Markus Nysæter Aursand (21) er lærling i asfaltfaget og har det som plommen i egget. Men hvorfor er det så få som ham?
Bedrifter sliter med å få tak i ungdom som vil utdanne seg til å bli asfaltarbeidere. Anleggslinjene på videregående skoler landet over opplever stor pågang av søkere, men kun et fåtall har pekt seg ut fagbrev i asfaltfaget som mål.
Savner lukta av asfalt
– Dette er jo Norges beste kontorplass, stråler lærling Markus Nysæter Aursand, der han sitter i asfaltutleggeren. Riktignok kun for fotografen denne gang, ettersom asfaltutleggerne fremdeles står i vinteropplag på rad og rekke utenfor Veidekkes verksted like nord for Hamar. I sommerhalvåret derimot, går de for fullt store deler av døgnet. Lærling Aursand gleder seg allerede.
– Jeg begynner faktisk å savne asfaltlukta nå på vinterstid. Jeg ser fram til å komme i gang igjen snart, smiler han.
Variert jobb – godt miljø
– Hva er det du liker så godt med å jobbe med asfaltfaget?
– Jeg hadde ikke lyst til å sitte pal i en maskin hele dagen, men heller gjøre noe mer fysisk og være ute. Derfor tenkte jeg at asfaltfaget kanskje ville passe meg, sier han. Det har det definitivt gjort.
– Det er et veldig godt og sammensveisa arbeidsmiljø her. Vi har det skikkelig trivelig når vi er ute og jobber. Det er også en svært variert jobb; ingen dager er like. Vi er aldri på samme sted over lang tid, men flytter oss mye rundt. Én dag legger vi asfalt på vei, mens vi neste dag håndlegger der vi ikke kommer til med maskinene. Da jeg gikk på Vg2 Anleggsteknikk hadde jeg en praksisperiode i en annen bedrift, hvor jeg drev mest med anleggsrørlegging. Det falt for så vidt i smak det også, ettersom jeg heller ikke da måtte sitte inne i en maskin hele tida. Men asfaltfaget er enda mye bedre, smiler Aursand, som har vært lærling i asfaltfaget hos Veidekke siden august 2020. Han skal ta fagprøven på seinsommeren i år.
I SITT ESS: – Dette er jo Norges beste kontorplass, stråler lærling Markus Nysæter Aursand, der han sitter i asfaltutleggeren. (Foto: Runar F. Daler).
Vil gjerne ha flere lærlinger
Kjell Arne Jølstadengen er anleggsleder i Veidekke Infrastruktur Asfalt, og faglig leder for Markus Nysæter Aursand. Han er strålende fornøyd med lærlingen sin, men skulle gjerne hatt flere.
– Veidekke Infrastruktur Asfalt er Norges største på asfalt, med totalt 733 ansatte. Her i Innlandet har vi ca. 95 ansatte i «asfalten», fordelt på funksjonærer og asfaltarbeidere, men Markus er vår eneste lærling. Vi kunne gjerne tenkt oss mellom tre og seks lærlinger til i løpet av 2022, men det kommer vi garantert ikke til å klare. Kanskje får vi én, eller i beste fall to, sier Jølstadengen.
– Det har alltid vært vanskelig å rekruttere lærlinger til asfaltfaget. I hvert fall siden jeg begynte her i 2011. De fleste asfaltarbeiderne våre kommer fra andre fagområder eller yrker, for eksempel de som har kjørt maskin en del år og blitt lei av det. Noen av dem ender opp med å ta fagbrev i asfaltfaget som privatist, etter at de har fem års relevant erfaring. Men da blir man jo ikke lærling.
Skrikende behov
– Hva er fordelene med å få inn lærlinger?
– Jeg tror man på den måten får mer forståelse for de fleksible arbeidsoppgavene yrket innebærer. De som kommer inn senere i yrkeslivet har gjerne sett seg ut noe de helst vil gjøre; for eksempel bare sitte i en asfaltutlegger eller bare kjøre vals. Som lærling skal man få opplæring i alle arbeidsoppgaver, og da blir man gjerne mer fleksibel, sier Jølstadengen.
