Isak Alvar Nilsson (19) bestemte seg tidlig for at han ville bli anleggsrørlegger. Nå er han en av landets første lærlinger i faget.
– Det er jo litt stas å være blant de aller første. Og det er gøy å endelig være i gang. Jeg begynte jo her hos Sartor & Drange AS som lærling i vei- og anleggsfaget, i påvente av at det skulle bli mulig å begynne på anleggsrørleggerfaget, forteller en strålende fornøyd lærling til Anleggsmaskinen.
Eneste fra skolen – første i regionen
Nilsson gikk Vg1 Teknologi- og industrifag på Sotra vgs. avdeling Bildøy og Vg2 Anleggsteknikk på Os vgs., før han begynte som lærling i vei- og anleggsfaget hos Sartor & Drange i fjor sommer. Først i februar i år begynte læretiden i det helt nye faget anleggsrørlegger.
Han var den eneste fra Os videregående som valgte seg ut anleggsrørleggerfaget, og han er den eneste lærlingen i faget hos Sartor & Drange foreløpig. Så vidt Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) kjenner til, er han faktisk den eneste i hele region Vest, og én av en knapp håndfull ungdommer i hele Norge, som er i gang med læretida i det etterlengtede faget.
– Det er en hverdag full av utfordringer, og det er alltid noe nytt å lære. Jeg trives med å være ute, bruke kroppen og bevege meg, sier lærling Isak Alvar Nilsson. (Foto: Runar F. Daler).
Praksiskandidater
– Vi har en lærling til her i firmaet som skal over på anleggsrørleggerfaget etter hvert, men han skal fullføre vei- og anleggsfaget først. I tillegg har vi åtte medarbeidere med over fem års relevant praksis som har meldt seg opp som praksiskandidater i faget. De skal ta teoretisk eksamen i juni og avlegge fagprøven til høsten, forteller Thomas Hammersland.
Han er anleggsleder og faglig leder i anleggsrørleggerfaget hos nylig fusjonerte Sartor & Drange, med hovedkontor på Straume vest for Bergen. Han har lang og bred erfaring med anleggsrørlegging, og er selv en av de fem praksiskandidatene. Hammersland er dessuten onkelen til lærling Nilsson. I samarbeid med OKAB skal han bistå, legge til rette og veilede underveis, slik at den blide lærlingen kan ta fagprøven sommeren 2023.
– Jeg har drevet med anleggsrørlegging siden 1998 og har sertifikat på absolutt alle typer rør. Jeg hadde ADK1-kurs fra før av, men tok det på nytt nå nylig. ADK er et minimumskrav og er kjekt å ha, men det gir kun grunnleggende opplæring, og man lærer ikke nødvendigvis å legge VA-rør med tilstrekkelig kvalitet, sier han. ADK står for anlegg, drift og kontroll, og den private ADK-sertifiseringsordningen ble etablert på slutten av 80-tallet.
I DE BESTE HENDER: Anleggsleder, faglig leder og onkel Thomas Hammersland har vært en stor inspirasjon og læremester for den unge lærlingen. De trives åpenbart godt sammen på jobb. (Foto: Runar F. Daler).
Dalende kunnskapsnivå
– Hva er fordelen med det nye anleggsrørleggerfaget?
– Det er et etterlengtet fag, som bransjen har jobbet for i mange år. Det har lenge vært relativt tynt med kunnskap om anleggsrørlegging her i landet, og jeg mener kunnskapen har hatt en dalende kurve de siste 15-20 årene. Mye av det som har foregått i VA-grøfta har vært gjort uten tilstrekkelig faglig tyngde. Skal disse anleggene ha en levetid på minimum 100 år, er man nødt til å ha tilstrekkelig god utdanning på feltet. Med det nye anleggsrørfaget får vi endelig den faglige tyngden som har manglet i bransjen, sier Hammersland.
– Vi kan nå med sikkerhet slå fast at de som får fagbrev i anleggsrørleggerfaget, vet hva de driver med. Da er man garantert et godt og trygt resultat. Jeg vegrer meg faktisk for å ringe etter folk for å få hjelp til anleggsrørlegging i dag. Man kan jo risikere å få folk som ikke har snøring på hva som befinner seg nede i grøfta, sier han.
SOM PLOMMEN I EGGET: Isak Alvar Nilsson trives med å være ute, bruke kroppen og bevege seg. – Det er en hverdag full av utfordringer, og det er alltid noe nytt å lære, sier han fornøyd. (Foto: Runar F. Daler).
Viktig for rekruttering
Daglig leder i Sartor & Drange, Arild Bøthun, er svært tilfreds med at det nye faget nå er på plass.
– Anleggsrørlegging er en naturlig del av vårt arbeidsområde, og det er flott at faget nå er opprettet. Det er både viktig og naturlig at dette fagområdet kommer inn under anleggsteknikk. Det at vi nå får et eget fagbrev, vil gi en anerkjennelse og en status til dette yrket, noe jeg tror også vil være viktig for rekrutteringen til bransjen, sier han.
– Når man får reindyrka anleggsrørleggerfaget, vil også kvaliteten på utførelsen heves. Dette er i tillegg et område med mange grensesnitt, hvor det har vært litt opp til hver enkelt kommune hva man får lov til å utføre med ADK1-kurs. Med det nye faget får man klargjort kompetansekrav og ansvarsforhold for rørlegging i grøfta. Vi vet det er et enormt vedlikeholdsetterslep på VA over hele landet, og det vil være stort behov for anleggsrørleggere i uoverskuelig fremtid. Ikke bare skal de utføre løpende vedlikehold, men de skal også ta igjen etterslepet. Det er enormt mye som skal gjøres.
Isak Alvar Nilsson var den eneste fra Os videregående som valgte seg ut anleggsrørleggerfaget. Han er den eneste lærlingen i faget hos Sartor Drange foreløpig. Og han stortrives. (Foto: Runar F. Daler).
Ikke angra ett sekund
En av dem som snart kan utføre de fleste anleggsrørleggerjobber er altså Isak Alvar Nilsson.
– Da jeg var yngre hadde jeg faktisk en plan om å bli bilmekaniker, men Thomas Hammersland inspirerte meg til å begynne med dette i stedet, forteller Nilsson, som ikke har angret et sekund på yrkesvalget.
– Det er en hverdag full av utfordringer, og det er alltid noe nytt å lære. Jeg trives med å være ute, bruke kroppen og bevege meg. Vi må være ute i all slags vær, og det er selvfølgelig både gode og mindre gode dager. Av og til er det surt, kaldt og jævlig, og jeg kan være trøtt og sliten, men likevel er det stort sett veldig kjekt. Når jeg i tillegg mestrer oppgavene og får god veiledning, så er det kjempegøy. Jeg har i hvert fall ikke angra ett sekund på at jeg ikke ble bilmekaniker. Dette er mye morsommere, avslutter han fornøyd.