kommer vil nok de fleste komme fra det nye veidrift- og veivedlikeholdsfaget, sier Sundal, som selv har nesten 30 års erfaring med veidvedlikehold.

Han sitter i arbeidsgruppen som har jobbet med kompetansemålene og som skal lage undervisningsmateriale til det nye faget. Der sitter også Frode Andersen, Are Haukaas og Stein Egil Ødegård fra Maskinentreprenørenes Forbud (MEF) og Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).

VEIVOKTER: Når Anleggsmaskinen er på besøk er Bjarte Torget på driftspatrulje. Det går ut på å kjøre rundt og sjekke at alt er i orden på og langs veien, og deretter gi avviksrapporter. Omtrent som den gamle veivokteren. (Foto: Runar F. Daler)

Vaktmester for vei

– Det er viktig å få fram at det å drifte og vedlikeholde veier nå er et eget fag – og et viktig fag. Det er på en måte en vaktmester for vei; en som rykker ut og reparerer skader som oppstår. Det blir som å reparere et hus; av og til må man kle en vegg på nytt, bytte et rekkverk eller legge nytt gulv, sier Stein Egil Ødegård. Han er daglig leder for OKAB Buskerud, Vestfold og Telemark, og han har selv lang erfaring med drift og vedlikehold fra tidligere jobb i Statens vegvesen.

– Etter at ansvaret for fylkesveiene ble overført til fylkeskommunene, har mange funksjonskontrakter blitt litt mindre, og stadig flere entreprenører – også små og mellomstore – tar nå på seg slike jobber. Det har vært jobba i mange år med å opprette et fagbrev. Nå er det endelig på plass, noe som nok også vil øke statusen og forhåpentligvis rekrutteringen til faget. Jeg tror det er veldig viktig å få ungdom inn i faget, ettersom mange av dem som innehar denne kompetansen begynner å nærme seg pensjonsalder, sier han.