– I tillegg vil vi jo gjerne være med å forme dem fra begynnelsen av. Slik som Markus, her. Han kommer til å bli en kjempedyktig asfaltarbeider. Og det skrikes jo etter folk med den kompetansen han nå opparbeider seg.
VIL HA FLERE: Kjell Arne Jølstadengen i Veidekke Infrastruktur Asfalt vil gjerne ha flere lærlinger i asfaltfaget, men det er ikke lett. Foreløpig er Markus den eneste. (Foto: Runar F. Daler).
Hva med vinteren?
– Asfaltyrket er et typisk sesongarbeid her i Norge. Hva gjør asfaltarbeiderne om vinteren?
– De siste åra har vi holdt på med asfaltering helt til desember, og så er det vanligvis fullt kjør igjen rett etter påske. Men det avhenger selvsagt av været. Vi prøver uansett å tilby alle en jobb også om vinteren. Det kan være brøyting, men også andre ting, sier Jølstadengen.
– Jeg har jobbet på verkstedet nå i vinter, med vedlikehold av maskiner. Vi reparerer og kontrollerer maskinene før de skal tas i bruk igjen. I tillegg utfører vi vedlikehold i asfaltfabrikken. Jeg trives veldig godt med å skru, så det passer meg veldig bra, forteller lærling Aursand.
– Vi har også en asfaltoverenskomst som gjør at man kan spare opp timer – i en såkalt timebank – som man da kan ta ut igjen i avspasering på vinteren, fortsetter Jølstadengen.
– Det jobbes normalt 44-timers uker i sommerhalvåret, og i perioder hele 48 timer. I tillegg er det en del nattarbeid. Mange synes da det er deilig med litt fri på vinteren. Det er også enkelte som velger å tilbringe et par-tre måneder i varmere strøk.
«Dette er jo Norges beste kontorplass!»
Ensidig fokus
– Hva må gjøres for å få flere lærlinger i asfaltfaget, tror du?
– Jeg vet ærlig talt ikke. Det er heller ikke bare i asfaltfaget det er vanskelig. Mange av de entreprenørene vi jobber med sliter også med å få tak i grunnarbeidere. Fokuset der ute er først og fremst på maskinkjøring, mens det som krever litt mer fysisk arbeid virker ikke å appellere like mye, sier anleggslederen.
– Det er lite fokus på asfaltfaget på skolen også, sier Markus Nysæter Aursand.
– Da jeg gikk på anleggsteknikk på Solør videregående var det veldig lite snakk om asfaltfaget. Det var vel bare én eller to sider i læreboka om asfalt, og man kunne heller ikke velge asfalt som fordypningsfag. De hadde riktignok en asfaltutlegger på skolen, men den ble bare brukt til å legge ut litt singel og grus. Mitt inntrykk da jeg gikk der var at nesten alle ville bli maskinførere, mens noen få ville gå fjell- og bergverksfaget. Fokuset fra skolens side var stort sett på anleggsmaskinførerfaget, sier han.
Markus Nysæter Aursand har vært lærling i asfaltfaget hos Veidekke siden august 2020. Han skal ta fagprøven på seinsommeren i år. (Foto: Runar F. Daler)
Mange muligheter i arbeidslivet
– Vi kan sikkert bli flinkere til å fronte og framsnakke asfaltfaget, sier Nina Søndmør i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB). Veidekke Infrastruktur Asfalt i Innlandet har valgt å bruke OKAB som opplæringskontor, og Søndmør har dermed oppfølgingsansvar for asfaltlærling Aursand.
– Når vi i OKAB er ute på skolebesøk og utdanningsmesser, snakker vi med elevene om alle de ulike anleggsfagene – også asfaltfaget. Med maskinførerbevis «i lomma», og kanskje også et fagbrev nummer to, åpner det seg mange muligheter i arbeidslivet. Spesielt hvis man ønsker å jobbe allsidig, som mange asfaltarbeidere gjør, sier hun.
