Stormen i november, som gikk spesielt hardt utover Sør-Aurdal kommune i Valdres, var startskuddet på en helt ny satsing for skogsentreprenøren Valdres Skog.
Ekstremværet den 19. november i fjor førte til enorme ødeleggelser. Bare i Sør-Aurdal kommune ble hele 300 000 m3 skog ødelagt. Nå pågår opprydningen for fullt, med drone som hjelpemiddel.
– Jeg har vært nysgjerrig på droner en stund, og tenkt at det kunne gi oss muligheter. Ødeleggelsene etter stormen i november var en god anledning til å prøve det. En drone burde jo kunne gi en enkel og god oversikt over vindfallet, forteller skogsoperatør Mikal Råheim i Valdres Skog. Han kjører både hogstmaskin og lassbærer til vanlig, men han er også primus motor for bedriftens satsing på droner.
Nøyaktig oversikt
– Det viste seg raskt at den fungerer meget godt, fortsetter Råheim og viser Anleggsmaskinens utsendte hvordan dronen fungerer. Mens vi står der ute og prater, hører vi en fjern durelyd som blir gradvis sterkere – nesten som lyden av en stor bie. Plutselig ser vi den – dronen – i rask nedstigning over oss. Råheim har programmert den til å fly tilbake fra fotooppdraget den har vært ute på, og den lander nærmest helt av seg selv. Når den er et par meter over bakken overtar han finstyringen og manøvrerer den lekende lett ned på asfalten ved siden av oss.
– Dronen tar mange bilder, med stor overlapping, og ved hjelp av et dataprogram får vi et såkalt ortofoto – et detaljert georeferert bilde. Dermed kan vi se nøyaktig hvor vindfallet er, måle arealet, estimere volum og vurdere hvor vi best kommer til med hogstmaskina og lassbæreren. Man får jo ikke den samme oversikten når man sitter inne i maskina, og det er for dyrt å sitte i maskinen og lure på hvor det er vindfall, forklarer han.
– Dette bidrar til mer effektiv drift i vindfallområdene, noe som er spesielt viktig nå, ettersom vi må få mest mulig av tømmeret ut av skogen før sommeren, for å unngå barkebilleangrep.
TIDKREVENDE: Opprydningen etter stormen er beregnet til å ta et helt år. (Foto: Runar F. Daler).
Pionér blant skogsentreprenører
– Hvordan ville dere gjort dette på «gamlemåten», uten drone?
– Da måtte vi tatt beina fatt. Det tar jo veldig mye tid å gå rundt til fots for å få den samme oversikten. Ikke er det så lett å komme fram over alt, heller. Det kan være vanskelig å orientere seg og det er svært ressurskrevende. Ved å bruke drone sparer vi rett og slett veldig mye tid, sier Råheim forøyd. Han kjenner ikke til andre skogsentreprenører som bruker drone på denne måten.
– Det er selvfølgelig mange gode dronefotografer rundt om i landet, og jeg vet at enkelte aktører i skogbruket, som for eksempel Skogbrand og Viken Skog, bruker drone, men så vidt meg bekjent er det ingen andre skogsentreprenører som gjør det foreløpig, sier han.
PIONÉR: Mikal Råheim og Valdres Skog har hatt god nytte av drone i forbindelse med opprydding etter stormen i november. Han ser for seg flere nyttige bruksområder fremover. Her er dronen i ferd med å gå inn for landing. (Foto: Runar F. Daler).
Enkel å bruke
– Kan du fortelle litt om selve dronen dere bruker?
– Dette er en drone av typen DJI Phantom 4 pro V2.0. Den er lett å styre, har en rekkevidde på over åtte kilometer og den har sensorer som gjør at den ikke flyr på ting. Dronen er svært enkel å bruke; jeg bare taster inn en kjørerute, med høyde og geografiske punkter, så sender jeg den opp og den flyr nærmest helt av seg selv. Den går fint i både varme og sterk kulde, men rått vær liker den ikke, som regn og tåke. Da kan man risikere å miste kontrollen over den, sier han.
– Dronen har et veldig godt kamera og bildene har så god oppløsning at man får god oversikt, samtidig som man ser bakken helt tydelig fra 100 meters høyde. Programvaren vi bruker heter Drone Deploy, som vi altså benytter til å lage ortofotografier. Det er også mulig å lage 3D-modeller med programmet, men det er ikke så interessant for oss foreløpig.
DETAJERT: Dronen tar mange bilder, med stor overlapping, og ved hjelp av et dataprogram lages såkalt ortofoto, som i dette tilfellet kan brukes til nøyaktig å se hvor vindfallet er, måle arealet, estimere volum og vurdere hvor man best kommer til med hogstmaskin og lassbærer. Bildene er tatt fra ca. 100-meters høyde. (Foto: Mikal Råheim).
Kommet for å bli
– Hvordan ser du for deg å bruke dronen framover, når opprydningen etter stormen er over?
– Nå er vi jo i startgropa med dette her, og driver fremdeles og lærer oss opp. Men jeg ser for meg at den kan være et godt planleggingsverktøy for kommende skogsdrifter, og samtidig et godt dokumenteringsverktøy for det som har blitt gjort – både for vår egen del og for skogeier, sier Råheim.
– Det er selvfølgelig relativt enkelt å få tak i oversiktsbilder av geografiske områder i dag, via nettet, men de vil jo aldri være helt oppdaterte, slik som dronebildene er. Ikke like detaljerte, heller. Ved hjelp av dronen kan vi, som sagt, enkelt og effektivt få oversikt over et område. Likevel erstatter den ikke helt det å inspisere området til fots. For å få den fulle og hele oversikt over alle slags forhold, bør man fremdeles gå ut i marka. Uansett er jeg overbevist om at dronen har kommet for å bli i skogbruket, avslutter han.