– OKAB Øst har i dag tre asfaltlærlinger som vi følger opp, men vi ønsker oss flere. Både for å skape et større miljø blant asfaltlærlingene i OKAB og fordi det etterspørres i bransjen. Vi har et solid opplegg rundt oppfølging av lærlinger, noe asfaltlærlingene vil kunne dra god nytte av.
Aldri fått tak i en asfaltlærling
Hadeland Maskindrift har holdt på med asfalt i mange år, og daglig leder Ola Gunnar Kjos bekrefter at asfaltlærlinger er mangelvare.
– Vi har faktisk aldri hatt en eneste lærling i asfaltfaget. Nå er jo ikke vi Veidekke i størrelse, men vi er ca. 100 ansatte og rundt 20 som jobber med asfalt. Den eneste måten vi klarer å skaffe kompetanse innenfor asfaltfaget på, er å ta dem inn fra andre yrker og fagfelt og lære dem opp selv. Mange kommer fra anlegg og går over til asfalt, forteller han.
– Det stilles ofte krav om lærlinger og fagbrev i anbud, og dermed er det jo ekstra viktig å få inn lærlinger. I tillegg er det selvfølgelig en fordel med lærlinger, for de har gjerne en interesse for faget i utgangspunktet. Men å finne lærlinger, det er verre, sier han oppgitt.
Vil gjerne promotere faget på skoler
Daglig leder Kjos har heller ikke noe opplagt svar på hva som kan gjøres for å få inn flere asfaltlærlinger.
– Vi har lærlinger i både anleggsmaskinførerfaget og anleggsgartnerfaget, men i asfaltfaget er de ikke å oppdrive. Vi har egentlig tre ulike bolker med arbeid i løpet av året – asfaltering, vintervedlikehold og vårrengjøring – og historisk sett har vi alltid hatt jobb til alle asfaltarbeiderne også om vinteren. Vi legger også en del asfalt på vinteren, hvis temperaturen tillater det, forteller han.
– Jeg skulle gjerne visst hva vi kunne gjøre for å få inn flere asfaltlærlinger. Det er jo en viktig jobb og et prestisjefag! Kanskje burde det vært promotert litt bedre ute på skolene. Vi reiser gjerne ut og snakker med elever om asfaltfaget dersom det kan medvirke til at flere får opp øynene for faget.
Skolen tar imot bedrifter
Både Veidekke Industri distrikt Innlandet og Hadeland Maskindrift henter de fleste av sine lærlinger fra Solør videregående skole, avdeling Våler. Avdelingsleder for bygg- og anleggsteknikk ved skolen, Reidar Flermoen, legger ikke skjul på at enkelte fag er mer populære enn andre. Han kjenner ikke til noen på Vg2 ved skolen i dag som har planer om å velge asfaltfaget.
– Vg2 Anleggsteknikk ved skolen rekrutterer til åtte forskjellige fag, og asfalt er ett av dem. Vi prøver å fronte og vise fram alle disse åtte fagene, men vi må først og fremst fokusere på å gi elevene gode grunnkunnskaper. Vi klarer jo ikke å spesialisere dem i alle åtte fagene, sier han.
– To av lærerne våre har faktisk bakgrunn fra asfaltfaget. Vi har også lærere med bakgrunn fra vei- og anleggsfaget og fjell- og bergverksfaget, men de fleste kommer nok fra anleggsmaskinførerfaget. Det hender vi har besøk fra OKAB eller enkelte entreprenører som vil markedsføre ulike fag, noe vi er svært positive til. Litt av samfunnsoppdraget vårt er jo å bidra til at elevene kommer seg ut og får en læreplass de ønsker. Vi tar gjerne imot henvendelser fra bedrifter som ønsker å komme hit og promotere asfaltfaget, avslutter Flermoen.